Meny
Matproduksjon må bli et attraktivt yrke for vanlig dyktige ungdommer

Matproduksjon må bli et attraktivt yrke for vanlig dyktige ungdommer

Det er krig i Europas kornkammer Ukraina. Norge har Europas dårligste jordbruksmatberedskap (FNs organisasjon for matsikkerhet og ernæring, FAO). Torsken vår er viktig, men brød og mjølk er viktigst. Våre erfaringer fra krig i Europa er rasjoneringskort for jordbruksmat. Vi får inderlig håpe at krigen begrenses og at det raskt erklæres våpenhvile.

Publisert: 18.03.2022 #Buskerud

- av Per Olaf Lundteigen, Senterpartiet, stortingsrepresentant fra Buskerud

Vanlig handel er allerede ødelagt med gjensidige sanksjoner. Putis angrep på Ukraina har forandret Europa. Kritisk viktige handelsvarer som naturgass, kunstgjødsel og hvete vil bli knapphetsvarer, og prisene blir ekstremt høge. Prisøkningene vi har opplevd hittil kan bare være en start.

Kunstgjødsel og hvete trengs for å fø verdens befolkning på åtte milliarder mennesker. Nord-Afrika og Midtøsten kan bli hardt råka med matmangel. Klimaendringer forsterker problemene. Den arabiske våren starta med høye matpriser og endte i blodige konflikter. Det er alvor nå!

Økonomiministeren Mika Lintilä i Finland uttalte lørdag 12. mars: «Matprisene vil øke. Hvis 11 % av folks inntekt nå går til mat, vil det øke til mer enn 20 %.» (YLE News 12.3.22). Finland har langt bedre jordbruksmatvareberedskap enn Norge. Men deres handel med Russland er sikkert mer omfattende.

Fram til 1996 hadde vi ett års beredskapslager for korn. Det var på 1 milliard kilo. I dag har vi bare forretningsmessig lager. Samtidig er vi blitt mer avhengig av import som følge av redusert norsk produksjon og økt forbruk av korn til husdyra. Kornarealet er redusert med 500.000 dekar de siste 20 år. Antall gårdsbruk med korn er redusert fra om lag 21.000 til 10.000 i samme tidsperiode. Kraftfôrforbruket til våre husdyr er økt med 450 millioner kilo, tilsvarende én million dekar ved ei avling på 450 kg/dekar. Andelen norskprodusert protein i kraftfôret er redusert fra 37 % til 6 % som følge av bl.a. høyere melkeytelse for ku.

Sjølforsyningsgraden for norsk jordbruksmat er under 40 %. Det skremmer fagfolk. Stortingsflertallet i forrige periode med Høyre i spissen var ikke bekymra. Temaet blei debattert i Stortinget 16.12.19. Forslaget fra Senterpartiet ba regjeringen arbeide for at sjølforsyningsgraden korrigert for import av fôr for norske jordbruksmatvarer skulle økes til minst 50 % innen utløpet av 2026. En samla opposisjon, Ap, Sp, SV, MDG og Rødt, stemte for forslaget.

Forslaget er fulgt opp i Hurdalserklæringa til Ap/Sp. Knapt noen formulering i Hurdalserklæringa er nå viktigere for det norske folk. Dette er samfunnsoppdraget for norsk jordbruk. Hovedbegrunnelsen for jordbrukspolitikken er matvareberedskap.

Vi har aldri hatt overproduksjon av mat fra norske jordbruksarealer. Derimot har vi hatt overimport av fôr til husdyra våre (billig korn/soya fra Ukraina/Brasil). Norge må gjøre seg mer uavhengig av slik kornimport (hvete, bygg, havre, soya, raps). Vi må nok en gang få samling om felles sak, kornsaken. Denne regjeringa må bygge jordbruket på plogfjøl og ikke på skipskjøl!

Vi må altså investere i jord. Sette i stand all den ubrukte jorda i Nord-Norge. Stoppe nedbygginga av matjord. Vassjuk jord må grøftes. Jorda må kalkes. Fruktbarheten må bedres slik at vi trenger mindre kunstgjødsel. Det er ei investering for å holde matpriser nede ved at vi kan importere mindre.

Kraftfôrprisen i husdyrproduksjonen vil bli høyere når kornet må betales bedre. Det er sjølsagt feil med stor nedskrivning av kraftfôrprisen over statsbudsjettet. Distriktsjordbruket må kompenseres gjennom økte husdyrtillegg. Husk det er kraftfôrprisen som bestemmer verdien av graset. Høy kraftfôrpris gir høy verdi av graset. Arbeidet på jorda blir derved attraktivt. Når Norge i dag gror igjen og matvareberedskapen er blitt svekka hvert år, er det også fordi det ikke lønner seg å dyrke gras i mange kommuner.

Matproduksjon må bli et attraktivt yrke for vanlig dyktige ungdommer. Arbeidsbetalinga var 287.100 kroner/årsverk for gårdbrukere (Driftsgranskningene 2020, Norsk Institutt for bioøkonomi, NIBIO). Allmenngjort tariffavtale for lønnsmottakere i jordbruket er dårligst blant alle yrker og eksempelvis mer enn 60 kr/time dårligere enn i bygg og anlegg.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har beregna årslønn for industriarbeidere i 2021 til 524.500 kroner. Vi har altså et enormt inntektsgap. Dette skal tettes ifølge regjeringa sin Hurdalserklæring. Det må investeres i jord og fagfolk. Dette vil kreve økte bevilgninger over statsbudsjettet og høyere priser på norske jordbruksvarer. Vi må forbedre importvernet innenfor WTO-avtalen. Dette gir en billig forsikring for norske forbrukere. Det gir også rettferdighet mellom produksjonsarbeidere i jordbruk og industri.

Krigen i Ukraina viser alvoret ved svak norsk matvareberedskap. Nå må det handles fra regjeringa!

Relaterte personer

Per Olaf Lundteigen

Stortingsrepresentant (Buskerud)
• 1. nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen

Rådgiver:
Bjørn Nesse Hunderi
976 05 910 [email protected]
Telefon: 233 13 427 Les mer