Meny

Minneord Johan J. Jakobsen

Sist endret: 27.09.2020

Det var ikke bare et stort kapittel i Senterpartiets historie som ble lukket da Johan J. Jakobsen sovnet stille inn den 30.juni, 81 år gammel. Med hans bortgang mistet Norge en av 80-og 90-tallets mest innflytelsesrike politikere. Vi som fikk oppleve humøret, lunheten og rausheten hans, kjenner på et stort savn.

Johan J. Jakobsen rommet så mye, både som politiker og menneske. Året var 1962 da han meldte seg inn i Senterpartiet. Den nyutdannede sivilagronomen på 25 var nygift, og skulle kombinere jobben som bestyrer på Felleskjøpet i Namsos med å være gårdbruker på hjemgården Lønset i Nord-Trøndelag. Ifølge ham selv var den politiske interessen heller laber, men medlem i Senterpartiet ble han. Først da Johan fulgte stortingsdebattene om Kings Bay-saken på tv ble den politiske gnisten tent. Med det skulle livet hans ta en ny kurs.

Høsten 1973 ble Johan for første gang innvalgt på Stortinget. På nord-trøndelagsbenken ble han sittende en mannsalder, fram til 2001. Fra 1979 til 1991 var han også Senterpartiets leder. I løpet av disse årene viste han seg gang på gang som en lagspiller og en samarbeidets mann. Han var arkitekten bak mange av kompromissene som ble gjort på 80- og 90-tallet. Han tok initiativ til at Senterpartiet og Krf gikk inn i regjering med Høyre i 1983, og ble samferdselsminister i denne regjeringen. Da Jan P Syse dannet samarbeidsregjering etter valget i 1989 ble Johan kommunalminister.

Johan J. Jakobsen var opptatt av politiske resultat og løsninger. Som sentrumspolitiker forholdt han seg både til høyre og venstre i politikken og hadde det som skulle til for å finne løsninger begge veier. Det var ikke uten grunn at Johan var opptatt av konkrete resultater, samtidig som han så de lange linjene. Kanskje kan denne egenskapen forklares med bagasjen han hadde med seg fra oppveksten på hjemgården i Nord-Trøndelag. I sin egen bok, «Mot strømmen», skrev han:

På Lønset fikk vi forvalteransvaret inn med morsmelka: vi forstod tidlig at begrensede ressurser måtte utnyttes med forsiktighet og under et langsiktig perspektiv.

For ham var Senterpartiet en bevegelse, han var opptatt av å ta hele landet i bruk. Som partileder stabiliserte og manøvrerte han Senterpartiet i en krevende periode på 80-tallet, samtidig som han bidro til å legge grunnlaget for framgangen midt på 90-tallet.

Politiske motstandere fra alle leire hadde respekt for Johan J. Jakobsen. Han spredte glede og latter. Han var til å stole på. Det gjorde at han også var så viktig innad i partiet i store og vanskelige saker. Han så fordelene i å inkludere folk med ulikt ståsted i vanskelige avgjørelser. Det kom blant annet til syne under regjeringsforhandlingene med Høyre og Krf i 1989. Enkelte reagerte på at generalsekretær John Dale var med i delegasjonen. Dale var skeptisk til Høyre. Men det gjorde at andre, som også var skeptiske til regjeringssamarbeidet, ble beroliget. Ergo visste Johan at han hadde hele bredden i partiet med seg i forhandlingene. To år senere overlot han partilederstolen til Anne Enger. I EU-kampen spilte Johan likefull en avgjørende rolle til at Norge sa nei til EU. 

Vi er mange som skylder Johan J. Jakobsen en stor takk. For at han inkluderte alle og ga mennesker rundt seg sjansen til å lære. For at han inspirerte og var raus. For at han var en lojal støttespiller for andre i partiet. Johan hadde føttene godt plantet i den trønderske jorda selv om han satt i mektige statsrådstoler i hovedstaden. Han så alle, enten de het Gro eller Kåre, var gårdbruker eller om det var ei fem år gammel jente som ville leke på gulvet.

På vegne av hele Senterpartiet takker vi Johan J. Jakobsen for den livslange oppgaven han tok på seg i partiet, for all innsats han la ned. Vi er fylt av vemod over Johans bortgang og han vil bli djupt savnet. 

Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad

Denne artikkelen ble først publisert 12.07.2018