Dieselbilen holder stand på bygda, skriver Nationen i romjula. Mens bare fire av hundre Oslo-folk sier de vil kjøpe dieselbil, er det det foretrukne valget for oss som bor i grisgrendte strøk, skriver Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Sp.
- av Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Sp
Dieselbilen holder stand på bygda, skriver Nationen i romjula. Mens bare fire av hundre Oslo-folk sier de vil kjøpe dieselbil, er det det foretrukne valget for oss som bor i grisgrendte strøk. Og det kan ikke overraske noen; mange av oss trenger store biler med firehjulstrekk og høy klaring. Da er det ikke mange folkebiler å velge mellom hvis man skal velge fossilfritt.
Men Stortinget har bestemt at alle nye personbiler i Norge etter 2025 skal være nullutslippsbiler. Innen 2030 skal Norge halvere utslippene fra transportsektoren. Personbiler står for to tredeler av utslippene fra transport på vei i Norge. Bilparken må skiftes ut på sikt. Vi ligger godt an i byene. Men uten en offensiv politikk for bygda, risikerer vi at Distrikts-Norge blir de store taperne i framtida. Bilistene på bygda må ikke låses fast i gammeldags fossil teknologi.
Antall registrerte elbiler i Norge økte med 41 prosent fra 2016 til 2017. Flest av dem kom i Akershus, Oslo og Hordaland, bare 135 nye elbiler ble solgt til Finnmark. Ikke så overraskende; det kreves en viss infrastruktur for lading for at elbilen skal fungere som praktisk fremkomstmiddel for hvermannsen.
Problemet er at Distrikts-Norge aldri vil få en slik infrastruktur utenfor hovedferdselsårene med mindre det offentlige tar ansvar der markedet ikke ordner opp på egen hånd. Det viktigste er å sikre ladeinfrastruktur i hele landet. Dette er et samfunnsansvar, og helt nødvendig for å oppnå målet om en utslippsfri transportsektor. Hvis elbilene skal bli en erstatning for, og ikke bare et supplement til fossilbiler, er det tilgang til hurtiglading som gjelder.
Et annet problem er hvem som har det helhetlige ansvaret for å tilrettelegge for denne infrastrukturen. Enova har ansvaret for utbygging langs hovedfartsårene. De har økonomiske muskler til å bidra med investeringsstøtte, men måtte i forfjor avlyse tilskuddsrunden til utbygging i nord fordi ingen kunne ta det økonomiske driftsansvaret for et så begrenset marked. En slik modell funker ikke – det offentlige må ta større ansvar for å få infrastruktur på plass der markedet ikke fungerer.
Senterpartiet mener at Enova bør få ansvar for den helhetlige utbyggingen, og gi dem verktøyene de trenger til å gjøre en jobb for hele landet. Regjeringens visjoner for slik infrastruktur i Nasjonal Transportplan var dessverre null og niks.
Norge har så langt vært et foregangsland i utbredelsen av elektriske personbiler. Men den neste generasjonen biler må fungere på langtur, og utenfor sentrale strøk. Da trenger vi en politikk for fossilfrie biler på bygda. Halvparten av bilene som selges i Norge i dag er enten SUV’er, store stasjonsvogner eller personbiler.
Vi må ha fossilfrie biler som dekker folks behov; med plass til hele familien, mye bagasje, hundebur eller verktøy. Det kommer mange nye elbil-modeller på markedet i 2019. Politikken må stimulere denne omstillingen slik at den dekker hele landet. Senterpartiet har programfestet at kjøpsfordelene for elbiler skal videreføres, men at man kan ha en gradvis utfasing av bruksfordelene for nullutslippsbilene fram mot 2030.
Ikke alle kan investere i en ny bil. Avgiftssystemet må utformes på en måte som ikke rammer sosialt eller geografisk urettferdig. Men hvis Stortingets ambisjon om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslipp har vi dårlig tid hvis vi skal unngå at bygda blir sittende igjen med utdatert teknologi.