Gå til hovedinnhold

På tide å snu om Viken

Viken er et av de rareste resultatene av Frp og Høyres felles regjeringsprosjekt. Sammenslåingen av Østfold, Akershus og Buskerud var en reform som nesten ingen ville ha, og som heller ingen vil forsvare. Regjeringen og Frp må nå innrømme at hele konstruksjonen er håpløs og oppløse gigantfylket. 

Viken skaper langt flere og større problemer enn det løser. Både Buskerud, Østfold og Akershus var fylker som fungerte godt og hadde en historisk forankring. I festtalene fra regjeringen har det blitt snakket om at Viken er en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Hemsedal og Halden er ikke i samme arbeidsmarkedsregion, og mulighetene og utfordringene til øy-kommunen Hvaler, som grenser mot Strømstad, og til Hol kommune, som grenser til Ulvik i Hardanger, er svært forskjellige. Gjennom fylkesinndelingen vi hadde fram til 1. januar, var vi i langt større grad sikret at alle lokalsamfunnene i de tre fylkene ble hørt. Det bor flere i alle de tre «Viken-fylkene» hver for seg, enn det bor i Møre og Romsdal. At regjeringen hevder at fylkene er for små til å kunne overleve som egne fylker, viser hvordan regjeringen har funnet på begrunnelser for Viken etter hvert som motstanden mot gigantfylket har blitt større.

Gode reformer bør være gjennomtenkte og kunnskapsbaserte, ikke hastet gjennom og tilfeldige. For store varige endringer har vi tradisjon for å bruke folkeavstemninger i Norge. Dette har gitt en nødvendig debatt om store endringer som skal bli stående lengre enn én valgperiode. Selv med massiv motstand fra regjeringen, avholdt Finnmark folkeavstemning om sitt fylkes framtid. Resultatet var så tydelig at regjeringen ikke kunne misforstå det, og ikke burde ignorere det: 87 % ville bevare sitt opprinnelige fylke. Jeg er overbevist om at en folkeavstemning om Viken ville vist samme motstand.

Ingenting tyder på at regionreformen vil gi bedre offentlige tjenestetilbud. Tvert imot. Når større deler av befolkningen får lengre vei til makta, tar det ikke lang tid før de samme folkene opplever at hjemplassen deres nedprioriteres. Dette gir seg raskt utslag i at skoler blir lagt ned eller trues med nedleggelse, at veier nær dem nedprioriteres, eller at penger som støttet opp om det lokale kulturtilbudet forsvinner. Dette er en klar sammenheng i politikken – sentralisering av makt fører til sentralisering av folk og tjenester. Heldigvis fikk Senterpartiet satt ned foten for forslaget om å bruke nesten 1 milliard kroner på et nytt gigantisk fylkeshus i Bærum! Vi vil heller bruke pengene på bedre skoler, mer bredbånd og tryggere veier nær folk.

Reformer skal ikke være et mål i seg selv, men et middel for å gjøre livene til folk bedre. Gigantfylket Viken vil føre til økt byråkrati og sentralisering. Uroen over gigantfylket kommer ikke til å gå over. Både regjeringen og stortingsflertallet må nå legge alle mulige krumspring til side.  Vi i Senterpartiet vil ikke gi oss i kampen mot Viken, jeg håper de partiene som tvang dette gjennom  ser at det i denne saken ikke er noen skam å snu.