I disse dager tropper mange spente førsteklassinger opp for sin første skoledag. Overgangen til skolegang er stor for mange elever. I dag er det fem- og seksåringer som starter i førsteklasse, slik har det vært siden seksårsreformen ble innført i 1997.

Senterpartiet har lenge ment at denne reformen må evalueres. Hvilke konsekvenser har tidligere skolestart og mindre lek og fysisk aktivitet for fem- og seksåringene hatt å si for norske barn og unge?

Kronglete vei til evaluering

I 2018 fikk Senterpartiet flertall i Stortinget for en evaluering. Bakgrunnen for å løfte saka nå var bekymringene fra forskere innen pedagogikk og medisin, lærere og foreldre for hvordan de yngste elevene har det på skolen etter at alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år.

Siden Stortinget vedtok å igangsette en evaluering i 2018 har det ikke skjedd noen ting. Regjeringen har først nå satt bort ansvaret for utredningen til Oslo Met som har fått tre år på å fullføre oppgaven. 5 år etter at Stortinget vedtok evaluering vil vi altså endelig få svar på hvordan endringen som skjedde 26 år tidligere påvirker norske barn og ungdom.

Det har tatt for lang tid å igangsette dette arbeidet. Det er et stort og viktig spørsmål med store konsekvenser for barn i hele landet. Hvert år starter ca. 60 000 barn i første klasse i Norge. Fra Stortinget vedtok evaluering til den er ferdigstilt går det fem år. Det vil si at 300 000 nye førsteklassinger har begynt på skolen siden vi ba om en evaluering til vi får svar. Det er ikke godt nok, hvert år teller for disse barna!

Lære gjennom lek

Det ekstra første skoleåret man la til i 1997 skulle gi rom for mye lek og tid utenfor klasserommet. Det skulle være en glidende og myk overgang til den skoledagen som ventet i andre klasse. Slik har det dessverre ikke blitt. Det er bekymringsverdig at også førsteklasse har blitt en arena for stillesitting og frustrasjon for mange fem- og seksåringer. Unger i denne alderen burde lære mest mulig gjennom lek og aktivitet.

Nå innføres det nye læreplaner denne høsten som tar innover seg mange av bekymringene vi har hatt sia seksåringene begynte på skolen, men det gjenstår enda noen år før vi kan diskutere hvordan denne fundamentale endringen slo ut for ungene. Hva har egentlig skjedd for de yngste barna i skolen siden 1997?

Må komme elevene til gode

Senterpartiet mener evalueringen, når den endelig kommer, særlig må legge vekt på hvordan funnene kan komme lærere og elever til gode. Vi må huske på hva som er naturlig og riktig for barn, og la det legge føringene for skolehverdagen. Det er dette som er elevenes premiss. Det er synd evalueringen av seksårsreformen ikke er klar til skolestart, for det er det tusenvis av barn som er!