Et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv. Senterpartiets ideologi er bygd på økonomisk, sosial og kulturell jamstilling mellom ulike yrkesgrupper. Alle med full jobb i Norge og på norsk sokkel skal ha inntekt til å leve av i høgkostlandet Norge. Senterpartiet arbeider for større og sterkere deltagelse i fagorganisasjoner samt for å styrke trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Vi arbeider for å redusere forskjeller i arbeidsinntekt.
Ved Norges tilslutning til EØS-avtalen med virkning fra 1/1 1994 gikk vi fra å ha et felles nordisk arbeidsmarked til et EØS-arbeidsmarked som i dag har 31 medlemsland. I disse landene er lønns- og arbeidsvilkår svært ulike og arbeidsmarkedene har historisk blitt regulert på svært forskjellige måter. I dag er det over 17 millioner personer som bor og arbeider i et annet EU/EØS-land enn i sitt hjemland. Fri arbeidsinnvandring rammer stadig flere fagområder med press nedover på lønns- og arbeidsvilkår i Norge.
Det er økende sosial og politisk uro i mange EU-land, herunder Frankrike og Tyskland. Partier som historisk er bygd på folkevalgt styring av arbeidsmarkedet, men som samtidig støtter EUs frie flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft og en stadig sterkere EU-overstyring av nasjonale beslutninger, blir meget hardt ramma gjennom sviktende oppslutning.
Før EØS-avtalen ble vedtatt hevdet daværende statsminister Gro Harlem Brundtland at avtalen ikke kom til å påvirke norske arbeidsrettslige spørsmål. Fasiten har vi fått blant annet gjennom Høyesterettsdommen i havnearbeidersaken og ESAs krav mot Norge i verftsaken. EØS-avtalen overstyrer Stortinget og Norges Høyesterett i arbeidslivsspørsmål.
En forutsetning for et anstendig norsk arbeidsliv er å sikre at norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner implementert av Norge får forrang foran EU-lov. For å sikre dette er det nødvendig å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, slik Senterpartiet krever.
Arbeidsmarkedet i EU/EØS-land har ingen andre folkevalgte vedtaksorganer enn de nasjonale parlamentene, som kan styre helheten i arbeidsmarkedet. Senterpartiet mener Stortinget må styre arbeidsmarkedet for å sikre mer rettferdige konkurransevilkår mellom bedriftene og for å legge grunnlaget for et tryggere familieliv for arbeidsfolk.
Senterpartiet vil regulere arbeidsinnvandring fra EU/EØS-området utenfor Norden for å sikre full sysselsetting og vårt behov for fagfolk for å bygge og drifte landet. Vi vil vurdere om ordningen med regulert arbeidsinnvandring i Sveits kan videreutvikles slik at den passer for det norske arbeids- og næringslivet.
Senterpartiet mener EØS-avtalen gir dårligere vilkår for arbeidslivet i Norge. Regjeringa er uenig i dette, noe som kom fram i redegjørelsen til utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide til Stortinget om viktige EU/EØS-saker 9. mai: «Likevel er EØS-reglene i sum et gode for norsk arbeidsliv, og har også ført til styrkede arbeidstakerrettigheter.»
Arbeiderpartiets Espen Barth Eide fulgte opp 14. mai i stortingsdebatten til redegjørelsen: «Jeg har lyst til å si om igjen noe som jeg, Marianne Marthinsen og flere av oss sa: Utfordringene i arbeidslivet er reelle, men det er ikke lovgivningen i EØS som er problemet i dette, for norsk lovgivning har enten blitt videreført eller styrket på de aller, aller fleste områder. (…)»
Regjeringa og Arbeiderpartiet har altså felles forståelse av at EØS-avtalen virker positivt for norsk arbeidsliv.
Vi må derfor få opp debatten om norsk arbeidsliv mellom H/Ap og Sp framover mot valget. Senterpartiet er klar.