Meny
NAV-logo

Tillitsreform i Nav

Sist endret: 14 02 2022

Nav trenger en tillitsreform. Folk på arbeidsavklaringspenger trenger det aller mest. Bistand fra Nav må gis på den måten som er nødvendig for den enkelte. Da må døra inn til Nav-kontoret også være åpen, slik som det er i kommunen ellers, skriver Lundteigen i denne kronikken.

- av Per Olaf Lundteigen, arbeids- og sosialpolitisk talsperson i Senterpartiet

Nav blei etablert i 2006. Organisasjonen innebar en sammenslåing av tre etater: Arbeidsformidlinga og Trygdekontoret (statlige) og sosialkontoret (kommunalt). Reformen blei av Bjarne Håkon Hanssen (Ap) presentert under overskrifta Éi dør inn. Det var spesielt de som trengte bistand til arbeidsavklaring, kvalifisering for arbeid med tilhørende inntektssikring, som skulle få et bedre tilbud. A for arbeid i Nav skulle stå i sentrum. Det skulle virkelig gjøres en jobb.

Imidlertid er det altfor mange som erfarer tungrodd byråkrati og manglende rettsikkerhet. Når folk ikke får god hjelp eller føler seg avvist gir det grobunn for økende misnøye og mistillit til forvaltningen.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) har vært mye i søkelyset, spesielt etter innstrammingene som trådte i kraft under Solberg regjeringen i 2018. Høringsnotatet om endring i regelverket for arbeidsavklaringspenger er nå sendt ut fra departementet med høringsfrist 4. mars. Nå er det viktig å få en debatt om organiseringa av Nav og spesielt hvordan Nav utfører samfunnsoppdraget for folk som går på arbeidsavklaringspenger.

AAP er en midlertidig ordning med inntektssikring når det gjennomføres avklaring for fremtidig arbeid/uføretrygd. Solberg-regjeringens innføring av karensperiode og kortere AAP-periode skulle gi et strammere stønadsløp og tettere oppfølging fra NAV. Samtidig ble muligheten for å forlenge AAP kraftig innstrammet.

Selv om Nav har fulgt intensjonen i regelendringen har ikke dette bidratt til at flere har kommet i jobb. Endringen har ført til at færre får forlengelse av AAP med den konsekvensen at mange har blitt avsluttet uten å være ferdig avklart. Dette har gitt mange avslag på uføretrygd fordi det er et vilkår at arbeidsevne skal være ferdig avklart. Derved går folk fra AAP-ordningen til å bli sosialhjelpsmottakere. Mange har også blitt overlatt til familieforsørgelse. Fremfor å styrke arbeidslinjen har innstrammingen gitt økt økonomisk utrygghet.

AAP blei innført 1.3.2010 og avløste på samme tidspunkt ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrensa uførestønad. AAP-ordningen omfattet 132 600 personer ved utgangen av desember 2021, altså flere enn de som nå er registrert arbeidsledige (126 100).

Tidligere stortingsflertall har ikke maktet å realisere AAP-ordningens formål: Inntektssikring, arbeidsavklaring samt arbeidskvalifisering for de som ikke er berettiget til uføretrygd.

Derfor fikk vi Hurdalsplattformens formulering:

«Dersom medlemmet har behov for utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidskvalifiserende tiltak, og medlemmet etter en ny vurdering fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, kan stønadsperioden forlenges utover 3 år.»

For Senterpartiet er det viktig å gjennomføre en slik ny praksis. Oppfølgingsansvaret skal hvile på det offentlige. En slik forlengelse må være enkel å forstå og forvalte. Målet må være å få flere i arbeid og at stønadsforhold ikke avsluttes når helseforhold og arbeidsevnen er uavklart. Det forutsetter at de øvrige vilkårene for AAP også er oppfylt.

Det trengs nå helhetsforståelse, helhetstenkning og endringer i Nav sine arbeidsmåter. Styringen av Nav må vise tillit til de ansattes kompetanse og man må delegere mer myndighet til førstelinja. Nav må ha tilstrekkelige ressurser til at det er veileder ved Nav-kontoret som vurderer behovet for forlengelse og ikke en sentralisert forvaltningsenhet. Det kreves også et forpliktende samspill med helsevesenet og skoleverket.

Nav trenger en tillitsreform. Folk på arbeidsavklaringspenger trenger det aller mest. Bistand fra Nav må gis på den måten som er nødvendig for den enkelte. Da må døra inn til Nav-kontoret også være åpen, slik som det er i kommunen ellers. Der må en møte kloke fagfolk som praktiserer et regelverk vedtatt av Stortinget som gir disse tillit, ansvar og myndighet. Dette er en stor jobb. Senterpartiet vil samarbeide med fagorganisasjonene. Brukere av Nav må få en tryggere hverdag med tettere oppfølging og klarere ansvarsforhold. Dette er vårt oppdrag!