24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året har taxinæringa en beredskap. Taxien gir folk en mulighet for å komme seg til legen, til stasjonen og fra en fest når vi ikke kan kjøre sjøl.
Men nå går folk som trenger transport dystre tider i møte. Regjeringa gjør det vanskelig for taxinæringa. Den står i spissen for en liberaliseringa som vil gi oss en større overetablering i byene og mangel på taxi i bygdene. Regjeringspartiene vil på den måten gi folk et dårligere taxitilbud og samtidig legge ned denne beredskapen som taxiene utgjør i hele landet.
Den såkalte enerettsmodellen som regjeringspartiene peker på er ikke en løsning på utfordringen på å få taxi i distriktene. Denne modellen er en felle for taxinæringa. Enerettsmodellen får betydning for bare ca 10 prosent av inntektene i næringa. Det vil bli bedre for folk i taxinæringa å stenge kl fem enn å inngå en enerettsavtale.
Regjeringa har også allerede økt avgiftene for taxinæringa betydelig, men det er ikke nok. Nå er det faktisk foreslått en fordobling av momsen på persontransport. Erfaring fra andre land er at deregulering av markedet ikke fører til at prisene på taxi går ned når det blir en overetablering. Det er lønna til sjåførene som går ned.
Senterpartiet har foreslått en stortingsmelding om taxinæringa. Meldinga skal se på utfordringer i næringa, men med det utgangspunkt at drosjepolitikken skal være en del av kollektivtilbudet over hele landet. Vi har som utgangspunkt stabilitet, og en næring det går an å leve av. For kundene betyr regjeringas liberalisering av taxinæringa svenske tilstander.
Et eksempel på svenske tilstander er at søndag var det stor kontroll på Solvalla. Stockholmspolitiet meldte om at 15 taxibiler ble avskiltet. Vi vet også at prisene i Sverige er høye, og såkalte friåkere skummer fløten av markedet. Tatt i betraktning erfaringene fra Sverige er det merkelig at ikke statsråd Jon Georg Dale ser at liberaliseringa kan føre til juks, fanteri, høyere priser og samla sett dårligere tjenester for folk?