Meny

Må en regionreform i Norge bygges på tukt og tvang?

Helge Guttormsen

Den sittende regjering har med sine støttepartier de seinere år vært svært aktiv på flere samfunnsarenaer, bla om læring som metode, og i det å sette den norske skole i et internasjonalt perspektiv. Derfor er det i fag etter fag innført kompetansemål, mål elevene må oppfylle for å bli evaluert og få karakterer og vitnemål.

Den sittende regjerings kongstanke er regionreformen, hvor fornyingsdepartementet og fylkesmennene i fellesskap har gitt konkrete innspill. Og mye penger er brukt for at nordmenn og samer, kommuner og fylker sammen skal løfte blikket mot regjeringas visjoner.

Men har den norske befolkningen fått utlevert noen kompetansemål? Er det noen ny forskning om lokaldemokrati folk ikke kjenner til for å kunne leve lykkelig og få det beste ut av lokaldemokratiene rundt om i vårt vidstrakte land?

Nei overhodet ikke, og hos folk flest har begeistringen over alle de nye reformene til den sittende regjering sluknet. Både for dens nye næringspolitikk, den såkalte «nærpoliti»-reformen, og sist men ikke minst for «regionreformen».

Og gallupen for Sp har eksplodert til en eventyrlig oppslutning på heile 12,3% på landsnivå. Det blir påstått heilt oppe i 18,5% nord i landet!

I Nord-Norge finns det en fjordkompetanse om at en fjord er en sårbar økologisk enhet, både for fiskestimer, den norske og sjøsamiske bosettinga, og fiskebrukene rundt fjorden.

En siidda er en økologisk enhet hvor folk og reinsdyr bor, og hvis og dersom reinsdyrene kan bli beskyttet mot frie ynglende rovdyr, kan de årlig få vandre til nye beiter til ulike årstider.

I næringspolitikk meiner den sittende regjering at all næringspolitikk må liberaliseres og privatiseres: for fiskekvoter og melkekvoter må da kunne selges fritt! Alle regionale virkemiddeltiltak fra staten til fylkene, og statlige bevilgninger til Innovasjon Norge for å utvikle Distrikts-Norge og de samiske områdene, er nå fjernet.

Rovdyrproblemet er noe langt mer enn miljøministerens forvaltning av en ulveflokk i Hedmark! For det er jerv, gaupe, ørn og bjørn som tar flest beitedyr rundt om i de norske beitemarkene. Husk det i det grønne skiftet!