Bondepartiets første stortingsgruppe kan du lese mer om her.
Nils Nersten (f. 1882) i Øyestad, gårdbruker på Langerak i Aardal sogn i Bygland. Var landbrukskandidat fra 1907 og var stipendiat ved landbrukshøgskolen i 1908-1909. Deretter landbruksskolebestyrer i Setesdal 1911-1916, overtok slektsgården Gauslaa i Herefoss i 1913 og bosatte seg i 1916 på Langerak.
Gabriel Endresen Moseid (f. 1882) i Vennesla, gårdbruker på samme sted. Fylkesskolen i 1899-1900 og elev ved Søgne landbruksskole 1900-1902, overtok farsgården Moseid i 1909. Ble bokholder og kasserer i den lokale sparebanken i 1915 og medlem av herredsstyret i 1911, der han også var ordfører da han ble innvalgt på Stortinget. Moseid var også medlem av representantskapået i Sørlandets kreditbank fra opprettelsen av denne og var formann i styret for samslakteriet som ble opprettet i Kristiansand. Ble valgt inn første gang på Stortinget i 1919 for Norges Landmandsforbund, men altså for Bondepartiet fra 1922.
Jon Sundby (f. 1883) i Vestby, gårdbruker. Gikk på Sem landbruksskole 1901-1903 og landbrukshøgskolen fra 1903-1905. Gårdsbestyrer 1905-1906, og landbrukslærer på Sem i vintrene 1906-1913 (de to siste som bestyrer). Konsulent i Norsk Hydro fra 1909-1921. Overtok farsgarden i 1912. I 1908 fikk han en stipendreise til ISA og utga flere skrifter om amerikansk jordbruk og om gjødselbruket. Skrev mange landbruksartikler i ulike magasin, redigerte «Jorden og grøden» i Nationen. Mange verv på det lokalpolitiske plan. Hans var, J. J. Sundbu, møtte også som stortingsrepresentant i 1895-1896.
Johan Egeberg Mellbye (f. 1866) i Kristiania, bosatt på Grefsheim på Nes i Hedmark, en gård han tok over i 1889. Han var statsråd i Hagerups 2. regjering fra september 1904 til mars 1905, men ble først folkevalgt fra 1922. Hnan var landbrukslærling på Østensjø i Aker, før han tok den høyere avdeling ved Aas i 1887-88 og studerte jordbruket i Skottland i tre måneder 1890. Hans samfunnsengasjement førte han blant annet inn i Toldkommisjonen av 1903, medlem av direksjonen i Norges Vel fra 1902 til 1910 og ikke minst som legendarisk leder i Norsk landmandsforbund (nåværende Bondelaget) i 1902-1904 og deretter fra 1909 til 1945.
Olav Josefson Bjørgum (f. 1861) i Voss, gårdbruker på Bjørgatun. Etter folkeskolen gikk han på fylkesskolen på Utne og ved Sogndal folkehøyskole, og videre Hambros skole i Bergen. Overtok farsgarden i 1884 og fikk stipendium til verdensutstillingen i Paris i 1900. I 1894 ble han ordfører i Voss, og satt i posisjonen fram til 1907. Han var også direktør i Voss veksel- og landmandsbank, medlem av landsstyret i Norges Landmandsforbund og en rekke fylkeskommunale verv.
Kristoffer Eckhoff Knutsen Høgset (f. 1864) på Veiholmen i Smølen og gårdbruker i Gjemnes. Gikk på fylkesskolen på Nordmøre i 1881-82, og var i en årrekke betjent ved en handels- og fiskeinnkjøpsforretning før han i 1891 tok over slektsgården Høgset. Høgset var medlem av herredsstyret fra 1896 til 1911, og deretter fra 1914. Var ordfører fra 1898. Fra 1911 var han også medlem av styret og deretter varaformann fra 1916 i Norsk Landmandsforbund. Høgset hadde også stortingserfaring da han ble valgt i 1921, da han satt som medlem av Stortinget fra 1919 til 1921 for landmandsforbundet. Han var der nestformann i Stortingets bondelag, og president i Lagtinget i 1922.
Rasmus Olsen Langeland (f. 1873) i Sunnylven, gårdbruker på Nedregård i Borgund. Gikk på fylkesskolen i Haram i 1892 og videre ved fylkets landbruksskole i 1895-96. Videre var ha ved Statens meieriskole på Kne ved Steinkjer i 1897-98, og ble deretter bestyrer av Øistesø meieri og Statens meierskole på same sted fra 1899 og fram til 1906. Fra 1906 var han bestyrer ved Stavanger aktiemeieri fram til 1908, da han ble gårdbruker i Borgund. Han hadde vært kommunepolitiker i åtte år før han kom inn på Stortinget.
Jens Jørgen Jensen Steiro (f. 1874) i Alstadhaug, gårdbruker på samme sted. Tok over farsgarden i 1905 etter at han hadde tatt kurs ved fylkesskolen i Helgeland. Var med på Lofotfiske i ni vintre og var lensmannsbetjent i Vågan i tre vintre og deretter fiskeoppkjøper i Lofoten i fire vintre. Før han ble stortingsrepresentant i 1922 hadde han vært medlem av herredsstyret i rundt 20 år, der han hadde vært både ordfører og viseordfører, herredskasserer (åtte år), kasserer i bygdas sparebank og fylkesrevisor fra 1916.
Hans Olsen Skurdal (f. 1872) i Sør-Fron på Nedre Nigard. Skurdal var elev ved hagebruksavdelinga ved Aas i 1889-1891 og var ved veterinærhøyskolen i København i 1891-92, og deretter stipendiat i Tyskland for å lære mer om frukttre og planteskoledyrking. Fra 1894 til 1899 var han gartner og lærer ved landbruksskolen på Kalnes, og bestyrer av Fritzøe planteskole i Brunlanes fra 1899 fram til 1920. I 1911 tok han over slektsgården i Fron, men bosatte seg ikke der før i 1920. Da han var på Kalnes var han to perioder i herredsstyret, hvorav tre år som leder av skolestyret. Skurdal var skribent og ga ut en rekke tidsskrifter og artikler om skog- og hagebruk.
Einar Gram Borch (f. 1870) i Stavanger, gårdbruker på Jevnaker i Oppland. Han tok examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1887, ble cand.philos. i 1888, og uteksaminert fra Jønsberg landbruksskole i 1890. Borch tok over som gårdbruker på Moe i Jevnaker i 1890. Han var ordfører i Jevnaker 1901–1907, og innvalgt på Stortinget fra Oppland 1922–1927 og 1937–1945. Visepresident i Stortinget 1925–1927. Borch var ønsket som ny statsminister av partiledelsen etter Peder Kolstads død i 1932, men den parlamentariske føreren Jens Hundseid fikk regjeringsoppdraget av kongen etter å ha fremstilt seg selv som Bondepartiets kandidat.
Hans Nilsen Thune (f. 1861) i Vang i Valdres, der han var lensmann og gårdbruker. Var student fra 1884, og tok juridisk embetseksamen i 1893. Ble ansatt som lensmann i Vang i 1891. I perioden før han ble stortingsmann var han i mange år medlem av herredsstyret, formann i ligningskommisjonen, forlikskommisær, medlem av sparebankens forstanderskap, medlem av fylkesutvalget og medlem av Valdresbanekomiteen, der han var både leder for anleggsstyret og kasserer. Ble første gang innvalgt på Stortinget i 1910-1912, men stilte altså for det nye Bondepartiet fra 1922.
Otto George Jahn Reimers (f. 1867) i Bergen, gårdbruker på Førland i Vikedal. Reimers var elev ved den Tankske middelskole og var hospiterende elev ved Bergens tekniske skole. På en gård i Sunnhordaland fikk han innsyn i praktisk jordbruksarbeid og gikk deretter ved Stend landbruksskole. Deretter ble det praksis på en gård og et par meierier i Danmark, før Reimers ble agronom på Halsnø kloster. I 1892 kjøpte han så Førland, og var medlem av herredsstyret fra 1897 og var ordfører i tre perioder. Fra 1919 var han medlem av Høyfjeldskommisjonen.
Anfin Øen (f. 1868) i Hyllestad i Sogn. Var lensmann i Vik i Sogn, men hadde sin utdannelse som landbruksmann. Han ble imidlertid kontorist og senere fullmektig ved det daværende N. Bergenshus amtmannsemete og ble ansatt i stillingen i 1897. Han var formann i fylkets landbruksselskap, formann i styrene for Det vestlandske kjøpelag, Vik sparebank og Gaulaa kraftselskap.
Ivar Larsen Kirkeby-Garstad (f. 1877) i Vikna, gårdbruker. Gikk på vinterlandbruksskolen i Kristiania 1894-97 og deretter student ved jordbruksavdelinga ved Norges landbrukshøgskole. Etter dette var han gårdbruker på Garstad, der han også hadde en bistilling som poståpner. Kom inn i herredsstyret i Vikna i 1905, i formannskapet fra 1908 og viseordfører fra 1917.
Johannes Sivertsen Bragstad (f. 1858) i Inderøya, bosatt på gården Sund i Sakshaug sogn. Var elev ved Foosnæs og Vonheims folkehøyskoler og ved Askov utvidede folkehøgskole i Danmark 1880-81 og 1885-87. Tok undervisning i Kristiania og arbeidet ved kjemiske laboratorier, videre stipendiat ved landbrukshøgskolen i Halle og deretter universitetskurs i Jena. Ble ungdomsskolelærer og var ved Mære landbruksskole i 1895-1900. De neste ti årene var han medbestyrer og fra 1910 til 1921 enestyrer ved Sund folkehøgskole. I politisk virke var han på Stortinget første gang fra 1905, da han var vararepresentant i perioden 1903-1906, men ble altså med i Bondepartiets stortingsgruppe fra oppstarten.
Ingebrigt Ingebrigtsen Huus (f. 1868) i Singsås, gårdbruker på en gård han som 24-åring kjøpte av Røros verk. Gikk kurs på fylkesskolen 1888-89 og ble straks tatt med i ulike kommunale verv. Han ble som 21-åring valgt inn i fattigstyret, og deretter var han med i mange ulike posisjoner. Før han kom til Stortinget hadde han vært medlem av herredsstyret i 15 år, der han de 12 siste årene var ordfører. Var fylkesrevisor i seks år og var stortingsrepresentant de tre siste årene før dannelsen av Bondepartiet.
Peder Ludvig Kolstad (f. 1878) i Borge i Østfold, bestyrer av Kalnes landbruksskole i Tune. Uteksaminert i 1899 fra Kalnes og 1902 fra Norges landbrukshøgskole. Var landbrukslærer ved Kalnes og ved Bjørntrø skole i Aust-Agder i 1902-04. Ansatt ved Sem skole i 1904, ved Kalnes i 1905 som andrelærer og fra 1909 som førstelærer og bestyrer på Kalnes fra 1913. Fra 1916 ble han medlem av Statens krigsforsyningskommisjon og i 1920 ble han medlem av den store skolekommisjonen som Stortinget satte ned. Kolstad ble som kjent Bondepartiets første statsminister i 1931 – men døde allerede 5. mars 1932 som følge av blodpropp.