Aktuelt

Senterpartiet og flertallet i Finnmark fylkesting mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 ikke svarer på de utfordringene og mulighetene som finnes i Norges nordligste fylke. I en tid der Finnmark trekkes fram som det viktigste geopolitiske området i landet, og hvor den sikkerhetspolitiske betydningen av nordområdene understrekes sterkere enn på mange tiår, hadde fylkestinget forventet en tydeligere og mer målrettet satsing på Finnmark. Regjeringen har ved flere anledninger fremhevet betydningen av tilstedeværelse, beredskap og samfunnsutvikling i nord. Da må også de økonomiske prioriteringene gjenspeile disse ambisjonene. Finnmark fylkesting registrerer at dette i for liten grad er tilfelle i det framlagte budsjettet. Sterk nasjonal beredskap bygges ikke alene gjennom militær tilstedeværelse. Den bygges også gjennom levende lokalsamfunn, konkurransedyktig næringsliv, god infrastruktur og framtidstro blant dem som bor og arbeider i nord. Skal Norge lykkes med sine målsettinger i nordområdene, må det investeres i mennesker og samfunn. Finnmark fylkesting savner derfor en tydeligere satsing på flere områder som er avgjørende for fylkets utvikling. Dette gjelder blant annet tiltak som kan bidra til realisering av større næringsprosjekter som kan skape betydelige arbeidsplasser, verdiskaping og framtidstro i Øst-Finnmark. Videre er fylkestinget skuffet over manglende framdrift i viktige samferdselsprosjekter. Nødvendig oppgradering av riksveier og en betydelig styrking av investeringene i fylkesveinettet er avgjørende for både næringsutvikling, trafikksikkerhet og regional utvikling. Et moderne og funksjonelt transportsystem er en forutsetning for vekst og bosetting i hele Finnmark. Fylkestinget etterlyser også sterkere virkemidler for næringsutvikling og investeringer i nord. Finnmark trenger kapital med større risikovilje dersom nye arbeidsplasser og framtidsrettede næringer skal realiseres. Et kraftfullt næringsfond for Finnmark vil kunne bidra til å utløse private investeringer og styrke utviklingen innen industri, mineraler, energi, sjømat og annen verdiskaping. Finnmark representerer store muligheter for Norge. Fylket har betydelige naturressurser, en strategisk plassering, sterke næringer og et stort potensial for videre vekst. Samtidig står mange lokalsamfunn overfor utfordringer knyttet til befolkningsutvikling, tilgang på arbeidskraft og behov for økte investeringer. Det er derfor ikke tilstrekkelig at Finnmarks betydning løftes fram i taler, strategidokumenter og politiske erklæringer. Fylkets strategiske rolle må også gjenspeiles i konkrete prioriteringer og økonomiske satsinger. Finnmark er ikke bare viktig i nordområdepolitikken. Finnmark er avgjørende for Norge. Da må også de statlige prioriteringene gjenspeile dette. Finnmark fylkesting forventer derfor at den videre behandlingen av statsbudsjettet benyttes til å styrke satsingen på næringsutvikling, samferdsel, beredskap og samfunnsbygging i fylket. Finnmark fylkesting forventer derfor: - At staten tar et aktivt eierskap til utviklingen av Øst-Finnmark gjennom å bidra til en snarlig oppstart av Sydvaranger Gruve. Prosjektet vil styrke norsk tilstedeværelse og verdiskaping i grenseområdet mot Russland, skape viktige arbeidsplasser og tilføre Europa tilgang til strategiske og kritiske mineralressurser. En realisering av Sydvaranger Gruve vil være et konkret bidrag til både nasjonal beredskap, bosetting og industriell utvikling i nord. - At staten fullt ut kompenserer fylkeskommunenes ekstraordinære kostnader knyttet til økte drivstoffpriser i kollektivtransporten. Uten en slik kompensasjon risikerer Finnmark fylkeskommune å måtte redusere tilbudet innen buss-, hurtigbåt- og fergetrafikken. Dette vil ramme innbyggere og næringsliv i et fylke hvor gode transportløsninger er en grunnleggende forutsetning for bosetting, mobilitet og regional utvikling. At regjeringen følger opp Stortingets vedtak om styrket politihelikopterberedskap i Nord Norge gjennom konkrete bevilgninger i statsbudsjettet. Finnmark har landets største avstander, krevende klimatiske forhold og en stadig viktigere sikkerhetspolitisk rolle. Når behovet er anerkjent både faglig og politisk, må vedtak følges opp med handling. En styrket politihelikopterkapasitet vil bidra til økt trygghet, bedre responskapasitet og mer likeverdig beredskap i hele landet. - At «fylkesveimilliarden» innarbeides i statsbudsjettet og styrkes betydelig. Finnmarks fylkesveinett er avgjørende for næringsliv, beredskap, trafikksikkerhet og bosetting. Statens økte ambisjoner for nordområdene må følges av investeringer som sikrer trygge og fremtidsrettede transportårer. Et løft for fylkesveiene er et løft for både nasjonal beredskap og regional utvikling. - At regjeringen og Stortinget reverserer de foreslåtte kuttene til studieforbundene i statsbudsjettet, og sikre prisjusterte tilskudd. For Finnmark vil kuttene svekke viktige læringsarenaer, frivilligheten og kompetansebyggingen i lokalsamfunn over hele fylket. Studieforbundene er en sentral del av infrastrukturen for inkludering, demokratibygging og samfunnsberedskap, særlig i et fylke med store avstander og mange små samfunn. Endringer i ordningen må bygge på den pågående evalueringen og skje i reell dialog med studieforbundene før det gjennomføres store kutt.

Etter forslag fra Finnmark Senterparti ber Finnmark fylkesting regjeringen og Statens vegvesen legge til rette for at teoriprøven til førerkort kan gjennomføres på nærmeste politi-/lensmannskontor eller kommunale servicekontor. Finnmark er et langstrakt fylke med store avstander mellom kommunene og dagens trafikkstasjoner. For mange ungdommer innebærer det lang reisevei og i enkelte tilfeller at en hel skoledag må brukes for å gjennomføre en teoriprøve som i utgangspunktet gjennomføres digitalt. Ungdom fra eksempelvis Berlevåg og Båtsfjord må reise langt for å kunne gjennomføre teoriprøven. Tilsvarende utfordringer finnes i flere andre kommuner i Finnmark. Dette medfører både tap av undervisningstid, reisekostnader og behov for transport eller ledsagelse. Finnmark fylkesting mener at bosted ikke skal være avgjørende for hvor krevende det er å gjennomføre teoriprøven til førerkort. Med dagens digitale løsninger bør det være mulig å etablere godkjente prøve-plasser ved lokale politi /lensmannskontor eller kommunale servicekontor. Identitetskontroll, nødvendig tilsyn og krav til sikker gjennomføring må selvsagt ivaretas på samme måte som ved en trafikkstasjon. En slik ordning vil være et viktig bidrag til å redusere forskjellene på tilbudet i by og landkommuner.  

Finnmark fylkesting reagerer på regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2027 om å redusere stipendandelen for elever ved folkehøgskolene og endre tilskuddsordningen slik at de minste skolene kan bli særlig hardt rammet. Folkehøgskolene er langt mer enn kun et skoleår. For mange ungdommer er det år med mestring, personlig utvikling, vennskap og fellesskap. Her får unge mennesker mulighet til å bygge selvtillit, oppdage egne ressurser og en retning for videre utdanning og arbeidsliv. Ikke minst er folkehøgskolene viktige for ungdom som trenger et annerledes læringsmiljø eller mer tid for å finne sin egen vei videre. Regjeringen foreslår nå å redusere stipendandelen av basislånet fra 40 til 15 prosent. Det betyr at elevene må ta opp mer lån for å finansiere folkehøgskoleåret. Finnmark fylkesting frykter at dette vil gjøre tilbudet mindre tilgjengelig for ungdom fra familier med svak økonomi, og samtidig svekke skolenes elevrekruttering. Vi er også bekymret for den foreslåtte omfordelingen av statlige tilskudd, som ifølge anslag vil gi små folkehøgskoler kutt på rundt 500 000 kroner årlig, mens større skoler vil få betydelig økte tilskudd. For små folkehøgskoler i distriktene vil dette true selve eksistensgrunnlaget. Skolene er viktige både som utdanningstilbud, arbeidsplasser og bidragsytere til levende lokalsamfunn. Et år på folkehøgskole skal være en mulighet for alle ungdommer, uavhengig av familiens økonomi og hvor i landet de bor. Finnmark fylkesting ber Stortinget om å opprettholde dagens stipendandel på 40 prosent og videreføre en tilskuddsordning som sikrer også de små folkehøgskolenes framtid.

Finnmarkinger: Hva har nærbutikkene i Kviby, Kvalfjord, Korsfjorden, Langfjordbotn, Svanvik (Alta), Nordre Seiland, Akkarfjord, Sørvær, Bergsfjord, Nuvsvåg, Sør-Tverrfjord, Tufjord, Ingøy, Måsøy, Gjesvær, Máze, Kokelv, Veidnesklubben, Skjånes, Gamvik, Lebesby, Kunes, Indre Billefjord, Russenes, Børselv, Bugøynes, Austertana og Sirma til felles?

Stein Mathisen (61) fra Vadsø er tilsatt som ny fylkessekretær i Finnmark Senterparti. Mathisen har bred erfaring fra næringsliv, offentlig forvalting, organisasjonsarbeid og politiske verv. Han er nå prosjektleder i Varanger Kraft AS, kommunestyrerepresentant i Vadsø og medlem av styret i Finnmark Senterparti. Han tiltrer stillingen, som er på 50%, fra 1. juni.

Budsjettforslaget fra kommunedirektøren som skal bidra til en betydelig reduksjon i negativt driftsresultat, bæres på to forutsetninger.