Finnmark forventer handling som står i forhold til fylkets nasjonale betydning
Senterpartiet og flertallet i Finnmark fylkesting mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 ikke svarer på de utfordringene og mulighetene som finnes i Norges nordligste fylke.
I en tid der Finnmark trekkes fram som det viktigste geopolitiske området i landet, og hvor den sikkerhetspolitiske betydningen av nordområdene understrekes sterkere enn på mange tiår, hadde fylkestinget forventet en tydeligere og mer målrettet satsing på Finnmark.
Regjeringen har ved flere anledninger fremhevet betydningen av tilstedeværelse, beredskap og samfunnsutvikling i nord. Da må også de økonomiske prioriteringene gjenspeile disse ambisjonene. Finnmark fylkesting registrerer at dette i for liten grad er tilfelle i det framlagte budsjettet. Sterk nasjonal beredskap bygges ikke alene gjennom militær tilstedeværelse. Den bygges også gjennom levende lokalsamfunn, konkurransedyktig næringsliv, god infrastruktur og framtidstro blant dem som bor og arbeider i nord.
Skal Norge lykkes med sine målsettinger i nordområdene, må det investeres i mennesker og samfunn. Finnmark fylkesting savner derfor en tydeligere satsing på flere områder som er avgjørende for fylkets utvikling. Dette gjelder blant annet tiltak som kan bidra til realisering av større næringsprosjekter som kan skape betydelige arbeidsplasser, verdiskaping og framtidstro i Øst-Finnmark. Videre er fylkestinget skuffet over manglende framdrift i viktige samferdselsprosjekter. Nødvendig oppgradering av riksveier og en betydelig styrking av investeringene i fylkesveinettet er avgjørende for både næringsutvikling, trafikksikkerhet og regional utvikling.
Et moderne og funksjonelt transportsystem er en forutsetning for vekst og bosetting i hele Finnmark. Fylkestinget etterlyser også sterkere virkemidler for næringsutvikling og investeringer i nord. Finnmark trenger kapital med større risikovilje dersom nye arbeidsplasser og framtidsrettede næringer skal realiseres. Et kraftfullt næringsfond for Finnmark vil kunne bidra til å utløse private investeringer og styrke utviklingen innen industri, mineraler, energi, sjømat og annen verdiskaping.
Finnmark representerer store muligheter for Norge. Fylket har betydelige naturressurser, en strategisk plassering, sterke næringer og et stort potensial for videre vekst. Samtidig står mange lokalsamfunn overfor utfordringer knyttet til befolkningsutvikling, tilgang på arbeidskraft og behov for økte investeringer. Det er derfor ikke tilstrekkelig at Finnmarks betydning løftes fram i taler, strategidokumenter og politiske erklæringer.
Fylkets strategiske rolle må også gjenspeiles i konkrete prioriteringer og økonomiske satsinger. Finnmark er ikke bare viktig i nordområdepolitikken. Finnmark er avgjørende for Norge. Da må også de statlige prioriteringene gjenspeile dette. Finnmark fylkesting forventer derfor at den videre behandlingen av statsbudsjettet benyttes til å styrke satsingen på næringsutvikling, samferdsel, beredskap og samfunnsbygging i fylket.
Finnmark fylkesting forventer derfor:
- At staten tar et aktivt eierskap til utviklingen av Øst-Finnmark gjennom å bidra til en snarlig oppstart av Sydvaranger Gruve. Prosjektet vil styrke norsk tilstedeværelse og verdiskaping i grenseområdet mot Russland, skape viktige arbeidsplasser og tilføre Europa tilgang til strategiske og kritiske mineralressurser. En realisering av Sydvaranger Gruve vil være et konkret bidrag til både nasjonal beredskap, bosetting og industriell utvikling i nord.
- At staten fullt ut kompenserer fylkeskommunenes ekstraordinære kostnader knyttet til økte drivstoffpriser i kollektivtransporten. Uten en slik kompensasjon risikerer Finnmark fylkeskommune å måtte redusere tilbudet innen buss-, hurtigbåt- og fergetrafikken. Dette vil ramme innbyggere og næringsliv i et fylke hvor gode transportløsninger er en grunnleggende forutsetning for bosetting, mobilitet og regional utvikling. At regjeringen følger opp Stortingets vedtak om styrket politihelikopterberedskap i Nord Norge gjennom konkrete bevilgninger i statsbudsjettet. Finnmark har landets største avstander, krevende klimatiske forhold og en stadig viktigere sikkerhetspolitisk rolle. Når behovet er anerkjent både faglig og politisk, må vedtak følges opp med handling. En styrket politihelikopterkapasitet vil bidra til økt trygghet, bedre responskapasitet og mer likeverdig beredskap i hele landet.
- At «fylkesveimilliarden» innarbeides i statsbudsjettet og styrkes betydelig. Finnmarks fylkesveinett er avgjørende for næringsliv, beredskap, trafikksikkerhet og bosetting. Statens økte ambisjoner for nordområdene må følges av investeringer som sikrer trygge og fremtidsrettede transportårer. Et løft for fylkesveiene er et løft for både nasjonal beredskap og regional utvikling.
- At regjeringen og Stortinget reverserer de foreslåtte kuttene til studieforbundene i statsbudsjettet, og sikre prisjusterte tilskudd. For Finnmark vil kuttene svekke viktige læringsarenaer, frivilligheten og kompetansebyggingen i lokalsamfunn over hele fylket. Studieforbundene er en sentral del av infrastrukturen for inkludering, demokratibygging og samfunnsberedskap, særlig i et fylke med store avstander og mange små samfunn. Endringer i ordningen må bygge på den pågående evalueringen og skje i reell dialog med studieforbundene før det gjennomføres store kutt.
I en tid der Finnmark trekkes fram som det viktigste geopolitiske området i landet, og hvor den sikkerhetspolitiske betydningen av nordområdene understrekes sterkere enn på mange tiår, hadde fylkestinget forventet en tydeligere og mer målrettet satsing på Finnmark.
Regjeringen har ved flere anledninger fremhevet betydningen av tilstedeværelse, beredskap og samfunnsutvikling i nord. Da må også de økonomiske prioriteringene gjenspeile disse ambisjonene. Finnmark fylkesting registrerer at dette i for liten grad er tilfelle i det framlagte budsjettet. Sterk nasjonal beredskap bygges ikke alene gjennom militær tilstedeværelse. Den bygges også gjennom levende lokalsamfunn, konkurransedyktig næringsliv, god infrastruktur og framtidstro blant dem som bor og arbeider i nord.
Skal Norge lykkes med sine målsettinger i nordområdene, må det investeres i mennesker og samfunn. Finnmark fylkesting savner derfor en tydeligere satsing på flere områder som er avgjørende for fylkets utvikling. Dette gjelder blant annet tiltak som kan bidra til realisering av større næringsprosjekter som kan skape betydelige arbeidsplasser, verdiskaping og framtidstro i Øst-Finnmark. Videre er fylkestinget skuffet over manglende framdrift i viktige samferdselsprosjekter. Nødvendig oppgradering av riksveier og en betydelig styrking av investeringene i fylkesveinettet er avgjørende for både næringsutvikling, trafikksikkerhet og regional utvikling.
Et moderne og funksjonelt transportsystem er en forutsetning for vekst og bosetting i hele Finnmark. Fylkestinget etterlyser også sterkere virkemidler for næringsutvikling og investeringer i nord. Finnmark trenger kapital med større risikovilje dersom nye arbeidsplasser og framtidsrettede næringer skal realiseres. Et kraftfullt næringsfond for Finnmark vil kunne bidra til å utløse private investeringer og styrke utviklingen innen industri, mineraler, energi, sjømat og annen verdiskaping.
Finnmark representerer store muligheter for Norge. Fylket har betydelige naturressurser, en strategisk plassering, sterke næringer og et stort potensial for videre vekst. Samtidig står mange lokalsamfunn overfor utfordringer knyttet til befolkningsutvikling, tilgang på arbeidskraft og behov for økte investeringer. Det er derfor ikke tilstrekkelig at Finnmarks betydning løftes fram i taler, strategidokumenter og politiske erklæringer.
Fylkets strategiske rolle må også gjenspeiles i konkrete prioriteringer og økonomiske satsinger. Finnmark er ikke bare viktig i nordområdepolitikken. Finnmark er avgjørende for Norge. Da må også de statlige prioriteringene gjenspeile dette. Finnmark fylkesting forventer derfor at den videre behandlingen av statsbudsjettet benyttes til å styrke satsingen på næringsutvikling, samferdsel, beredskap og samfunnsbygging i fylket.
Finnmark fylkesting forventer derfor:
- At staten tar et aktivt eierskap til utviklingen av Øst-Finnmark gjennom å bidra til en snarlig oppstart av Sydvaranger Gruve. Prosjektet vil styrke norsk tilstedeværelse og verdiskaping i grenseområdet mot Russland, skape viktige arbeidsplasser og tilføre Europa tilgang til strategiske og kritiske mineralressurser. En realisering av Sydvaranger Gruve vil være et konkret bidrag til både nasjonal beredskap, bosetting og industriell utvikling i nord.
- At staten fullt ut kompenserer fylkeskommunenes ekstraordinære kostnader knyttet til økte drivstoffpriser i kollektivtransporten. Uten en slik kompensasjon risikerer Finnmark fylkeskommune å måtte redusere tilbudet innen buss-, hurtigbåt- og fergetrafikken. Dette vil ramme innbyggere og næringsliv i et fylke hvor gode transportløsninger er en grunnleggende forutsetning for bosetting, mobilitet og regional utvikling. At regjeringen følger opp Stortingets vedtak om styrket politihelikopterberedskap i Nord Norge gjennom konkrete bevilgninger i statsbudsjettet. Finnmark har landets største avstander, krevende klimatiske forhold og en stadig viktigere sikkerhetspolitisk rolle. Når behovet er anerkjent både faglig og politisk, må vedtak følges opp med handling. En styrket politihelikopterkapasitet vil bidra til økt trygghet, bedre responskapasitet og mer likeverdig beredskap i hele landet.
- At «fylkesveimilliarden» innarbeides i statsbudsjettet og styrkes betydelig. Finnmarks fylkesveinett er avgjørende for næringsliv, beredskap, trafikksikkerhet og bosetting. Statens økte ambisjoner for nordområdene må følges av investeringer som sikrer trygge og fremtidsrettede transportårer. Et løft for fylkesveiene er et løft for både nasjonal beredskap og regional utvikling.
- At regjeringen og Stortinget reverserer de foreslåtte kuttene til studieforbundene i statsbudsjettet, og sikre prisjusterte tilskudd. For Finnmark vil kuttene svekke viktige læringsarenaer, frivilligheten og kompetansebyggingen i lokalsamfunn over hele fylket. Studieforbundene er en sentral del av infrastrukturen for inkludering, demokratibygging og samfunnsberedskap, særlig i et fylke med store avstander og mange små samfunn. Endringer i ordningen må bygge på den pågående evalueringen og skje i reell dialog med studieforbundene før det gjennomføres store kutt.