Arnar tapte rettsaken – men seiret i «folkedomstolen»!
At Arnar tapte saken i lagmannsretten er først og fremst en bekreftelse på at kommunen trenger politikere som også tar menneskelige hensyn.
Av Trygve Nilsen, pensjonist
Kommunens og Arbeiderpartiets (AP’s) politiske Curriculum Vitae (CV).
I denne kronikken vil jeg rette fokus på «folkedomstolens handling» som i praksis vil si hvilke signaler lokal befolkninga i Karasjok, og andre sentrale aktører har gitt kommunestyret i Karasjok.
Et av kommunens kanskje mest sentrale oppgave som skoleeier er å legge forholdene til rette for at barn- og ungdom skal utvikle kunnskap, og holdninger for å kunne mestre sine liv i arbeid og fellesskap. Så kan man jo spørre seg om kommunens handling i Arnar-saken og andre «mobbesaker» i Karasjok nærmer seg en løsning? Ordfører Somby erkjenner i nettutgaven av Sagat 19.10.2021 at mobbeproblematikken på Karasjok skole ikke er over, og det vel ti år etter at Arnar måtte rømme bygda. Og noen umiddelbar løsning på problemet har han heller ikke. Dersom uttalelsene til ordfører Somby er riktig, går barn- og ungdom i Karasjok en dyster fremtid i møte.
Arnar tapte altså saken i lagmannsretten, men generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd påpekte i nettutgaven av Sagat 23.06.2021 at han er rystet over at Karasjok kommunestyre i det hele tatt valgte å anke saken. Generalsekretæren var også klar på at anken og rettsaken ville forsterke problemene til Arnar, og samtidig påføre Arnar unødige påkjenninger. Omtrent det samme påpekte spesial pedagog Edvin M. Eriksen i nettutgaven av Sagat 18.01.2022 og rettet samtidig sterk kritikk mot kommunen og sier at kommunen langt på vei driver forfølgelse av Arnar. I tillegg påpekte han at Arnar i en ny og omfattende rettsak dessverre vil få sterke psykiske belastninger og reaksjoner. Eriksen er, på samme måte som Slaathaug rystet over kommunens handlinger. Det spesielle her er at to ulike instanser, uavhengige av hverandre har omtrent samme konklusjon i saken.
Arnar-saken føyer seg, totalt sett, pent i rekken av negative forhold som for alltid vil være lenket til kommunens og AP’s politiske CV. At ordfører Somby heller ikke har lagt vekt på verdier om at ikke alle saker er egnet til å rettsbehandling, og spesielt ikke der menneskeskjebner står på spill er oppsiktsvekkende.
Lokalbefolkningas kollektive fornuft.
Arnar-saken har vært gjenstand for heftige diskusjoner i Karasjok samfunnet. Innbyggerne har gitt enorm støtte til Arnar, og denne støtten står i skarp kontrast til Karasjok kommunestyret, som ifølge generalsekretæren har forsterket problemene til Arnar, og samtidig påført han unødige påkjenninger, jfr. nettutgaven av Sagat 23.06.2021. Lokalbefolkningas engasjement, som ble startet opp i forkant av kommunestyrets behandling av ankesaken 17. juni 2021 var imponerende. Jeg fulgte diskusjonen på nett og var vitne til en imponerende kollektiv fornuft.
Det folkelige engasjement kom først og frem til uttrykk på sosiale medier, og her er bare en liten del av det som kom frem:
-
Karasjok kommune kan vise at de er ansvarsfulle og rettferdige ved å innrømme sine feil og mangler. Nå er det bare å betale hele erstatningssummen og i tillegg be Arnar om unnskyldning, var det en som oppfordret.
-
Velger kommunestyret å anke, så blir kommunevalget mye enklere neste gang. Min stemme går definitivt ikke til dem som styrer sjappa nå, skrev en annen.
-
At kommunen vil prøve seg i det hele tatt, er en skam. Nå må Karasjok kommune våkne før de ødelegger flere liv og flere flytter på grunn av mobbing, tordnet en tredje.
-
Kommunen må slutte å mobbe mor og sønn. Nok er nok påpekte en fjerde.
-
Også artistene Mari Boine og Eva Jeanette Iversen har gitt sin støtte til Arnar
Et sentralt spørsmål vil være om lokalbefolkninga vil ha den samme kollektive fornuft som ble vist under Arnar-saken når valget høsten 2023 nærmer seg? Signalene som ble gitt av lokalbefolkninga på sosiale medier er likevel ikke til å misforstå.
Det var under lagmannsrettens behandling knyttet en viss spenning til hva utfallet av saken ville bli. Min oppfatning har hele tiden vært at uansett utfall av saken, så ville Karasjok kommune vært den store taper. Dette begrunner jeg ut ifra lokalbefolkningas kollektive fornuft som startet våren 2021. I tillegg er det verd å merke seg at kommunen (og AP) mest sannsynlig ikke har vurdert hvilke politiske konsekvenser en slik sak vil ha, og alt tyder på at AP heller ikke har vurdert konsekvensene for kommunens omdømme - som fra før av er på bunnivå. Normalt er det også slik at ved å leie inn konsulenttjenester, så er det vanlig at oppdragsgiver alltid vil bruke en del ressurser på å styre konsulenten. Her har altså ordfører Somby totalt fraskrevet seg sitt politiske ansvar, og overlatt beslutningene til sine jurister. Dette er i seg selv oppsiktsvekkende.