Politikerkrisen!
Hadde Norge frikoblet vannkrafta og energipolitikken fra det Europeiske auksjonssystemet for energi i Europa, ville denne energipolitiske galskapen aldri ha skjedd. Det er en kjent sak at handelen med norsk vannkraft utgjør mindre enn 1% av det europeiske energi marked. Norsk vannkraft er derfor unik fordi vi har magasiner som kan lagre 80% av årets produksjon. Derfor må Norge frikoble prisingen av norsk vannkraft brukt i Norge fra et dysfunksjonelt europeisk marked. Det er fullt mulig for Norske politikere å fastsette norske strømpriser basert på kostnadene for produksjon av strøm. Men, så lenge Støre foretrekker å være tilknyttet det europeiske strømmarked, så betyr det i praksis at Norge må forholde seg til Europeiske strømpriser. Denne kronikken dreier seg i hovedsak om den politikerkrisen vi har i dag, og hva som må gjøres for å rette om den politikerskapte krisen.
Det som er verd å trekke frem her er at vi bor i et av Europas kaldeste land, og Karasjok kommune topper kuldestatistikken i Norge med minus 51,4 grader. Hver vinter opplever befolkninga i Karasjok perioder der gradestokken ligger under minus 40 grader. Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting Group påpekte mandags morgen i beste sendetid i NRK 1 at vi må forvente store prisvariasjoner - priser som vil ligge en plass mellom 1000 og 2000 øre pr. kw/t i Nord Norge
Konsekvensene av slike priser, spesielt i Karasjok vil være dramatiske. I flere tiår har politikerne gjort forsøk på å avfolke Finnmark uten å lyktes i nevneverdig grad. Når Støre nå overlater til det Europeiske energimarked å gjøre livsvilkårene i Finnmark vanskelige, så er det kanskje det beste bevis på at partiet ønsker å bidra til at fraflyttinga fra Finnmark bare skal øke. Sånn sett fungerer Støres politiske budskap som en sentraliseringsmaskin, helt i tråd med Høyres politiske grunnsyn. Befolkninga i Finnmark og spesielt i Karasjok vil få en svært vanskelig, for ikke å si en umulig oppgave med å betjene strømregninger som vil stige svært dramatisk – altså en stigning fra ca. 12 øre/pr. kw/t til over 1000 øre pr. kw/t. Det er vanskelig for folk flest å forstå en slik politisk handling når AP i tillegg kaller seg et sosialdemokratisk parti, og det er her denne politiske galskapen ligger.
Hvordan stoppe galskapen?
Norge er et av Europas mørkeste, kaldeste og mest energikrevende land. I dette landet har strømprisene løpt fullstendig løpsk, og problemet er politikerskapt og er dermed en strukturell krise. Denne krisen må derfor løses med radikale strukturelle, politiske grep, for dette var langt fra hensikten med energiloven som ble vedtatt i 1991.
Norge må ta kontroll over NordPool og la Statnett og norske kraft- og nettselskap stå for omsetningen av strøm. Det er en håpløs situasjon når et utenlands eide børsselskap skal kunne tjene milliarder på omsetningen av norsk strøm og att på til ta enorme utbytter ut av Norge. Norske brukere skal få mulighet til å kjøpe strømmen fra Statnett, og norske kraft- og nettselskap som bør være basert på et prinsipp om «kost pluss» – altså en form for prisregulering hvor man kun får lov til å ta seg betalt for det man har av direkte kostnader. På denne måten får produsentene og netteierne tilbake en rimelig fortjeneste som brukes for oppgradering av kraftverk og nett. Dette betyr i praksis at de såkalte strømselskapene bør forsvinne fra markedet. Strømselskapene bidrar jo ikke til noe verdiskaping, men stikker likevel av med fortjenesten.
Det må settes et krav om minimum magasinfylling hele året – og samtidig sørge for at dette etterleves. Magasinkapasiteten i Norge utgjør knappe 80 prosent av vår årlige produksjon av vannkraft og er bygget opp nettopp for å lagre energi. Denne kapasiteten er unik i Europa. Norge må dessuten reforhandle avtalene om utenlandskablene slik at Norge får nasjonal kontroll med hva som skal gå ut og inn av strøm. Statnett må pålegges å investere i stamnettet slik at en unngår flaskehalser som skaper de store prisforskjellene innenlands. Flere politiske partier, deriblant Senterpartiet (SP) har programfestet at Norge må få politisk kontroll over energimarked. AP’s regjeringspartner har dessuten, i samråd med flere andre partier stilt krav om at SP må gå inn for maxpris på strøm. Det sosialdemokratiske AP har avvist det og lener seg til H og har, som kjent for lengst forlatt sin sosialpolitiske plattform. Det er også her den sosialdemokratiske galskapen ligger.
Forslagene nevnt ovenfor vil gi Norge kontrollen over de viktige kraftressursene som framsynte politikere har bygget opp gjennom 100 år, men som markedsfundamentalistene (AP og H) nå er i ferd med å ødelegge.
Av Trygve Nilsen, pensjonist