Lærerne må få tilbake autoriteten i klasserommet

Vi ser at samfunnet blir stadig mer individualistisk og rettighetsorientert. Barn kommer på skolen med visshet om at lærerne i praksis har svært begrensede sanksjonsmuligheter på uønsket oppførsel, og de vet at deres subjektive situasjonsforståelse vektes tungt i konfliktsaker. Både elever og foresatte har nå langt større fokus på rettigheter og krav, heller enn deres egne plikter og skolens forventninger til dem selv.

Med sosiale medier har barnas skjermbruk økt, nesten til det hinsidige. Stadig flere barn sitter på rommet sitt og ser TikTok-videoer eller gamer, i stedet for å være ute med venner og leke i skogen. Korøving og fotballtrening blir kjedelig og kommer i andre rekke. Gradvis svekkes de sosiale egenskapene og barna blir mer usikre på samhandling og konflikthåndtering. I tillegg har man innholdet i det de faktisk ser på internett. Voldelige spill og videoer som visker ut barnas forståelse av hva som er greit, og hva som ikke er greit.

 

Skolene må få tilliten tilbake

Et fungerende skolevesen er helt avhengig av gjensidig tillit mellom foresatte og elever, og den enkelte skole. Foreldrene må igjen begynne å spille på lag med skolen. Vi må ha tillit til at lærerne tar de riktige avgjørelsene, til elevenes beste. Om barnet kommer hjem og har blitt irettesatt av lærer eller rektor, så er det antakelig en god grunn for det. Samtidig må det bli lettere for skolen å gjennomføre sanksjoner ved grove hendelser. Det gjelder både bortvisning og anmeldelse. At en elev kan slå ned en lærer, og stille på skolen dagen etter, gjør selvsagt noe med skolens autoritet og den generelle rettsoppfattelsen.

 

Foreldrene må ta ansvar

Det skulle være unødvendig å påpeke det åpenbare, men det altså vi foreldre som har det aller største ansvaret for at barna våre er i stand til å oppføre seg. Mye bunner i respekt. Vi må bli langt tydeligere på barna skal ha respekt, ikke bare for seg selv, men også for andre. Skolevesenet i særdeleshet. Det handler om en langt større bevisstgjøring på at handlinger har konsekvenser. Om man gjør noe dumt, så får det følger. Vi må stille tydelige krav og forventninger til barna, og sette tydelige rammer for hva som akseptabel adferd på skolen og i hverdagen. Det er foreldrene som legger grunnlaget for at skolen og læremiljøene skal kunne fungere. Jeg husker en gang i 3. klasse, hvor jeg fikk med. Dersom jeg skulle kommet hjem med melding om at jeg hadde sparket til frøken Sivertsen, ville mine foreldre reagert med sjokk og vantro. Jeg ville kviet meg noe voldsomt. Fordi jeg visste at jeg hadde skuffet de. Det var ikke slik jeg var oppdratt, og det er ikke slik man oppfører seg. Skuffelsen ville vært den verste konsekvensen. For meg var det nok.

Oppsummert handler det altså om sunn grensesetting, normal folkeskikk og respekt for autoriteter. Det handler om tydelige krav og forventninger. Det handler om økt bevisstgjøring av handling og konsekvens. Om man også reduserer skjermtid og databruk, og heller legger til rette for mer lek og sosialisering, vil man trolig være godt på vei. Jeg kommer til å fortsette den linjen med mine barn, og håper at flere foreldre stikker fingeren i jorden og spør seg om hva de kan gjøre. Heller enn å rette fingeren mot skolen.

 

Hva kan vi gjøre? Det umiddelbare svaret er enkelt: bevisstgjøring av handling og konsekvens.

Barn må lære at handlinger har konsekvenser, og særdeles uakseptable handlinger får harde konsekvenser. De skal engang bli voksne og er helt avhengig av å vite at samfunnet som helhet, arbeidsplass, venner og familie også har krav og forventninger til hvordan man skal opptre.

Skolen må ligge i krysningspunktet mellom pedagogikk og disiplin. For mye disiplin vil være negativt for enkelte, mens en overpedagogisk tilnærming ikke når igjennom til elever som trenger klarerere grensesetting.

Utdanningsforbundet etterspør flere lærere, men det har aldri vært så mange lærere som nå i norsk skole. Hvor ligger så problemet?

 

Foreldrene må ta ansvar

Vi som foreldre har et særlig ansvar for at våre barn skal kunne oppføre seg ute i samfunnet. Jeg tror det er her skoen trykker aller hardest. Vi må lære barna at man skal ha respekt, ikke bare for seg selv, men også for andre. Skolevesenet i særdeleshet. Og selvsagt; vi må vise dem at handlinger har konsekvenser. Hvis ikke vi foreldre legger dette fundamentet, vil det være vanskelig for skolen å sette rammer og sørge for gode læremiljøer.

Videre er det vesentlig at vi som foreldre snur om på den kulturen som har fått feste seg. Vi må ha tillit til at lærerne og skolen tar de riktige avgjørelsene. Om barnet kommer hjem og har blitt irettesatt av lærer eller rektor, så er det antakelig en god grunn for det. Foreldrene må igjen begynne å spille på lag med skolen. Vi må stille tydelige krav og forventninger til barna, og sette langt strengere rammer for hva som akseptabel adferd i skolehverdagen.

Sunn grensesetting, normal folkeskikk og respekt for autoriteter kan være det beste botemiddelet for den situasjonen som skolen nå står i.

 

Stor respekt for lærerne

Jeg har stor respekt for lærerne og ansatte i skolevesenet, som står i dette viktige arbeidet hver eneste dag. De gjør en uvurderlig innsats for at våre barn skal få en god utdanning og legger, sammen med foreldrene, grunnlaget for at barna skal kunne skape en god fremtid. Det minste vi som foreldre kan gjøre er å sende barna på skolen med alminnelig folkeskikk og samtidig gi lærerne den tilliten de fortjener.