Normpris, havbruksskatt og behovet for endring

-Beregningen tar utgangspunkt i spotprisen for sløyd fisk, hvor det trekkes fra standardiserte kostnader som slakting og pakking. Resultatet blir en teoretisk pris som i mange tilfeller ikke reflekterer oppdretternes faktiske økonomi. Samtidig har ordningen skapt betydelig og etter manges mening unødvendig byråkrati – både for næringa og for myndighetene, sier Smøla-ordfører Svein Roksvåg.

En ordning med klare svakheter

Det er flere grunnleggende utfordringer med normprisordningen:

• Store kostnadsforskjeller mellom aktører
  Standardiserte fradrag tar ikke hensyn til virkelige variasjoner i kostnader, for eksempel knyttet til geografi, logistikk og produksjonsforhold. Dette kan føre til både over- og underbeskatning.

• Økt administrativ byrde
  Rapporteringen til Prisrådet krever omfattende dokumentasjon. For mange små og mellomstore oppdrettere er dette en betydelig belastning.

• Skatt på inntekter som ikke eksisterer
  Når normprisen avviker fra faktisk salgspris, kan selskaper i praksis bli beskattet for inntekter de ikke har hatt.

Et konkret eksempel er Gratanglaks AS, som opplever at normprisarbeidet krever tilnærmet én fulltidsstilling. For lokaleide selskaper med begrensede ressurser blir dette en tung byrde. I tillegg peker mange på at kostnader knyttet til slakteri og brønnbåt varierer betydelig mer enn det normprisen fanger opp.

Senterpartiet vil avvikle normprisrådet

På denne bakgrunnen har Senterpartiet tatt initiativ til å avvikle normprisrådet. Partiet følger opp vedtaket fra landsmøtet i 2025, og har fått støtte fra et flertall på Stortinget bestående av Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

– Havbruksnæringa er avgjørende for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting langs kysten i Møre og Romsdal. Derfor trenger vi et skattesystem som er rettferdig, forutsigbart og ikke påfører bedriftene unødvendig byråkrati, sier Geir Inge Lien.

Senterpartiet mener normprisrådet har skapt mer usikkerhet enn nødvendig, og at ordningen gir urimelige utslag i beregningen av lakseskatten.

Forslaget innebærer:

• Avvikling av normprisordningen
• Nedleggelse av Prisrådet for havbruk
• Endring gjeldende fra inntektsåret 2027

– Vi har lyttet til tilbakemeldingene fra næringa. Når systemet ikke fungerer etter hensikten, må vi rydde opp. Havbruket skal fortsatt bidra til fellesskapet, men skatten må treffe bedre, sier Lien.

Et enklere og mer treffsikkert alternativ

Et alternativ til dagens ordning er å basere beskatningen på faktiske salgspriser. Dette vil:

• Redusere byråkratiet betydelig
• Gi mer rettferdig beskatning
• Ta hensyn til reelle forskjeller i kvalitet og kostnader
• Frigjøre ressurser til drift, fiskevelferd og innovasjon

Næringa selv er tydelig: De er villige til å betale skatt – så lenge den baseres på reelle inntekter.

Viktig for kystsamfunnene

Lokale og regionalt eide oppdrettsselskaper er bærebjelker i mange kystsamfunn. De bidrar med:

• Arbeidsplasser
• Verdiskaping
• Ringvirkninger for leverandørindustrien

Et mer treffsikkert skattesystem er derfor ikke bare et spørsmål om næringspolitikk, men også om distriktspolitikk.

– Vi trenger stabile og konkurransedyktige rammevilkår som sikrer aktivitet, investeringer og arbeidsplasser langs hele kysten, sier Lien.

Konklusjon

-Normprisordningen var ment å sikre en rettferdig beskatning av havbruksnæringa. I praksis har den skapt økt byråkrati, mindre treffsikkerhet og større avstand mellom skatt og faktisk inntjening. Forslaget om å avvikle normprisrådet markerer derfor et tydelig skifte: fra modellbasert beskatning til en mer virkelighetsnær tilnærming.

Det kan bli et viktig steg mot et enklere, mer rettferdig og mer bærekraftig skattesystem for en av Norges viktigste fremtidsnæringer, sier Svein Roksvåg.