Kosthold og bærekraft er i vinden som aldri før, og debatten når stadig nye høyder både i aviser og på sosiale media.
Jeg prøver å henge med i denne debatten, både fordi jeg er ihuga hage- og matentusiast som privatperson, men jeg er også lokalpolitiker for Aure Senterparti. Vi jobber mye med å fremme lokalt landbruk og lokal matproduksjon, og det naturlige er da at vi også fokuserer på kosthold. Lokal matproduksjon og hva vi spiser henger jo sammen. Eller gjør det det?
I juni i år kommer nye retningslinjer for nordisk kosthold som norske kostholdsråd skal baseres på. Der blir også bærekraft et parameter kosten skal måles mot. I et debattinnlegg skrevet av Dag Henning Reksnes og Tor Arne Ruud i Aftenposten fra november 2022, kan vi lese at jobben med å revidere kostholdsrådene involverer 400 eksperter som skal gjennomgå internasjonale studier på området. Forfatterne av innlegget sier videre at hovedansvaret for å vurdere hva som er bærekraftig er gitt Helen Harwatt og Tim Benton fra den britiske tenketanken Chatham House, der Helen Harwatt er forfatter bak flere studier som ønsker avvikling av beiteområder i Storbritannia og en drastisk reduksjon av storfehold.
Videre viser innlegget til at deler av de nye kostholdsrådene har vært ute på høring og NIBIO ( Norsk institutt for bioøkonomi) påpeker flere svakheter ved bærekraftskapitlene. Ved siden av å vise til at uttalelsene fra Harwatt og Benton baserer seg på få studier og at flere av artiklene er skrevet av Benton selv, påpeker de også at nasjonal matsikkerhet ikke ligger til grunn for bærekraftsforståelsen.
Det er flere som har uttalt seg kritisk til de nye kostholdsrådene. Blant annet Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Seterkultur, Attac Norge og Natur og Ungdom med flere, i en kronikk i Nationen 28.januar 2023. Kronikken tar i likhet med debattinnlegget nevnt ovenfor utgangspunkt i de artiklene som er kommet på høring, der det heter at land som Norge og Finland legger vekt på selvforsyning, men at dette ikke vil føre til miljømessig bærekraft. I artiklene konkluderes det med at et vegansk kosthold kommer bedre ut miljømessig enn et kosthold med produkter fra drøvtyggere.
Og dette er det sørgelige resultatet når klima og klimamål kobles fri fra naturen og de naturgitte forutsetningene der menneskene bor. Det er ikke mulig å først fronte landbruk og matproduksjon i hele landet, for så å se bort fra den positive effekten beiting har på bevaring av rødlista arter av både planter og insekter, karbonbinding, og ikke minst dyrevelferd.
En annen ting jeg mener må vurderes når man ser på bærekraft, er å hensynta de ulike landene, og også landsdelene sine forutsetninger for å produsere mat. Det er vanskelig å sammenligne Danmark og Norge når det gjelder muligheter for produksjon av mais og korn, og på samme måte har Østlandet og Finnmark ulike forutsetninger for å produsere den samme maten. Likevel kan begge land og regioner produsere bærekraftig mat.
Krig og svekkede forsyningslinjer viser oss at å spise det vi kan produsere lokalt er svært viktig med tanke på forsyningssikkerhet. Et eksempel er mitt eget fylke Møre og Romsdal, der landskapet er utformet slik at matproduksjonen skjer på mange små jordlapper, gjerne brattlendt, og her er det gode forutsetninger for gressproduksjon og beite, og alt ligger til rette for melk- og kjøttproduksjon. I tillegg har vi også gode forutsetninger for både frukt, bær og en del grønnsaksproduksjon. Vi må også ta med mulighetene som ligger i å høste både bær og sopp fra skog og utmark. Med andre ord har vi mange bærekraftige ressurser å ta av i eget fylke!
Kosthold handler mye om matsystemer, både nasjonale og globale, men jeg tror fast på at et godt og bærekraftig kosthold som er gunstig for forbrukeren, gården og naturen som ei helhet, er basert på arealet vi har tilgjengelig i vårt nærområde. Handel vil det alltid være behov for, både nasjonalt og internasjonalt, men basiskosten vår må være produsert nært oss. Det fordrer endringer, både på system og individplan.
Her er tre grep jeg mener lokalpolitikere bør gjøre :
- Erkjenne at uten lokal matproduksjon så har vi heller ikke grunnlag for et bærekraftig kosthold og dette må gjenspeiles i hvordan vi forvalter arealene våre.
- Ta nødvendige grep for å sikre opprettholdelsen av lokal matproduksjon og med det et bærekraftig kosthold ved å innlemme en egen landbruksplan i det kommunale planverket og ha tett dialog med landbrukets fagorganisasjoner.
- Ta ansvar for å ha oppdatert kunnskap ikke bare om matproduksjon, men også om kostholdet vårt, og bidra til å spre denne kunnskapen til innbyggerne. Det vi kjøper og spiser i dag, dyrkes i morgen!
Lenker til debattinnlegg Aftenposten, kronikk Nationen samt utkast til de nye nordiske kostholdsrådene:
https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/uten-matsikkerhet-ingen-baerekraft/