Meny
jordbruksoppgjøret

Jordbruksoppgjøret 2022

Sist endret: 08 08 2022

AVTALE SOM STYRKER NORSK MATPRODUKSJON

Regjeringen er opptatt av å løfte inntekten i alle produksjoner for å sikre landbruk over hele landet, øke verdiskaping og redusere klimaavtrykk fra jordbruket. 

Regjeringen har inngått avtale med Norges Bondelag og Norsk- Bonde og Småbrukarlag i årets jordbruksforhandlinger. Partene er enige om tiltak som gir en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Målprisene blir økt med nær 1,5 milliarder kroner, hvorav 1,2 milliarder får effekt i 2022. Samtlige produksjoner får med denne avtalen betydelig økte inntektsmuligheter og tetting av inntektsgapet starter allerede i 2022.

– Jeg er glad for at vi i dag etter intense, men konstruktive forhandlinger har undertegnet en særdeles viktig jordbruksavtale med et samlet jordbruk. Avtalen er inngått i et ekstraordinært år for jordbruket, med en kostnadsvekst som utfordret produksjonsevnen i jordbruket. Samtidig har krigen i Ukraina, Europas kornkammer, vist hvor viktig det er at alle land tar ansvar for å utnytte potensialet for produksjon av mat til egen befolkning, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Nivåheving

Årets avtale legger til rette for en nivåheving i inntektsmulighetene i 2022, og en kompensa­sjon for kostnadsvekst på 2,4 milliarder kroner. I tillegg kommer en ytterligere nivåheving i 2023, ut over inntektsveksten for andre grupper. Til sammen utgjør nivåhevingen om lag 40 000 kroner per årsverk fra 2022, i tillegg til kompensasjon på 2,4 milliarder kroner.

– Avtalen som nå er inngått gir trygghet for at norske bønder får dekket den ekstraordinære kostnadsveksten og får betydelig økte inntektsmuligheter allerede fra inneværende år. Og ikke minst gir avtalen trygghet for norsk matvareberedskap sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Løft i alle produksjoner

Regjeringen er opptatt av å løfte inntekten i alle produksjoner for å sikre landbruk over hele landet, øke verdiskaping og redusere klimaavtrykk fra jordbruket. Bærekraft har vært et sentralt tema i årets forhandlinger, og partene er enige om at årets jordbruksoppgjør er et viktig bidrag til å gjøre norsk jordbruk mer bærekraftig. Jordbruksavtalen innebærer en kraftig økning av kornprisene. Det er viktig for å styrke økonomien i kornproduksjon og norsk selvforsyningsgrad. Videre styrkes sau og ammeku betydelig. Det sikrer at gras og beiteressursene blir utnytta til matproduksjon og hele landet tas i bruk.

 

Hva betyr avtalen for landbruket i Aure?

En historisk god avtale der betydelige midler tilføres primærnæringene i vår kommune og legger grunnlag for fortsatt drift og forutsigbarhet som vi så sårt trenger! Et tydelig signal til de unge, de etablerte og et løft for hele Aure!

Her er noen av ordningene som treffer produksjonene i Aure direkte

 

Sau

  • Jordbruksavtalen gir betydelig økning av arealtilskudd og husdyrtilskudd for sau.
  • Beitetilskudd økes med 10 kr/dyr og utmarksbeitetilskudd med 65 kr/dyr.
  • Første intervall i husdyrtilskuddet splittes etter antall sauer. Satsen for 1-75 sau økes med 900 kr/dyr og 76-150 sau med 450 kr/dyr.

 

Ammeku

  • I avtalen økes satsene for arealtilskudd for ammeku og kvalitetstilskudd for slakt.
  • Tilskuddene til kulturlandskap og husdyr økes betydelig.
  • Beitetilskudd økes med 85 kr/dyr og utmarksbeite med 270 kr/dyr.
  • Avtalen inkluderer ikke nytt tilskudd for ku med kalv på beite, slik jordbruket krevde. I stedet er driftstilskuddet styrket betydelig.

 

Melk og storfekjøtt

  • Avtalen gir en økning av målpris på melk, i tråd med jordbrukets krav.
  • Satsene økes betydelig for driftstilskudd til små og mellomstore melkebruk, husdyrtilskudd og arealtilskudd.
  • Kvoteordningen for melk skal utredes i en arbeidsgruppe for å se hvordan en kan få ned kvoteprisene og øke andelen eid kvote.

 

Frukt, bær, grønnsaker og potet

  • Avtalen gir økning i målpriser for frukt, bær, grønnsaker og poteter.
  • Det settes av midler over Klima-og miljøprogrammet til et prosjekt som skal styrke bærekraften i grøntsektoren.
  • Midlertidig heving av øvre prisgrense til 20%.
  • Støtte til fellesanlegg for frukt og for grøntsektoren.
  • En ekstraordinær kompensasjonsordning for frostskadde frukttre.
  • Det innføres et nytt distriktstilskudd for industribær.

 

Velferdsordninger

  • Avtalen har prioritert velferdsordningene gjennom betydelige økninger av tilskuddssatser til avløsning og landbruksvikar.
  • Avtalen inkluderer også tilskudd til sykdomsavløsning til foreldre som må ivareta barn med sykdom.

 

Klima og miljø

  • Avtalen øker satsene til videreutvikling av klimasmart landbruk, som blant annet innebærer gratis klimarådgivning for alle bønder.
  • Det settes av 10 millioner kroner i 2023 over Landbrukets Utviklingsfond til utvikling og ferdigstilling av klimakalkulatoren.
  • Avtalen gir en økning i satsene for grøftetilskudd og tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg.
  • Avtalen inneholder økt støtte til verdiskapingsprogram for fornybar energi.

 

Dyrevelferd

  • Prioritering av små og mellomstore bruk innenfor IBU midlene for omlegging til løsdrift.
  • Utrede utforming av nytt dyrevelferdstilskudd med frist 1. januar 2023, slik at tilskuddet kan innføres under neste års jordbruksoppgjør.