Fire blide og fornøyde representanter fra Aure på fylkesårsmøte i Ålesund!
Under generaldebatten dag 1 holdt Ingunn følgende innlegg:
Jeg vil gå litt tilbake til valgkampen i fjor høst. Her i Møre og Romsdal gikk vi kraftig tilbake på fylkesnivå og i mange kommuner, selv om resultatet var bra i noen kommuner.
Det at nasjonale saker fikk så stor oppmerksomhet, var veldig uheldig. F.eks. var det SVÆRT dårlig timing at saken om Melkøya kom like før valget, det var IKKE en vinnersak.
På Nordmøre gjorde sykehussaken at vi mistet mange stemmer. At et stortingsvedtak om å opprettholde fødeavdelinga ble overprøvd av det lokale helseforetaket, uten at det fikk noen følger, gjorde at velgerne mistet trua fullstendig både på de lovnadene som var gitt, og på det politiske systemet generelt. Både Sp og Ap mistet mye oppslutning på dette, og det er en sak som blir husket lenge.
Nå må vi sjå framover og finne de gode vinnersakene mot Stortingsvalget neste år.
Senterpartiet må være tydelig på de sakene der vi har stor tillit. Landbrukspolitikk er viktig for langt flere er bare vi som jobber direkte i næringa. Den urolige verden vi lever i, gjer at flere og flere ser kor viktig det er å god sjølforsyning, og et spredt landbruk i hele landet, er det beste forsvar vi kan ha.
Økonomien i næringa må opp, det gjelder både små, mellomstore og større bruk. Vi ser at den kraftige effektiviseringa som har vært, IKKE har forbedret økonomien, heller det motsatte.
Å gi mindre bruk muligheten til å kunne oppgradere og investere i driftsapperatet, er svært viktig for oss som bor i distrikt der stordrift ofte gir mer ulemper enn fordeler. Senterpartiet sitter med landbruksministeren og finansministeren. Senterpartiet MÅ klare å utnytte dette handlingsrommet, og komme med en konkret og klar opptrappingsplan for landbruket, NÅ!
Før stortingsvalget 2021 gikk Senterpartiet klart ut mot helseforetaksmodellen. Jeg er klar over at Arbeiderpartiet ikke ønsker å endre selve modellen, men denne saken må vi stå på. Helse er alt for viktig til at det skal styres av en forretningsmessig modell, der økonomien overstyrer det meste. Det må være medisinske og faglige vurderinger som styrer ressursbruken.
Vår familie har det siste året fått testet både lokale og regionale helsetjenester, med varierende erfaringer. Kreftbehandling har faste forløp, og det oppleves trygt og godt å komme inn i loopen. Men hvis man ikke har en klar diagnose, kan det fort oppleves annerledes.
Vår erfaring er at helsepersonellet jobber svært godt ut i fra de forutsetninger de har, og absolutt gjør sitt beste for pasienten der og da. Men alt for ofte stopper det opp pga. dårlig kommunikasjon mellom ulike avdelinger og ulike sykehus, vansker med å skaffe legemiddel, lang ventetid for å komme videre til spesialister, uklare beslutningslinjer og generelt lang ventetid for å få avklart hva som feiler og få riktig behandling. Den oppdelingen vi har med flere regionale helseforetak med ulike dataløsninger, ulik økonomi og ulike prioriteringer, tror jeg ikke er den beste. Jeg har ikke svaret for hvordan spesialisthelsetjenesten skal være organisert, men det må jobbes videre for å få en bedre utnytting av de samlede ressursene vi legge inn i helsetilbudet. Samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten må utvikles enda bedre, og pasienter må settes enda mer i fokus. Lang ventetid koster ikke bare penger, men gir også store menneskelige utfordringer når man lever i uvisse med alvorlig sykdom i familien.
Lokale sykehus er viktig for tryggheten, men vi må også ha rask tilgang til de større sykehusene når det er behov for det!
Under resolusjonsbehandling dag 2 fikk Ingunn flertall for at Aure rehabiliteringssenter ble behørig nevnt i resolusjon - Nei til kutt i kjøp av private rehabiliterings-tjenester
Den store elefanten i rommet i de fleste kommunene i Norge er energi. Vi er i full fart inn i det grønne skiftet der vi skal erstatte fossil energi og få ned utslippene.
Hvor skal energien komme fra? Alle roper på bedre tilførselslinjer, ja, for noen andre skal produsere energien vi så sårt trenger! For Møre og Romsdal som er i et underskuddsområde på kraft vil det ikke hjelpe å se til naboene. Hverken Trøndelag, Vestland eller Innlandet har energi å avse. De er også i underskudd og trenger kraften sin selv!
Hva kan vi gjøre? Mange roper på kjernekraft, og ja, det er sikkert mulig om det er det vi ønsker, men løsning ligger mange år frem i tid, og det er høyst usikkert om det er tilrådelig med tanke på avfallhåndtering og ikke minst den urolige tiden med krig i Europa som vi lever i. Mange store spørsmål må avklares før moderne kjernekraft er et reelt alternativ i Midt-Norge!
Aure kommune har kartlagt i detalj hvilket potensial vi har til å produsere lokal småkraft, og resultatet overasker! Småskala sol, vind, vann, bio og enøk viser en teknisk mulighet på 504 GWh/år. Alle mulighetene er naturligvis ikke gjennomførbare, men om myndighetene lager gode forutsigbare intensiver på pris per produsert kw og tilfører NVE tilstrekkelig kapasitet for å behandle søknader, så er det høyst reelt at veldig mange bønder og grunneiere kan bygge ut fornybar kraft og birdra positivt i energimixen i årene som kommer.
En turbin i bekken, solseller på taket, en gårdsvindmølle, biogassanlegg fra møkk og biomasse fra skog samt smart energistyring og energiøkonomisering gir overskudd som kan selges på nett og være med å gi en god inntekt som tilleggsnæring for den enkelte bonde/grunneier.
De 850 små vannkraftverkene vi har i Norge i dag gir et samla bidrag på 11,3 TWh, så at småkraft i form av sol, vind, vann og bio vil være et betydelig bidrag inn i det grønne skiftet fremover er åpenbart, men det må stimuleres.
Å prioritere småkraft er riktig, viktig og god energi-beredskap for landet vårt!
