Publisert 4. august 2026

Barnefødsler og bolyst - kan det være en sammenheng?

Skrevet av: Anne Sand, organisatorisk nestleder Nordland Senterparti, Lofoten Svein Øien Eggesvik, fylkesråd for næring, Sp, Salten Kari Anne Bøkestad Andreassen, fylkestingsrepresentant Nordland Sp, Helgeland

Det snakkes mye om viktigheten av at det bor folk i hele landet, ikke minst i nord. Bebyggelse utenfor bykjernene langs kyst og i innland, opprettholdelse av infrastruktur og tjenestetilbud, landbruk, fiskeri og havbruk, samt alt annet vi driver med i det rurale Nordland, er viktig for Norge i et beredskaps- og sikkerhetsperspektiv. Dette er noe av kjernen i Senterpartiets politikk, og det kan synes som om stadig flere er enige i nettopp dette.

Det er en kjensgjerning at vi er relativt tynt befolket mange steder, samtidig er verdiskapingen betydelig og helt essensiell for oss som nasjon. Dette er noe vi sammen må skape større forståelse for - i dag rettferdiggjøres alle store offentlige investeringer i mer sentrale strøk med at det kommer så veldig mange innbyggere til gode. Det er vel og bra, men vi forventer aksept for at det må investeres også der verdiene skapes, og der beredskapsbehovet er mest prekært.

Vi må sikre rekruttering til privat og offentlig arbeidsliv, vi må opprettholde bosetting i hele fylket, og stimulere til både bo- og blilyst. Vi trenger folk i alle aldre i Nordland - og ikke minst trenger vi småbarnsfamilier.

Da følger spørsmålet: Skaper nedleggelser og stenging av fødetilbud bo- og blilyst blant vordende foreldre? Svaret er selvsagt et rungende NEI, men innspill og protester fra fagfolk, gravide, pårørende og engasjerte innbyggere møtes av øredøvende stillhet fra både helseforetak og sentrale myndigheter. Dette er på ingen måte akseptabelt!

Som to eksempler kan fødetilbudene på Gravdal i Lofoten og Brønnøysund på Helgeland nevnes.

På Gravdal, hvor fødestua er lokalisert i tilknytning til lokalsykehus, har jordmødrene tatt initiativ til å utvikle og styrke tjenesten, men helseforetaket viser ingen interesse. Nesten tre av fire fødende sendes derfor andre steder, og det lokale tilbudet forringes. Senterkvinnene ved leder Kine Mosheim-Lysfjord har nylig skrevet om dette, og sier blant annet: «Vi kan ikke først redusere grunnlaget for aktiviteten, for så å bruke lavere aktivitet som argument for ytterligere nedbygging.» Dessverre er det slik det gjøres i praksis, det ser vi alt for mange eksempler på.

I Brønnøysund har helseforetaket, Helgelandssykehuset, i april foreslått å legge ned fødetilbudet permanent, dette skal behandles av styret i slutten av august. Dette forslaget går på tvers av anbefalingene i en utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse, men denne ROS-analysen er trukket tilbake fra offentligheten, og inngår ikke som del av grunnlaget for forslag om nedleggelse. Innspill fra kommuner og jordmødre inn i nevnte analyse tas ikke til følge - de tas ikke en gang nok på alvor til at de blir omtalt.

Prosessen er graverende. Det forventes at faglige innspill tas på alvor, vi lever i samfunn hvor det offentlige skal sørge for god medvirkning. Det bør være en selvfølge at både fagmiljø og politikere får innsyn i ROS-analysen «Beredskap føde- og barseltilbudet Sør-Helgeland», og styret i Helgelandssykehuset bør ta alle innspill på langt større alvor.

Hvordan er situasjonen for blivende foreldre, og forhåpentligvis innbyggere, på Helgeland? Fødetilbudene i Sandnessjøen og Mo i Rana holder stengt 4 uker hver gjennom sommeren. I Mosjøen er tilbudet nedlagt. I Brønnøysund er det midlertidig stengt, og planlagt nedlagt på permanent basis.

Ingen må bli overrasket om dette får negative konsekvenser for rekruttering og bosetting. Vi kan ikke akseptere det som skjer med fødetilbudene i fylket vårt, og vi vil samtidig berømme alle som engasjerer seg - familier som gruer seg til fødsel, løsningsorienterte fagfolk som ønsker å bidra til videre drift, samt enkeltpersoner og journalister som bruker tid og krefter på sakene.