Besøksbidrag – ei rettferdig ordning for å ta vare på naturen og lokalsamfunnene

I utgangspunktet er det en glede å kunne ta imot gjester, men når det blir mange nok, gir det betydelig slitasjen på både natur og mennesker. Stier blir bredere og mer gjørmete, toaletter og avfallssystemer blir overbelastet, parkeringskapasiteten er sprengt, og redningstjenester og kommunale tilbud får mer å gjøre. Regninga havner ofte hos små kommuner med få innbyggere, mens deler av inntektene fra turismen forsvinner ut av lokalsamfunnene.

Derfor trenger vi besøksbidrag, som er rettferdig, lokalt og øremerket. Senterpartiet ønsker å ha levende lokalsamfunn i hele landet, og vi mener at besøksbidrag er et viktig virkemiddel for å sikre at reiselivet kan vokse uten å slite ned det som gjør Norge attraktivt.

Naturen er fellesskapets kapital – den trenger vedlikehold. Norsk natur er ikke er gratis ressurs som tåler ubegrenset bruk. Når tusenvis av besøkende bruker den samme ruta gjennom sesongen, trenger vi klopping og steinsetting av stier, sikring av utsatte punkt og bedre merking. Det er behov for toalettløsninger og avfallshåndtering, og parkerings- og trafikktiltak som hindrer kaos og farlige situasjoner. Slike tiltak er ikke luksus. Det er grunnleggende forvaltning – og det koster. Besøksbidraget kan gi kommunene stabile inntekter til å gjøre jobben skikkelig, i stedet for tilfeldige ad hoc løsninger fra år til år.

Lokalsamfunnene må sitte igjen med mer enn slitasjen. Mange av de mest besøkte stedene våre ligger i små kommuner med begrensede ressurser. Med økende turisttrykk, øker også behovet for renhold, toaletter og renovasjon, og for vedlikehold av veier, kaier og offentlige områder. Høysesong med langt flere mennesker enn de faste innbyggerne gir ekstra belastning på beredskap, redning og helsetjenester. VI ser også at slitasjen på lokalsamfunnene kan være stor, slik at det er behov for tilrettelegging som gjør at både fastboende og besøkende kan trives.

Besøksbidrag handler derfor om lokal rettferdighet. De som benytter fellesgodene skal bidra til å holde de i stand. Det er samme prinsipp som når vi betaler bompenger for vei eller billett på kollektivtransport – bare tilpasset reiselivet.

Besøksbidrag kan styrke reiselivet – ikke svekke det. Motargumentet om at «besøksbidrag vil skremme bort turistene», trekkes fram av noen. Erfaringer fra mange andre land viser at moderate besøksbidrag sjelden avgjør om folk reiser til et sted eller ikke. Men besøksbidraget kan avgjøre kvaliteten på opplevelsen.

Turister kommer til Norge for å oppleve ren natur, trygghet og gode opplevelser. Dersom vi ikke investerer mer i vedlikehold og styring, vil vi se mer av det som allerede skjer; overfylte steder, forsøpling, konflikter med lokalbefolkninga og natur som blir ødelagt. Det er dårlig både for omdømmet og for næringa. Når besøksbidrag innføres, må det ha lokal forankring og være tydelig øremerket til natur, infrastruktur og lokalsamfunn. Det er også viktig at det utformes slik at det er enkelt å administrere og har ei rettferdig fordeling mellom kommuner og ulike typer besøk.

Besøksbidrag handler ikke om å være «mot turister». Tvert imot – vi vil ønske våre gjester velkommen, men vi må ha et system som gjør at besøket ikke går på bekostning av naturen og hverdagen for oss som bor her.

Kommunenes vedtak om besøksbidrag er derfor et uttrykk for ansvarlig politikk: Den som bruker, skal bidra. Og inntektene må gå tilbake til de stedene som faktisk bærer belastninga.

Norge skal være et land med levende bygder, ren natur og gode opplevelser – også i framtida. Veksten i turismen er ikke gratis. Et riktig utforma besøksbidrag er et av de mest treffsikre virkemidlene vi har for å sikre et bærekraftig reiseliv – til beste for naturen, for lokalsamfunnene og for turistene selv.