Frivillighetens høysesong er i gang!
Det er sommer i Nordland og aktiviteten er høy. Cuper, bygdedager, festivaler og grendehusfester – over alt er det noen som har stått opp tidlig for å steke vafler og koke kaffe. Andre rydder etter festen, lenge etter at resten av oss har lagt oss.
Det levende samfunnet er helt avhengig av frivillige. De skaper det livet vi alle ønsker å ta del i, og underbygger samhold og fellesskap. Ungene trenger møteplasser og det gjør vi voksne også. Senterpartiet heier fram frivilligheten og ønsker å løfte opp den innsatsen som alle bidrar med.
Som folkevalgte snakker vi ofte om verdiskaping i kroner og øre. Men den viktigste verdiskapingen i Nordland skjer uten lønnsslipp eller økt omsetning fra dag til dag. Frivilligheten bidrar til beredskap, skaper trivsel og tilhørighet og bygger opp folkehelse. Frivilligheten er bærebjelken i lokalsamfunnet, og er ofte det som avgjør om folk blir boende – i en bygd eller by i Nordland.
Da Senterpartiet sist sto i regjering, fikk vi full momskompensasjon til frivilligheten på plass. Det betyr at alle pengene går til aktivitet, og at lag og foreninger slipper å betale 25 % av pengene til staten. Denne ordningen bør bli permanent, slik at lag og foreninger vet hva de har å planlegge med.
Men støtteordninger løser ikke alt.
Frivilligheten trenger kommuner med økonomi til å samarbeide – slik at dette viktige kulturarbeidet kan bestå også i krevende tider. Noen kommuner har gode tilskuddsordninger som vi mener bør komme på plass flere steder. Kulturskoler, grendehus og idrettsanlegg som er i stand og tilrettelagt for bruk, er et must for ei levende kulturnæring. Søknadsprosessene må også bli enklere. Færre regler å tolke og mer tid til å faktisk gjøre arbeidet ute blant folk er løsningen. Unødvendig byråkrati gjør at mange mister motet idag.
Senterpartiet er frivillighetens parti – vi vet at når frivilligheten lykkes, lykkes også lokalsamfunnet.
Derfor vil vi si til alle dere som bruker fritiden på å skape trivsel for andre: TAKK! Vår jobb er å sørge for at dere får bruke mest mulig av den tiden på det dere faktisk vil gjøre – og minst mulig på å kjempe mot byråkrati og økonomisk usikkerhet.