Senterpartiet setter opp varseltrekanten og slår på nødblinken for drivstoffprisene

I ny klimalov som ble vedtatt på Stortinget rett før sommeren ble det satt et nytt norsk klimamål for 2035. I forslaget vil prisene på drivstoff gå opp. Prisøkninga er estimert av Norges bank til å bli opp til kr 7,49 for diesel og kr 6,54 for bensin. 

Stortingets flertall vil nå legge bensinstasjoner under et klimakvoteregime fra EU, og økte avgifter vil bli direkte overført til deg som forbruker. Dette vil gjøre at prisøkninga på drivstoff etter Russlands fullskala angrep på Ukraina blir som en mild bris i forhold til stormen som nå vil slå inn på kontoutskriftene for alle som ikke har el-bil. Dette er det siste vi trenger i en tid hvor både rentene og kostnadene har økt. 

Prishoppet vil være en større byrde for de med lave inntekter, og et direkte angrep på distriktene hvor de fleste er helt avhengige av bilen. De økonomiske konsekvensene rammer hardere utenfor Oslo, fordi andelen bensin- og dieselbiler er mye høyere i distriktene. I Nordland er det bare 19% av bilene som er el-biler. I Troms 18% og i Finnmark bare 9%. I Oslo er andelen el-biler hele 56%. 

En fjellkommune som Hattfjelldal eller en øykommune som Træna, har bare 6% el-biler. I Beiarn er det 7% el-biler, i Vestvågøy, Dønna og Andøy 12%. Dette er plasser hvor EUs klimakvoteregime virkelig vil svi. 

Drivstoffprisene i distriktene hvor avstandene er store, trenger å gå ned, ikke opp. Derfor mener Sp at regjeringen må søke om unntak fra EU. Senterpartiet er tydelige på at vi bør ha et annet klimamål enn det regjeringa ønsker. Vi må være realistiske, og tilpasse oss lokale behov. 

Veldig ofte er det bedre for klimaet å bruke den gamle bilen framfor å bytte. Å bygge nye biler har også en kostnad for klimaet. Dessuten må klimaet og avstandene våre her nord hensyntas i den nasjonale politikken. 

Senterpartiet mener politikken må legges til rette for Nordland, ikke motsatt. Dette tiltaket vil ramme befolkning og næringsliv i hele landet, men i Nordland spesielt.