Gran – på vei mot utkanten av Akershus, uten å spørre folket?

Debatten om Gran sitt fylkestilhørighet har handlet mye om det nære – om tjenester, identitet og tilhørighet. Men det er også grunn til å rette blikket lenger frem.
Hva slags posisjon vil Gran kunne få i det nye Akershus? Hvem vil egentlig sette retning og utvikling i dette storfylket? Og hva slags dynamikk vil prege Hadelands-regionen i årene som kommer?
Mange har hevdet fordelene ved å samle Hadelandskommunene i ett fylke. Som nevnt i mitt forrige innlegg er det først og fremst gjennom Interkommunale politiske råd (tidligere kalt regionråd) at kommunene har sin formelle arena for å samarbeide.
Og ser vi nærmere på Jevnaker, Lunner og Gran, er kommunene i realiteten ganske ulike. Lunner har i stor grad blitt en gjennomfartskommune, med høy utpendling og sterk orientering mot Oslo.
Jevnaker er en kommune med vekt på turisme, noe industri og et betydelig samarbeid vestover mot Ringerike og Buskerud.
Gran er noe annet: En kommune med sterke bygdemiljø, et aktivt tyngdepunkt nord i kommunen og en variert næringsstruktur med handel, jordbruk, industrimiljøer og en stor del av offentlig tjenesteyting knyttet til eller levert fra Innlandet.
Vil Gran klare å hevde seg?
Hvis disse tre kommunene legges inn i et av landets mest sentraliserte fylker – med tunge vekstområder som Asker og Bærum, Follo og Lillestrøm – er det grunn til å spørre: Vil Gran klare å hevde seg? Eller risikerer vi å bli en politisk og geografisk utkant, der stemmene fra distriktene drukner i storbyenes dagsorden?
Ap-statsråd Stenseng har uttalt at Gran «får lov å bytte fylke».
For det første er det Stortinget som avgjør denne saken. For det andre er Stenseng sin uttalte basert på en politisk bestilling og ikke en utredning av departementet.
Det er lett å forstå Arbeiderpartiets motivasjon for å ønske Gran inn i Akershus. I et fylke hvor Høyre og Frp dominerer, kan sterke Ap-bastioner fra Hadeland ses som et forsøk på å balansere makten i Akershus. Men dette virker etter mitt skjønn naivt. Det er de store kommunene i sentrale strøk som vil sette den politiske retningen, uansett sammensetning. Den reelle tyngden for Akershus vil aldri ligge på Hadeland.
Og det stopper ikke der. Høyre og Fremskrittspartiet har i flere omganger vært tydelige på at de ønsker å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Selv om dette ikke er besluttet, må vi ta inn over oss at debatten om fylkeskommunens rolle kommer til å tilspisse seg framover. I en slik politisk virkelighet er det sannsynlig at neste kapittel blir diskusjoner om kommunesammenslåing.
For disse partiene peker den politiske logikken én vei: færre og større kommuner. Kanskje er det ikke heller rom for Hadeland som en egen region i Akershus, der mange enkeltkommuner er større enn Hadelandskommunene til sammen.
Spørsmålet er om dette er en utvikling Gran ønsker – og om innbyggerne fullt ut har tatt dette inn over seg i saken om fylkesbytte.
Sterke sentraliseringstrender
Det finnes sterke sentraliseringstrender i dagens politikk. Når regionene blir større, konsentreres ressurser og beslutningsmakt i enda større grad rundt sentrale knutepunkt. Det vi har sett i andre sammenhenger – som innen helse, politi og samferdsel – kan fort gjenta seg i fylkeskommunal struktur.
Jo større avstanden blir til beslutningene, jo vanskeligere blir det for lokalsamfunn å bli hørt.
Senterpartiet har alltid ment at tjenester og makt må desentraliseres – ikke samles i noen få, urbane sentre. For oss handler ikke dette om symbolikk, men om hvordan folk får leve livene sine – med nærhet til tjenester, arbeidsplasser og demokratiske prosesser.
Det må være lov å stille spørsmålet: Om Gran i fremtiden skulle bli en liten aktør i utkanten av Akershus, hvordan sikrer vi da at kommunen fortsatt har gjennomslag? Hva skjer når neste strukturdebatt kommer – og den handler om kommunegrenser, ikke fylkesgrenser?
Svarene på disse spørsmålene haster kanskje ikke i dag. Men de vil komme. Og de bør avklares før døra til Innlandet eventuelt lukkes for godt. En stemme til Senterpartiet ved høstens stortingsvalg er en garanti for at folket i Gran får si sin mening gjennom en avstemming om fylkestilhørighet.