Handelsavtale eller styringsverktøy for Brussel?

EØS-avtalen gir Norge tilgang til EU markedet, og det har vært viktig for norsk næringsliv og industri. På Raufoss har industrien benyttet seg av denne tilgangen til å utvikle seg og skape arbeidsplasser. Men det betyr ikke at vi ukritisk skal godta alt som kommer fra Brussel.

Senterpartiet mener at Norge må være tøffere i møte med nye regler fra EU som ikke tjener norske interesser.

Norsk landbruk står utenfor EØS-avtalen. Det gir oss mulighet til å føre en selvstendig jordbrukspolitikk, noe som er helt avgjørende for selvforsyning og beredskap. I en urolig verden må vi kunne produsere mat i vårt eget land. Det handler ikke bare om økonomi – det handler om sikkerhet.

For hva skjer når en handelsavtale blir brukt som et styringsverktøy for å påtvinge Norge lover og regler? Det er nettopp det som skjer når EU-direktiver blir innført gjennom EØS-avtalen.

EUs avløpsdirektiv er et eksempel. Når dette blir innført uten tilpasning til norske forhold, vil det føre til enorme kostnader for både kommuner og privatpersoner. Det kan ikke være slik at en huseier i Saksumsdalen eller på Lesja skal bli pålagt å bytte ut et fungerende privat avløpsanlegg, bare fordi det er 30 år gammelt. Dette er byråkrati uten fornuft, og det er et resultat av at Arbeiderpartiet og Høyre svelger EU-direktiver uten å stille ett eneste spørsmål.

Frp, på sin side har en svært brokete historie og svært få inkludert dem selv vet hva de egentlig mener, de innførte blant annet ACER/tredje energimarkedspakke med stor overbevisning om at det var rett. Hva de stemmer om tilsvarende saker i fremtiden er høyst usikkert.
Et annet eksempel er EUs energidirektiv. Direktivet vil pålegge norske huseiere å etterisolere boliger, bytte vinduer og gjennomføre omfattende energioppgraderinger. Mange eldre boliger, både i byer og i distriktene, vil bli hardt rammet. Hvorfor skal en handelsavtale bestemme hvordan folk skal bo i Norge?

Og det stopper ikke der. EUs avløpsdirektiv er under revisjon og vil kreve omfattende oppgraderinger av avløpssystemer i kommuner over hele landet, selv i områder der det ikke er dokumentert miljøproblemer. Dette vil føre til store investeringer og økte gebyrer for innbyggerne. I et land med spredt bosetting og krevende topografi er dette urimelig og urettferdig.

Senterpartiet mener at Norge må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen aktivt. Vi må tørre å si nei når direktiver fra EU ikke passer for norske forhold. Vi må stå opp for lokalsamfunn, for folk flest og for det norske selvstyret.

Vi har vist før at vi kan løse store utfordringer på egen hånd. Mjøsaksjonen på 1970-tallet er et godt eksempel. Da ble det tatt ansvar både nasjonalt og lokalt, og vi lyktes – uten noen involvering eller pålegg fra EU. Frankrike har de siste årene brukt store summer på å rense elven Seinen gjennom Paris. Det er helt sikkert både bra og nødvendig, men et moderne og velutviklet land som Frankrike må kunne fatte en slik beslutning på selvstendig grunnlag uten innblanding fra Brussel.

Senterpartiet ønsker et godt samarbeid med Europa, men vi vil ikke styres av EU. Vi vil ha et Norge som tar egne beslutninger, som lytter til egne innbyggere, og som setter norske interesser først. EØS-avtalen er en handelsavtale, men vi kan ikke godta at den blir en tvangstrøye med alle slags direktiver og pålegg fra Brussel.