Norsk eierskap er mer enn rike milliardærer

Norge står ved et avgjørende veiskille. Hvilke bedrifter vi skal bygge framtida på – og hvem som skal eie dem – er ikke bare økonomiske spørsmål. Det handler om beredskap, arbeidsplasser og evnen til å utvikle landet vårt på egne premisser.

Stadig flere norske bedrifter selges til utenlandske eiere. Når nøkkelbedrifter havner på utenlandske hender, mister vi ikke bare kontrollen over eierskapet, vi risikerer å tape styringen over kritisk teknologi, verdiskaping og lokale arbeidsplasser.

Bergen Engines-saken var en vekker. En høyteknologisk motorprodusent med både sivil og militær betydning sto i fare for å havne under russisk kontroll. Salget ble heldigvis stanset. Men det viste med all tydelighet at norsk eierskap ikke bare handler om økonomi. Det handler om beredskap, sikkerhet og nasjonal selvstendighet.

På Raufoss ser vi hva det motsatte betyr. Der er industriparken eid av norske eiere med lokalt engasjement og langsiktige ambisjoner. Her samarbeider aktørene tett, deler erfaringer og bygger et miljø der investeringer i teknologi, lærlinger og lokalsamfunn går hånd i hånd. Resultatet er konkurransekraft i verdensklasse – og lokalsamfunn som blomstrer. Dette er den norske modellen i praksis: verdiskaping med røtter i folk og steder, ikke i spekulasjon.

Vi ser det også i Valdres, hvor lokale eiere innen både reiseliv og treindustri har bygget arbeidsplasser i takt med naturen og kulturen. På Otta og i Gudbrandsdalen drives solide industribedrifter som satser tungt på bærekraft og utvikling – med beina godt plantet i lokal jordsmonn. Dette er den norske modellen i praksis: verdiskaping som gir ringvirkninger både lokalt og nasjonalt.

Likevel ser vi at andelen norsk privat eierskap synker, mens utenlandske oppkjøp øker. Kristin Clemet har pekt på at 58 prosent av norske arbeidsplasser finnes i privat eide bedrifter – og i distriktene, særlig her i Innlandet, er det lokale eiere som holder hjulene i gang. De skaper arbeidsplasser, betaler skatt i lokalsamfunnet og tar ansvar for utvikling der folk faktisk bor.

Men norske eiere møter tøffe rammevilkår. Senterpartiet vil gjøre det enklere og mer lønnsomt å være arbeidende, norske eiere. Derfor foreslår vi et betydelig økt bunnfradrag i formuesskatten, vi vil se på verdisettingsrabatter, og vi mener beskatningen i større grad bør baseres på hva man faktisk tar ut i inntekt fra eierskapet – ikke bare på papirverdier.

Vi vil også legge bedre til rette for generasjonsskifter og bygge sterke, regionale kapitalmiljøer som kan gi bedrifter i hele landet tilgang på investeringer og utviklingskraft, ikke bare i storbyene.

Senterpartiet ønsker å unngå unødige regulatoriske krav for små banker og finansinstitusjoner, slik at de får konkurrere på like vilkår med de store aktørene. Små og lokale aktører er avgjørende for næringslivet i distriktene.

Vi vil differensiere flere skatter og avgifter, ikke bare arbeidsgiveravgiften, for å gjøre det mer attraktivt å drive næring i distriktene. I tillegg er vi generelt kritiske til flate avgifter som rammer usosialt og skjevt, og som ikke tar hensyn til geografiske forskjeller.

Samtidig vil vi styrke kontrollen med internasjonale konsern som tilpasser virksomheten sin for å unngå å betale skatt i Norge. Dette er et område Høyre og Frp har vist liten vilje til å følge opp.

Høyre og Frp sin løsning innebærer skattekutt på mange titalls milliarder, hvor store deler går til de aller rikeste i landet. Det svekker fellesskapets evne til å stille opp for de som satser lokalt.

Verdiene som skapes i Norge, skal få bygge Norge. Her i Innlandet har vi kompetansen, viljen og naturressursene som trengs, men vi må sikre at gevinsten av innsatsen forblir i lokalsamfunnene og ikke forsvinner ut av landet.

Mens Høyre og Venstre kjemper for lavere skatt for utenlandske investorer, står Senterpartiet på lag med norske lokalsamfunn og arbeidende eiere.

Vi vet at verdiskaping ikke starter i styrerom i London, men når norske eiere står i verkstedhallen, følger opp lærlinger, investerer i nytt utstyr og tar ansvar for menneskene rundt seg.

Når vi tar vare på norsk eierskap, tar vi vare på både arbeidsplassene, beredskapen – og mulighetene for kommende generasjoner.