Innspill til jordbruksforhandlingene

Et sterkt og aktivt landbruk i hele landet er avgjørende for Norges matberedskap, bosetting, verdiskaping, kulturlandskap og klima- og miljømål. Økt geopolitisk uro, klimaendringer og sårbare internasjonale forsyningslinjer understreker behovet for økt norsk matproduksjon basert på egne ressurser. Jordbruksforhandlingene 2026 må derfor legge til rette for økt produksjon, bedre beredskap og en inntektsutvikling for bønder på linje med andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet må tettes i reell økonomisk betydning. Uten økonomisk likestilling vil rekrutteringen svekkes og produksjon falle bort.

 

Matberedskap

Norsk matberedskap må styrkes gjennom aktiv produksjon i hele landet. Matberedskap må defineres bredt og omfatte både volum, geografisk spredning og robusthet i produksjonen.

Vi forventer at jordbruksavtalen 2026 bidrar til:

• Økt nasjonal selvforsyningsgrad basert på norske areal- og fôrrressurser.
• Økonomiske rammevilkår som gjør det mulig å opprettholde og øke matproduksjonen også i mindre sentrale områder.
• Prioritering av lagring, beredskapsordninger og produksjon av basisvarer som korn, melk og kjøtt
• Forutsigbarhet for bønder gjennom langsiktige virkemidler som gjør det mulig å investere og videreføre drift

 

Produksjon i hele landet

Landbruk i hele landet er nødvendig for å sikre bosetting og arbeidsplasser i distriktene, ta i bruk varierte naturgitte ressurser og opprettholde kulturlandskap/biologisk mangfold. Derfor må distrikts- og strukturprofilen i jordbruksavtalen styrkes, og tilskuddsordninger som gjør det mulig å drive lønnsomt også i områder med små bruk, bratt terreng og korte vekstsesonger må sikres. Det må legges til rette for rekruttering gjennom gode ordninger for investering, kompetanse og velferd.

 

Ta hele arealet i bruk

Nedbygging og gjengroing av jordbruksareal må motvirkes. Alt jordbruksareal, inkludert marginale arealer, må holdes i hevd. Da må det til styrkede virkemidler. Det må til en økt satsing på grovfôrbasert produksjon og bedre utnyttelse av eksisterende jordbruksareal. Det bør også iverksettes tiltak som gjør det lønnsomt å ta i bruk tidligere jordbruks- og beitearealer.

 

Kanaliseringspolitikken må styrkes

Kanaliseringspolitikken må styrkes. En svekkelse av denne vil undergrave både matsikkerhet og distriktslandbruk. Det må til en klar prioritering av kornproduksjon i flatbygdene og grovfôr- og beitebasert produksjon i resten av landet. Det må til virkemidler som gjør det økonomisk rasjonelt å produsere der arealene egner seg best.

 

Utmarksressurser og stølsdrift

Norge har store uutnyttede utmarksressurser, som er et betydelig fortrinn i matproduksjonen. Støls- og beitebruk er særlig viktig i fjell- og dalområder der alternativ produksjon er begrenset. Det må settes nasjonalt mål om å øke antall aktive støler. Jordbruksforhandlingene må derfor bidra til:

• Økt bruk av utmark til beite for storfe og småfe.
• Styrke tilskudd til stølsdrift og beitebruk, og at disse stimulerer til mer aktiv bruk av utmarksressursene.
• Anerkjennelse av stølsdrift som matproduksjon med lavt klimaavtrykk, en viktig del av kulturarven og et bidrag til den nasjonale beredskaps- og selvforsyningsstrategien, dyrevelferd og verdiskaping.
• Investeringsordninga for støler må styrkes slik at nødvendige oppgraderinger lar seg gjennomføre økonomisk