Gå til hovedinnhold

Politisk plattform for samarbeid i valgperioden 2023 – 2027 mellom H, Sp, Krf, V og Frp

Overordnet

  • Samarbeidspartiene vil føre en politikk som bidrar til å holde innbyggernes kostnader for kommunale tjenester nede og øker kommunens økonomiske handlingsrom for viktige satsinger og framtidige investeringer. Vi vil derfor ha et tverrpolitisk samarbeid for å styrke kommunens økonomiske stilling gjennom fullføring av det påbegynte arbeidet Balanse 2025 og utarbeide en forpliktende handlingsplan for digitalisering, forenkling og effektivisering som fører frem til balanse i driftsbudsjettet. Gjennom de årlige budsjettene må målene tallfestes.
  • Gjennom partssamarbeidet vil samarbeidspartiene å ha en tettere dialog om hvilke prioriteringer av tjenester vi må legge opp til i årene som kommer, med basis i den påbegynte organisasjonsgjennomgangen.
  • Samarbeidspartiene er opptatt av at Gjøvik kommune skal ha en god ledelse som bidrar til gode resultater, godt arbeidsmiljø, gjennomføring av vedtak og en veldrevet organisasjon. I en tid der vi må forvente et redusert økonomisk handlingsrom, økte forventninger og endret demografi må god ledelse vektlegges i hele organisasjonen. God opplæring og tydelige forventningsavklaringer er viktige faktorer for å lykkes i dette arbeidet.
  • Samarbeidspartiene er opptatt av å gjøre Gjøvik til en attraktiv kommune å etablere bedrifter og bosette seg i. Samarbeidspartiene vil derfor styrke arbeidet med Gjøviks synlighet og nasjonale posisjon, og rolle som regionhovedstad i den viktigste kompetansregionen i Innlandet. Arbeidet med omdømme, attraktivitet og synlighet bør videreføres i samarbeid med bedrifter, akademia og nabokommuner.
  • Gjøvik skal være en fremoverlent og næringsvennlig kommune, som ser etter mulighetene for å si ja til henvendelser fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner.
  • Samarbeidspartiene vil innarbeide økning av bunnfradrag på eiendomsskatten for boliger med mål om å nå 500 000kr i bunnfradrag i løpet av perioden.
  • Gjøvik kommune og Gjøvikregionen kjøper hvert år tjenester for over en milliard kroner. Samarbeidspartiene vil revidere den regionale anskaffelsesstrategien som utløper i 2024, og sikre innspill til hvordan næringslivet og brukere av disse tjenestene opplever praktisering av kommunale anskaffelser.
  • Samarbeidspartiene vil videreutvikle partssamarbeidet mellom tillitsvalgte, politikere og administrasjon i Gjøvik kommune, og sammen med partene i arbeidslivet finne frem til ulike turnusordninger på egnede områder som øker andelen heltidsstillinger og bedrer rekruttering og forutsigbarhet for brukere og ansatte.
  • Samarbeidspartiene mener ansatte er vår viktigste ressurs, og det krever at vi som kommune blir en bedre arbeidsgiver. Vi vil skape et arbeidsmiljø som medarbeiderne vil bli værende i for å utvikle våre tjenester. Behovet for innleid personell må bli mindre for å kunne satse mer på egne ansatte på heltid. Egen kompetanse i kommunen kartlegges opp mot bruk at konsulenttjenester.
  • Samarbeidspartiene er opptatt av at arbeidet med rekruttering av lærlinger må bedres. Lærlinger gir kommunen muligheten til å utvikle og forme fremtidige ansatte, og sikrer oss kompetent arbeidskraft på lang sikt. Målet er å øke antall lærlinger fra dagens nivå til 60 lærlinger i løpet av fireårs-perioden.
  • Samarbeidspartiene vil bedre den systematiske tilnærmingen til forebyggende arbeidsmiljøarbeid og ha et økt fokus på tett og tidlig oppfølging i forbindelse med sykefraværet i kommunen, som i dag er altfor høyt.
  • Samarbeidspartiene vil se på muligheten for at «Globus Kafe» er en mal som også kan brukes andre steder i kommunens tjenestetilbud. Å gi enda flere innvandrerkvinner et tilbud som gjør at de kommer raskere ut i jobb, er svært viktig. «Globus Kafe» skal bestå.
  • Samarbeidspartiene skal bidra til at Gjøvik kommune tar en aktiv rolle i utviklingen av det interkommunale samarbeidet med de andre kommune i regionen. Målet med arbeidet er å utvikle bedre tjenester, ta ut stordriftsfordeler og etablere attraktive kompetansemiljøer som sikrer arbeidskraft. Gjøvik kommune bør ta rollen som vertskommune der dette bidrar til å etablere nye samarbeid. Samtidig bør interkommunale samarbeid utvikles slik at de ivaretar en rimelig geografisk fordeling av arbeidsplasser.
  • Samarbeidspartiene vil ha en gjennomgang av kommunenes eiendomsmasse, med tanke på reduksjon av driftskostnader og vedlikehold. Eiendommer som ikke ansees som «helt nødvendig» selges.

Universitetskommunen Gjøvik

  • Samarbeidspartiene ønsker et tettere samarbeid mellom Gjøvik kommune, Gjøvikregionen og NTNU. Vi ønsker å utvikle samarbeidet med NTNU til å ha et strategisk fokus for å videreutvikle samarbeidet til et bredere spekter av innsatsområder. Vi mener kommunen skal delta mer i forsknings- og innovasjonsprosjekter som kan bidrar til bedre og mer effektive tjenester i vår regi.
  • Samarbeidspartiene vil ytterligere styrke arbeidet med Gjøvik som en attraktiv og god vertskommune for studentene, med god studentvelferd, botilbud, studentfrivillighet og tett dialog med arbeidslivet. Samarbeidspartiene vil derfor videreføre prosjektet «Universitetsbyen Gjøvik» fra 2024 som et felles prosjekt med Gjøvikregionen, og samtidig invitere inn næringslivet til større deltakelse for bedre å koble næringslivet med studentene. 
  • Gjøvik skal i samarbeide med Studentsamskipnaden og private aktører bidra til flere og gode boligtilbud til studentene.
  • Samarbeidspartiene ønsker en offensiv strategi for å kunne tiltrekke oss finansiering av samarbeidsprosjekter, både med andre kommuner, fylkeskommunen og ulike internasjonale program som gir støtte til innovasjonsprosjekter.
  • Samarbeidspartiene vil overfor statlige myndigheter NTNU jobbe for å tiltrekke seg enda flere av universitets utdanningsløp.
  • Samarbeidspartiene vil også styrke samarbeidet og utnytte de mulighetene Fagskolen i Innlandet og Høyskolen for Yrkesfag (HØFY) sin lokalisering i Gjøvik gir, og benytte den kompetanse disse representerer både internt for kompetanseutvikling og i eksternt rettet arbeid.

Kultur

  • Samarbeidspartiene ønsker å realisere et regionalt kulturhus i Gjøvik. Samarbeidspartiene vil avklare konsept og rammer med sikte på at kommunen i samarbeid med andre aktører kan starte realisering av kulturhus i løpet av perioden. Beslutning om å realisere kulturhus vil bero på en samlet vurdering av behov, kostnad og kommunenes økonomiske stilling på vedtakstidspunktet.
  • Samarbeidspartiene vil sikre Mjøsmuseets posisjon og videreutvikling og stiller seg positive til arbeidet med å etablere et museumssenter i Gjøvikhallen (Gjøvik gård). Samarbeidspartiene er også enige om å finne gode løsninger for Alf Mjøens gamle Ohio.
  • Samarbeidspartiene ønsker en regional strategi for kultur. Denne bør beskrive hvordan kommunene kan likebehandle frivillige lag og foreninger, fordeling av midler, oppgradering/bygging av aktivitets og øvingslokaler samt hvordan vi legger til rette for regionens profesjonelle utøvere og toppsatsinger.
  • Samarbeidspartiene vil at kulturarbeid i tros- og livssynssamfunn skal være en sentral del av Gjøviks kulturliv.
  • Store arrangementer gir opplevelser og inspirasjon for byens befolkning innenfor kultur, idrett, kunnskap og næring, og ringvirkningsanalyser viser at store arrangement kan gi stor samfunnsøkonomisk gevinst. Å følge opp utviklingsstrategien for store arrangementer må prioriteres i kommende periode gjennom at arenaer, arealer og aktører har forutsigbare rammebetingelser.

 

Helse og omsorg

  • Samarbeidspartiene vil søke å øke grunnbemanningen i helse og omsorg for å forebygge sykefravær.
  • Samarbeidspartiene ser behovet for å øke kapasiteten på sykehjemsplasser og heldøgns pleie- og omsorgsplasser i kommunen. Vi vil derfor tidlig i perioden igangsette arbeidet for å prosjektere et nytt omsorgssenter i Gjøvik sentrum. Dimensjonering og konseptvalg vil baseres på et faktagrunnlag som utarbeides med utgangspunkt i den befolkningsvekst vi har av eldre innbyggere, ulike boformer og tilskuddsmuligheter gjennom blant annet husbanken. I dette må vi også få klarlagt hvor mange boliger vi har som kan tilrettelegges for økt bemanning. I samarbeid med ideelle organisasjoner ønsker vi å se på ytterligere utviklingsprosjekter.
  • Samarbeidspartiene ønsker å etablere en strategi for bruker- og pårørendearbeid, herunder vurdere eget bruker- og pårørendeutvalg for Gjøviks helse- og omsorgstjenester.
  • Samarbeidspartiene vil utvikle samarbeidet om legevakt i regionen for å minske belastningen for fastlegene. Blant tiltakene kan være å ansette en fast nattlegevakt og opprette spesialiseringsløp for fastleger i et samarbeid mellom kommunene.
  • Samarbeidspartiene ønsker å jobbe for at det blir etablere regional legevaktsbil-ordning.
  • Samarbeidspartiene vil revidere «Plan for legetjenesten» i 2024, slik at vi kan få en oppdatert plan for organisering av fastleger og legekontor for resten av fireårs-perioden. Det er viktig at vi også ser på hvordan vi bruke etableringen av medisinstudier ved NTNU som en viktig kilde i årene fra 2026 og framover.
  • Samarbeidspartiene vil møte utfordringene innen rus og psykiatri med å styrke tilbudet til befolkningen på dette området gjennom et aktivt samarbeid med kompetansemiljøer på dette feltet som har lokal og regional tilknytning. Utrede mulighet for ytterligere samarbeid mellom kommunal rus og psykiatritjeneste og spesialisthelsetjenesten.
  • Samarbeidspartiene tar familier med store omsorgsoppgaver på alvor gjennom at kommunen må stille med nødvendige hjelpetiltak slik at familiene blir i stand til å yte nødvendig omsorg, men også for å sikre familienes deltakelse og aktivitet for seg selv.
  • Samarbeidspartiene vil ha økt innsats på det forebyggende og folkehelsefremmende arbeidet. Vi skal øke samarbeidet med det mangfoldet vi har av frivillige lag og organisasjoner som arbeider med folks helse – for sammen være en kanal for felles prosjekter for folks psykiske og fysiske helse.
  • Samarbeidspartiene vil gjennom et samarbeid med regionens kommuner, NTNUs helsefagutdanninger, Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst starte et arbeid for å kunne frambringe forslag om etterbruken av sykehuset på Gjøvik når Mjøssykehuset står klart. Blant det vi ønsker å se på er etablering av kommunale omsorgsplasser, interkommunale spesialistsenger med basis i eksisterende sykehustilbud, forskning og utdanning i samarbeid med NTNU og en rekke helseaktører innenfor helsesektoren.
  • Gjøvik kommune skal tilby russen gratis vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse.
  • Samarbeidspartiene ønsker å ferdigstille plan for selvmordsforebygging, og forsterke dette arbeidet.
  • Samarbeidspartiene vil i samarbeid med Gjøvikregionen lage en helhetlig strategi for hvordan vi skal rekruttere og beholde helsepersonell for fremtiden. Strategien må blant annet inneholde tiltak for hvordan kommunene markedsfører seg og skaper synlighet, om fortrinnene våre arbeidsvilkår, om den profesjonelle utviklingen vi kan tilby og det mangfold vi har.
  • Samarbeidspartiene vil ha på plass en utredning om å innføre «Rask Psykisk Helsehjelp», (RPH), i Gjøvik. RPH er et tilbud som er utviklet for å gi rask og enkel tilgang til psykisk helsehjelp for personer som opplever psykiske helseproblemer. Dette tilbudet har som mål å redusere ventetiden for behandling og gi støtte til personer som sliter med psykiske utfordringer før problemene forverres.

Oppvekst – barnehage og skole

  • Samarbeidspartiene er opptatt av å bedre forholdene for barn og unge som vokser opp i familier som lever med vedvarende lavinntekt og andre oppvekst utfordringer. Alle barn skal sikres mulighet til å delta i fritidsaktiviteter gjennom utvikling av utstyrssentralen, aktivitetskort og støtteordninger til deltakelse i lag og foreninger.
  • Styrke det tverrfaglige arbeidet mellom de ulike sektorene innenfor oppvekstsektoren i Gjøvik for å kunne gripe inn så tidlig som mulig overfor barn og familier som sliter. Arbeidet med tverrfaglig foreldreteam er særdeles viktig.
  • Samarbeidspartiene vil styrke arbeidet med å etablere gode læringsmiljøer i skolene slik at trivsel og resultater bedres. Vi vil derfor utvide kompetansen rundt dette arbeidet gjennom å ansette flere yrkesgrupper inn i skolen og videreutvikle læringsmiljøteamet.
  • Samarbeidspartiene vil styrke skolehelsetjenesten ved å ansette flere helsesykepleiere, dette for å øke tilstedeværelsen på skolene og styrke det forebyggende arbeidet opp mot barn og unge. Særlig viktig er det å forebygge psykisk uhelse for våre ungdommer.
  • Samarbeidspartiene vil systematisk bekjempe mobbing, trusler og vold i skolen. Dette gjøres blant annet gjennom forebyggende tiltak med læringsmiljøet på skolene, en tydeliggjøring av lærerrollen samt tidlig aktiv bruk av læringsmiljøtemaet.
  • Gjøvik kommune skal utvikle sitt samarbeid med Vitensenteret, Fagskolen, NTNU og andre opplæringsarenaer for å styrke kommunens helhetlige skoletilbud og imøtekomme næringslivets behov.
  • Samarbeidspartiene er opptatt av at elevene i grunnskolen skal ha et inkluderende sosialt miljø og mener derfor skolene ikke kan tillate bruk av mobiltelefon i skoletiden og må etablere rutiner for å ivareta dette. PC, læringsbrett og evt. mobiltelefon skal brukes som pedagogisk verktøy i undervisningssammenheng, og ikke som sosial aktivitet i skoletiden for elevene.
  • Prosjektere og bygge ny ungdomsskole i Vardal. Den nye ungdomsskolen er et viktig ledd i områdesatsingen innenfor stedsutvikling, integrering og videreutvikling av Hunndalen.
  • Samarbeidspartiene er enige om at skolestrukturen i Gjøvik kommune ligger fast i denne 4 års perioden.
  • Samarbeidspartiene ønsker å innføre løpende barnehageopptak i perioden. Det er mange flere fordeler ved kontinuerlig opptak enn det er ved de økonomiske utgiftene knyttet til dette. Løpende barnehageopptak gir fleksibilitet for foreldre, bedre tilpasning til barnas behov, reduserte ventetider, økte skatteinntekter for kommunene og en større attraktivitet.
  • Det skal ikke rekommunaliseres barnehager i perioden, med mindre dette er for å konkret redde nødvendige barnehageplasser mot avvikling.
  • Det skal etableres et samarbeidsforum med frivillige organisasjoner, der organisasjoner, tiltak og kommunale ønsker drøftes med tanke på koordinering av oppgaver, samt bedre samarbeid med frivilligheten.
  • Samarbeidspartiene mener ressursbruken i Gjøvik må brukes på forebyggende tiltak og lavterskeltilbud. Derfor vil vi styrke og videreutvikle Ung i Gjøvik, ungdommens helsestasjon, Headspace og andre lavterskeltilbud. Lavterskeltilbud for barn og unge har flere fordeler, blant annet gir det muligheten for tidlig inngripen når barn og unge opplever utfordringer eller vanskeligheter. Tilbudene sikrer enklere tilgjengelighet for barn og unge, og det kan bidra til å nå dem som kanskje ikke søker hjelp på grunn av stigmatisering eller andre barrierer.
  • Det er viktig å trygge miljøer i sentrum av Gjøvik for barn og unge. Samarbeidspartiene er opptatt av at barn og unge skal oppleve sentrum av Gjøvik som er trygt oppvekstmiljø og arena for lek og aktivitet. Samarbeid med politiet, frivillige organisasjoner som vil bidra med tilstedeværelse av voksne, samt forebyggende tiltak og om nødvendig profesjonelt vakthold, er punkter som skal jobbes med løpende.

Samfunnsutvikling - samferdsel – næring

  • Samarbeidspartiene vil forsterke arbeidet med å posisjonere Gjøvik inn mot statlige og regionale myndigheter både med tanke på å være attraktiv for etablering av arbeidsplasser i statlig/regional regi, men også for å sikre fremdrift og riktig beslutning i viktige saker for Gjøviksamfunnet.
  • Samarbeidspartiene vil jobbe aktivt for utbygging av gode og effektive samferdselsløsninger i og rundt Gjøvik. Utviklingen av E6/Rv4 nord i kommunen og Riksveg 4 sørover til Oslo, med påkobling til Fv33 i Gjøvik og opprusting av Gjøvikbanen er særdeles viktig. Vi vil derfor sørge for at Nye Veiers arbeid med ny riksvei 4 Hunndalen- Mjøsbrua gis høyeste prioritet i kommunens planarbeid. Samarbeidspartene vil ta en aktiv rolle med å påvirke nasjonale myndigheter for en raskere utbygging av riksvei 4 sørover.
  • Samarbeidspartiene sier nei til en byvekstavtale som baseres på en bompengering.
  • Samarbeidspartiene vil i arbeidet med ny infrastruktur i kommunen og regionen ta vare på dyrka mark. Der man må ta matjord, skal dette erstattes gjennom å gi støtte via den kommunale stimuleringspakka for jordbruket som må økes.
  • Samarbeidspartiene er enige om å videreføre et målrettet arbeid for å ta hele kommunen i bruk og sikre gode møteplasser. Gjennom områdesatsingen i Hunndalen og stedsutviklingstiltak i Biri og Snertingdal skal vi skape økt bolyst, mer attraktive sentrum og gi folk flere møteplasser.
  • Gjøvik tomteselskap må settes i stand til å bedre føre en aktiv politikk for utvikling av boligtomter.
  • Få fart på utbygging av boliger på Tranberg- Stensjordet, med god variasjon i boligformer, utforming og et godt bomiljø.
  • Samarbeidspartiene vil legge til rette for boliger for alle i Gjøvik. Vi vil ta tak i det boligsosiale arbeidet for å sikre at vi har et godt utbud av boliger, også boliger til folk som ikke har høy betalingsevne. Vi må derfor bygge mer og tilby blant annet flere leie før eie-prosjekter.
  • Det kommunale veinettet inkludert gang- og sykkelveier må rustes opp og vedlikeholdes. Vi må øke investeringstakten for å kunne holde tritt med forfall og vedlikeholdsutgifter.
  • Investeringer og driftsoppgaver innenfor VAR- avgiftsområdene må gjennomgås med tanke på å bremse økningen i kommunale avgifter. Likevel må vi fortsette saneringsarbeidet innenfor vann- og avløpssektoren for å kunne sikre vannforsyningen til våre innbyggere. Dette må skje særskilt i sentrale strøk, men vi mener også husklynger og tomteområder som ligger i distriktene i Gjøvik bør få tilgang til offentlig vann og avløp. Vi må i dialog med statlige myndigheter se på muligheten for at kravene til nitrogenrensing ikke må belastes avgiftsområdene.
  • Samarbeidspartiene vil også legge opp til nært samarbeid med våre nabokommuner om løsninger innenfor dette område, slik at vi sikrer oss muligheter for gode felles løsninger og også reservevannforsyning dersom problemer skulle oppstå.
  • Vi må ha en helhetlig strategi for overvannshåndtering og se på tiltakspakker for å kunne håndtere overvann gjennom forsinket avrenning gjennom infiltrasjon, gjennom fordrøyning og trygg avledning til resipient.
  • Saksbehandlingstiden på byggesaker må ned, og byggesaksavdelingen må styrkes, samtidig som man ser på muligheter for å forenkle og redusere kravene til utredninger som må tas i forbindelse med byggeprosjekter.
  • Ferdigstille arbeidet med strandsoneplanen med mål om å utvikle gode strandområder og legge til rette for at Gjøvik sentrum fortsatt skal være et levende handelssentrum gjennom en ny sentrumsplan som utvikles sammen med relevante aktører.
  • Samarbeidspartiene ønsker i perioden å utvikle Gjøvik-stranda. Det skal utarbeides en oppdatert strategi som kan peke på hvilke muligheter for rekreasjon, kultur, idrett og næring som område kan huse.
  • Alle innbyggere i kommunen skal ha god mobildekning, og tilgang til høyhastighetsbredbånd. Denne utbyggingen må skje i samarbeid mellom bygdesamfunn, organisasjoner, fylkeskommunen, staten og utbyggere.
  • Samarbeidspartiene vil jobbe opp mot sentrale myndigheter slik at det legges bedre til rette for at folk velger tog og annen kollektivtransport fremfor bil.
  • Samarbeidspartiene vil at det skal etableres en flybuss fra Gjøvik til Gardermoen. Kommunen kan være med å gi støtte i en oppstartsfase, men vi mener prinsipielt at en flybuss også bør være i Innlandet fylkeskommunes interesse å få på plass. Alternativt må vi Invitere andre busselskaper til en konkurranse, basert på at kommunene gir bagatellmessig støtte til etableringen over en treårs-periode.
  • Samarbeidspartiene vil styrke det regionale samarbeidet om utvikling av industrien og kompetansemiljøene. Gjøvik kommune skal ta en aktiv rolle i arbeidet med å sikre nettkapasitet og kraft for etablering av nye bedrifter og for å muliggjøre utvidelse av dagens industri.
  • Samarbeidspartiene vil fortsette å utvikle Gjøvik til en by som har sterkt fokus på teknologi- og kompetansearbeidsplasser. Dette krever en helhetlig tilnærming som involverer samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Vi vil blant annet utvikle Cyber City og Skjerven biopark. Vi vil også legge til rette for innovasjons- og teknologisentre hvor oppstartsbedrifter og teknologifirmaer kan samles for å få tilgang til felles ressurser, støtte og samarbeidsmuligheter.
  • Samarbeidspartiene mener Gjøvik og Gjøvikregionen har de ressursene som trengs for å få en sterkere satsing på teknologiutvikling i landbruket, kjent som agritech eller agroteknologi. Dette er svært viktig for å kunne øke produktiviteten, bærekraften og effektiviteten i landbruket. I samarbeid med de sentrale landbruksorganisasjonene og landbruksbedriftene i regionen vil vi legge til rette for investeringer i forskning- og utvikling, sensorer og datainnsamling, presisjonslandbruk, droneteknologi med mye mer.
  • Dyrket jord skal i størst mulig grad brukes til matproduksjon. All dyrket jord som blir omdisponert og fjernet, skal i størst mulig grad dyrkes opp igjen på andre dyrkbare arealer.

 

Miljø, energi, klima og beredskap

  • Samarbeidspartiene vil trappe opp omleggingen av Gjøvik kommune til et lavutslippssamfunn og samtidig skape nye grønne arbeidsplasser. Vi vil legge til rette for nye fornybare tiltak, og støtter opp om solcellepark i Seval skog og Mehlum. Vi skal legge til rette for sirkulærøkonomien og bygge videre på det samarbeidet som fins mellom industri, akademi, forskningsinstitutt og offentlig sektor.
  • Samarbeidspartiene ønsker et styrket kollektivtilbudet i Gjøvik.  Overfor Innlandstrafikk og Innlandet fylkeskommune må det arbeides for at også de operatørene som kjører i Gjøvik skal få et busstilbud gjennomført med nullutslippsbusser.
  •  Bysykkelordningen bør utvides geografisk og det bør etableres flere sykkelhotell, gjerne i samarbeid med private aktører.
  • Tungtransport og bygg- og anleggssektoren vil møte nye krav om lavere utslipp.  Samarbeidspartiene vil derfor ta initiativ til en regional satsing på biogass som drivstoff.
  • Samarbeidspartiene vil bidra til å utvikle smarte løsninger for solenergi, biogass og bioenergi i landbruket i Gjøvik.
  • Gjøvik kommune er selv kommunens største skogeier med nærmere 20 000 dekar skog. For å sikre at vi kan ha skogen som en fortsatt ressurs vil vi ha en gjennomgang av måten kommuneskogen er organisert på og utrede kommunalt foretak som organisasjonsform.
  • Samarbeidspartiene vil oppmuntre til at også bynære arealer, grå døde plasser, flate tak etc. blir utnyttet til lokal energiproduksjon.
  • Samarbeidspartiene vil utrede muligheten for et grønt investerings- og omstillingsfond som inviterer nasjonale og internasjonale kapitalmiljøer til investering i CO2-binding og fornybar, stabil energi basert på skogressurser.
  • Mjøsa er Norges største innsjø og er svært viktig for mange mennesker. Mjøsa er også drikkevannskilde for dyr og mennesker og en forutsetning for verdiskapning som en vannkilde for jordbruk, industri og kraftproduksjon. Samarbeidspartiene søker finansiering av «Oppdrag Mjøsa» og arbeide for statlige bevilgninger til dette.