Nær 190 delegater var samlet da Rogaland Senterparti avholdt sitt fylkesårsmøte i Stavanger i helgen. De to temaene som dominerte generaldebatten og resolusjonene, var helse og energi som representerer klare bestillinger til regjeringen.
Folket må ha makta over sjukehusa, heter det i en av resolusjonene som blant annet vil ha regional styring av ressursene. Partiets folk i Rogaland vil ha fart på de neste byggetrinnene ved Stavanger universitetssjukehus og Haugesund sjukehus. Dessuten må sykehusene sikres nok parkeringskapasitet, slår resolusjonen fast.
Dagens energisituasjon er uakseptabel og krever en politikk for å få kontroll med kraftprisene og for å sikre forsyningssikkerhet. Det må tas tøffere grep for å sørge for at billig strøm som et konkurransefortrinn for næringslivet og for folk flest.
-Resolusjonene fra møtet tar utgangspunkt i tre viktige prinsipper for Senterpartiet: Trygghet for folk, nasjonal kontroll og god politikk for hele landet, sier fylkesleder Vidar Nedrebø.
Fylkeslederen forteller om et stort engasjement og en spennende debatt på årsmøtet, og partifolk som mener løsningene på mange av landets utfordringer er mer av Senterpartiets politikk inn mot valget og i regjeringen.
-Jeg er glad vi sitter med hånden på rattet i denne krevende tiden, sier Nedrebø.
Resolusjonene fra møtet (for komplette resolusjoner, se nedenfor)
1. Rimelig energi til folk og næringsliv
2. Folket må ha makta over sjukehusa
3. Ryfast – økt årlig statlig bidrag og forlenget nedbetalingstid må vurderes
4. Rogaland senterparti krev E134 Røldal-Seljestad inn i revidert statsbudsjett
5. Ei verdig avslutning av pelsdyrsaka no
6. Nasjonalt vern av matjord
7. Utanlandske treslag
8. Rassikring i Rødsliane
1. Rimelig energi til folk og næringsliv er Senterpartiets mål.
Årsmøtet i Rogaland Senterparti er opptatt av å føre en politikk for å sikre nok og rimelig miljøvennlig kraft til folk og industri i Norge. Dagens energisituasjon er uakseptabel og krever en politikk både for å få kontroll med kraftprisene og for å ha en god forsyningssikkerhet i Norge.
Det er flere årsaker til de høye kraftprisene: Krigen i Ukraina, utformingen av det europeiske kraftmarkedet, utfasingen av regulerbar kraft i Europa og vår tette energitilknytning til Europa både gjennom kabler til utlandet og tilslutning til EUs energipolitikk.
Senterpartiet har vært en tydelig motstander mot den europeiske integrasjonen av kraftsystemet blant annet gjennom å stemme nei til Acer og EUs tredje energimarkedspakke. Samtidig har vi vært en pådriver for å sikre det norske offentlige eierskapet til kraftressursene gjennom hjemfallsordningen, statlig eierskap i Statkraft og offentlig eierskap til de regionale kraftsystemene.
På kort sikt er vi tilfreds med at regjeringen raskt etter regjeringsskiftet kom på banen med kutt i el-avgift og en strømstøtteordning for husholdninger. Det har også vært helt nødvendig å ha egne ordninger for idrett, frivillighet og landbruk.
Det må tas tøffere grep for å sikre at billig og nok strøm fortsatt skal være et konkurransefortrinn for Norge. Vi mener det er naturlig å skille mellom tiltak som skal redusere strømkostnadene og tiltak for å sikre kontroll over egen selvforsyning.
Norges viktigste bidrag for å bedre energitilgangen i Europa er å ha en stabil olje- og gassproduksjon. Regjeringen har sikret dette gjennom endringer i petroleumsskatten, utlysning av TFO-runder og gjennom å holde fast på petroleumsskattepakken.
Det er all grunn til å tro at etterspørselen etter elektrisitet vil øke i Norge fremover. Det vil derfor være viktig å sikre utbygging av både ny produksjon og linjenett. Målet må være å sikre ny næringsvirksomhet tilgang til strøm og sikre at kostnadene både til strøm og nett er like over hele landet.
Ny teknologi og nye former for energiproduksjon vil bidra til å bedre tilgangen av strøm. Samtidig vil nye energibærere som for eksempel hydrogen og ammoniakk bidra til flere bruksområder for fornybar energi. Senterpartiet er positiv til å støtte nye former for energiproduksjon med subsidier i en oppstartsfase.
Skal vi lykkes med å få kontroll over strøm-markedet må det tas konkrete grep både på kort og lang sikt. Det må være en vilje til å utfordre EØS-avtalen om det er nødvendig for å sikre den norske selvforsyningen. Selv med en situasjon der priser blir bestemt i et marked med tilbud og etterspørsel vil det være ønskelig med en klar regulering for å sikre behovene til folk og næringsliv i Norge.
Senterpartiet vil:
· Iverksette konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Prisen på norsk kraft til strømkunder i Norge skal være stabile og i størst mulig grad gjenspeile produksjonskostnadene, med naturlige påslag for kapitalkostnader, utvikling/oppgradering og fortjeneste for eierne.
· Forbedre strømstøtten til husholdninger og sikre en kompensasjon basert på timesforbruk fremfor månedsforbruk.
· Videreføre støtten til kultur, frivillighet, idrett og landbruk.
· Bruke eierskapet i offentlige kraftselskaper til å sikre næringslivet fleksible fastprisavtaler innenfor unntaket i grunnrenteskatten.
· Sikre offentlig eierskap til kraftproduksjon gjennom en streng praktisering av hjemfallsregelverket. Innføre en ordning med hjemfall av vindkraft. Og sikre nasjonalt eierskap til småkraft og nasjonal kontroll over ny energiproduksjon.
· Utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre bedre nasjonal kontroll over energimarkedet. Det innebærer både tiltak for nasjonal kontroll med selvforsyningen/beredskap og mindre prissmitte fra Europa.
· Innføre egne prisområder rundt utenlandskablene eller tilsvarende tiltak for å sikre lavere priser i Norge.
· Si nei til EUs 4. energimarkedspakke, og samtidig synliggjøre de negative konsekvensene av Acer, EUs tredje energimarkedspakke og tett integrasjon i kraftmarkedet.
· Ikke gi konsesjon til nye utenlandskabler. Det er overraskende at Lyse og partnere ikke har trukket søknaden om North-Connect tilbake.
· At en videre utbygging av fornybar energi må skje innenfor rammene av kommunenes ønsker. Det er stort behov for videre utbygging av nett.
· At utbygging av offshore vindkraft må skje i samspill med eksisterende interesser som fiskeri. Videre må det sikre arbeidsplasser i Norge.
· Ha rammevilkår som sikrer utbygging av bioenergi. Enova skal ikke bare stimulere til teknologiutvikling, men også sikre at konkrete prosjekt realiseres.
· Senterpartiet vil åpne vernede vassdrag for konsesjonsbehandling med tilhørende konsekvensutredninger for ny vannkraftproduksjon.
2. Folket må ha makta over sjukehusa.
Noreg skal ha ein desentralisert sjukehusstruktur som sikrar beredskap og gjev alle innbyggjarane forsvarleg og trygg behandling på sjukehus. I ein sterk, offentleg og solidarisk helseteneste er fagfolka sjølve nerva og den ressursen me må ta best vare på. Norske sjukehus må organiserast slik at helsepersonell får bruke tida til pasientkontakt. Sjukehusa må byggast med nok kapasitet og rom til behandling og pleie, samtidig som dei må vera gode arbeidsplassar for dei som jobbar der.
Rogaland Senterparti vil ha ei styring av sjukehusa der staten eig spesialisthelsetenesta, men med regional styring av ressursane. Me vil sikra demokratisk forankring i styring av sjukehusa, redusere marknadstenkinga og sikra fagleg skjønn, leiing og kultur i sjukehusa.
Kostnadane av helsetenesta aukar, og me får fleire eldre og sjuke, noko som utfordrar kapasiteten i helsevesenet og styringa av tenestene. Styringa av sjukehusa er rammene for korleis me får eit godt og trygt spesialisthelsetilbod, og for at helsepersonell får utøvd si hjelp og behandling. I dag blir sjukehusa styrt gjennom ein føretaksmodell, med fire regionale helseføretak. Helse Vest har ansvar og skal sørga for at alle innbyggjarane i vår region får den behandlinga me treng.
Rogaland Senterparti har sidan innføringa av helseføretaksmodellen vore sterkt kritisk til korleis modellen styrer spesialisthelsetenesta. Helseføretaksmodellen set bedriftsøkonomi og målstyring øvst, medan Rogaland Senterparti meiner at sjukehusa igjen må bli til for innbyggjarane og pasientane. Målet med sjukehusdrift må ikkje vera å få mest mogleg inntekter frå «kunder» og «varesal» i ein konstruert marknad mellom offentleg finansierte aktørar, men å tilby god pleie, omsorg og behandling nær folk.
Både Stavanger universitetssjukehus (Helse Stavanger) og Haugesund sjukehus (Helse Fonna) står ovanfor utbyggingar. Byggetrinn har nå blitt utsett, fordi helseføretaka ikkje har nok midlar til å ta naudsynt bygging. Paradokset er at slik den økonomiske styringa i dag er lagt opp, må sjukehusa spare inn på drift for å tena seg opp nok eigenkapital til investeringar. Gjennom pandemien har sjukehusa tent mindre og hatt høgare kostnadar. Dette går ikkje opp! Rogaland Senterparti vil ha fortsatt framdrift og ferdigstilling av bygga så snart som råd.
Arbeidet med det første byggetrinnet på Stavanger Universitetssjukehus (Nye SUS) er godt i gang, og skal planlagd stå ferdig hausten 2024. Mange vil i etterkant av dette drive med halve drifta på Nye SUS og halve drifta på «gamle» SUS. Dei fleste polikliniske avdelingar vil bli igjen på gamle SUS i lang tid dersom me ikkje så fort som råd går i gang med byggetrinn 2. Det vil medføra driftsulemper, spesielt knytt til bruk av personale og utstyr. Byggetrinn 2 skulle etter planen fullførast i løpet av dei neste ti åra. Nå er dette byggetrinnet utsett på ubestemt tid, grunna blant anna pandemien der helseføretaket ikkje har hatt høve til å spara opp nok eigenkapital.
For at sjukehusa skal vera gode arbeidsplassar for dei som jobbar der, må det vera mogleg å pendla til og frå. Utbygginga av Stavanger Universitetssjukehus er sett i gong av staten, medan dei regionale og lokale tillitsvalde må ta ansvar for kollektiv, vegutbygging og parkeringsplassar. Ikkje noko av dette er på plass. Rogaland Senterparti vil ta ansvar for å sikra at alt dette kjem på plass.
Rogaland Senterparti vil:
· Skilje mellom drift og investeringar, så det ikkje må kuttast i drift for å gjera naudsynte investeringar i bygg og medisinsk utstyr
· Alle sjukehus skal ha stadleg leiing
· Styra i dei regionale helseføretaka og i kvart enkelt helseføretak skal ha styremedlem som er vald inn av dei tilhøyrande fylkestinga
· Dei nemnde styra skal ha representasjon frå kommunehelsetenesta i opptaksområde for å sikra god samhandling
· Ta bort innsatsstyrt finansiering, og ha rammefinansiering
· At neste byggetrinn på SUS og Haugesund sjukehus skal fullførast så snart som råd med dei tilleggsløyva som skal til for at det kan gjennomførast
· Legga til rette for fleire parkeringsplassar enn det som er planlagd ved nye SUS
· Sørga for eit godt busstilbod for tilsette og pasientar ved nye SUS
· Arbeide for lågare sjukefråvær og redusert vikarbruk blant tilsette gjennom ei høgare grunnbemanning på sjukehusa.
3. Ryfast – Økt årlig statlig bidrag og forlenget nedbetalingstid må vurderes.
Første del av Ryfast, Ryfylketunnelen ble åpnet for trafikk 30. desember 2019. Resten av sambandet, Eiganes tunnelen og Hundvåg tunnelen, åpnet 22. april 2020. Prosjektet som er et ferjeavløsningsprosjekt ble vedtatt av Stortinget 12. juni 2012, og påbegynt i november 2012.
Ryfast har en høy bompengeandel på 92 % og mottar heller ikke fergeavløsingsmidler. Det gis et årlig tilskudd på 49,7 mill. Til sammenligning er det statlige bidraget i bymiljøpakkene ca 70%.
Ryfast er et vellykket samferdselsprosjekt som har en høyere trafikkutvikling enn prognosene. Svikt i inntekter er i vesentlig grad resultat av vedtak i Stortinget om reduserte takster for nullutslipps kjøretøy. Noe som fører til at taksten for fossile kjøretøy blir tilsvarende høy.
· Ytterlig økning i takstene vil virke urimelig for trafikantene.
· Rogaland Senterparti mener takstene må holdet på lavest mulig nivå gjennom å vurdere
· Øke statlig økonomisk bidrag
· Forlenge nedbetalingstiden
· Senke taket for passeringer per måned
· bedre systemet for innkreving av utestående betaling fra utanlandskregistrerte kjøretøy.
4. Rogaland senterparti krev E134 Røldal-Seljestad inn i revidert statsbudsjett.
E134 er i fleire utredningar peika på som den viktigast aust-vest forbindelsen. Ny parsell mellom Røldal-Seljestad gir ei innkorting av køyrelengda på 6,4 km og redusert reisetid på om lag 18 minutt for tyngre køyretøy og om lag 12 minutt for personbilar. Statens vegvesen har dette prosjektet oppe på 2. plass på si prioriteringsliste. Prosjektet er gryteklart, men finansieringa vart stoppa av manglande bevilgning i statsbudsjett.
Tungtrafikkandelen på E134 er høg, og strekninga mellom Røldal og Seljestad er spesielt krevjande for tungtransporten med hårnålssvingar, smale tunellar og stor stigning. Ny Røldalstunnel er eit miljøprosjekt og vil gje stor innsparing i lengde, høgdemeter, køyretid, drivstoffkostnad og ikkje minst klimagassutslepp. Ein ventar at dette prosjektet aleine vil redusere kolonnekøyringa med 100 timar pr år og stengt veg med 20 timar pr år.
Røldal-Seljestad er samfunnsøkonomisk lønsamt, gir store innsparingar for næringslivet og har stor miljø- og klimaeffekt. Rogaland Senterparti krev at det snarast vert gitt positive signal om oppstart. Finansiering av oppstart må vere på plass i revidert statsbudsjett våren 2023.
Rogaland Senterparti krev at Senterpartiet i regjering tek eigarskap til dette vegprosjektet og legg inn midlar i revidert budsjett.
5. Ei verdig avslutning av pelsdyrsaka no.
Senterpartiet har stått saman med pelsdyrbøndene siden regjeringa Solberg varsla næringsforbod mot næringa. Fyrst tok me kampen for å gjera om vedtaket. Der var diverre stortingsfleirtalet, H, FrP, KrF og V, ikkje til å rikke. Sidan har kampen handla om ei rettvis skadebot for det økonomiske tapet.
Regjeringa Solberg hadde korkje evne eller vilje til å gjera opp for seg i saka. Stortingsfleirtalet fastsette våren 2021 nokre prinsipp for det endelege økonomiske oppgjeret etter forbodet mot hald av pelsdyr. Dette vart ikkje fulgt opp av Solberg-regjeringa. Den lange ventetida og utryggleiken har vore særs belastande for dei som er råka.
Etter regjeringsskiftet vart det teke tak i saka att og det kom i mars 2022 eit framlegg til endeleg oppgjer for pesdyrnæringa. Søknadsfristen vart sett til 1. oktober 2022. På grunn av ein konflikt mellom takstselskapet og Landbruksdirektoratet vart takseringane sett på pause i godt over 2 månader. Det forsterka den negative opplevinga til pelsdyrbøndene. Denne utsetjinga var uheldig.
Årsmøtet i Rogaland Senterparti er glade for at konflikta no er løyst og at arbeidet med utmålinga av skadebot igjen kan halde fram. Det er og viktig at det vert utbetalt forskot til bøndene for å sikra likviditet og gjera det mogleg å koma vidare for dei som er råka av næringsforbodet.
Senterpartiet står fast på at det skal utbetales skadebot til bøndene som gjer at dei får dekka det økonomiske tapet dei har lidd. Ein må vidare ta lærdom av måten Solberg-regjeringa har handsama pelsdyrbøndene på slik at det ikkje vert gjort liknande brot på næringsfridomen og den private eigedomsretten i framtida.
Rogaland SP ber regjeringa og landbruksministeren om ei konkret og snarleg handling som er slik at pelsdyrnæringa får heilt og fullt oppgjer for effekten av nedleggingsvedtaket.
6. Nasjonalt vern av matjord.
Rogaland Senterparti mener at produksjon av mat er en viktig del av et styrket nasjonalt forsvar. Derfor må matjord brukes til mat og ikke bebyggelse, fremtidig bebyggelseretninger må derfor skje på fjell og i utmark.
Det er av den grunn uheldig at Rogaland og særlig Nord Jæren i 2021 igjen har brukt nær det dobbelte av Stortingets vedtatte målsetting av årlig forbruk av dyrka jord.
Rogaland Senterparti mener at Regjeringen må bidra med reelle virkemidler for å sikre at jordvernmål for Rogaland blir ivaretatt. I tillegg ber Rogaland Senterparti, fylkestinget om å revidere Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke for å sikre at denne er i tråd med Hurdalsplattformens forsterka jordvernmål.
Rogaland Senterparti vil jobbe for et nasjonalt vern av matjord.
7. Utanlandske treslag.
Rogaland Senterparti ynskjer eit vidare bærekraftig og ansvarlig bruk av utenlandske treslag i samsvar med LD og MD sitt forslag til forskrift som er sendt på høyring.
Utanlandske treslag blei innført til Norge i 1870-åra, og den første plantinga føregjekk ved Sandnes skogplanteskule i 1872. I Rogaland planta bønder og frivillige 176 millioner skogplanter frå 1898 til 2000.
Ikkje all tilplanting gjort i denne perioden har vore like vellykka. Samfunnets endringar har gjort at arealer som tidlegare var ein elementær del av skogbruket, ikkje lenger har dei forutsetningane som trengs for aktiv bruk og forvaltning. Derfor er det positivt at ein i dag har midlar til å søkje om støtte til å fjerne mislykka tilplantingar på areal som i dag aldri vil bli drive som produksjonsskog, som i verneområder og på øyar.
Men i produksjonsskogen i Rogaland er utenlandske treslag viktig, og det har blitt viktigare både for klima og næringsmessige interesser i fylket. Rogaland er det fylket som produserer mest juletre i landet og utenlandske treslag utgjer over 98 % av den produksjonen (PERs. Med Norsk Juletreservice) og 37 % av tilveksten i skogen. Skog, derav juletre er ein sentral del av landbruket i Rogaland.
Dagens bruk av utenlandske treslag er godt regulert. Videre regulert bruk av utenlandske treslag er det beste alternativet. Dette er også den omforente konklusjonen frå dei to tidlegare utredningane til Miljødirkektoratet og Landbruksdirektoratet, gjennomført i perioden 2018-2022.
KLD og LMD gav direktorata eit nytt oppdrag angåande utenlandske treslag den 27. desember 2022. Dette er det 3. i rekkja. Oppdraget er ei ny utredning om forbud mot utenlandske treslag på «nye» areal på tross av at eit tilsvarande oppdrag blei gjennomført i 2020-2021. Eit forbud strid mot anbefalingen til både miljø- og landbruksdirektoratet etter forrige konsekvensutredning kor direktorata anbefalte videre regulert bruk gjennom lovverk. Eit forbud vil ødeleggje store delar av skogbruket, derav juletreproduksjon, i fylket.
Utanlandske treslag er viktig for klima, miljø og næringsinteresser i Rogaland. Rogaland Senterparti ynskjer ei videreføring av bærekraftig og ansvarlig regulert bruk av utanlandske treslag i samsvar med forslaget til Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet for «Forskrift om utsetting av utanlandske treslag til skogbruksformål» (høyringsnummer 2021/2806).
8. Rassikring i Rødsliane.
Rassikring på RV 13 i Rødsliane er det rassikringsprosjektet som har høgast prioritet i Rogaland.
Etter ei lang periode med nedprioritering av vegar i distrikta, som RV 13, under førre regjering, har samferdslepolitikken no fått eit sterkare distriktspreg.
I 2017 vart det vedteken ein reguleringsplan med ein tunell på 4 km med ein stigningsgrad på i underkant av 4 %. Sidan vegen har ein del tungtrafikk, er stigning og trafikkarbeid spesielt viktig skriv Statens Vegvesen, SVV, i reguleringsplanen.
Prosjektet kom inn i nåverande NTP, men med oppstart i slutten av perioden. I statsbudsjettet for 2022 vart det løyvd midlar til planlegging og i statsbudsjett for 2023 er prosjektet med. Ei klar framskunding av prosjektet.
På grunn av stor prisauke og kostnad over 1 milliard, starta SVV vurdering av kostnadsreduserande tiltak, resultatet vart eit forslag om kort tunell på omlag 2,8 km med ei stigninsgrad på 6,5%.
Kort tunellen vil dekka raspunkta i Rødsliane. Men det er og punkt frå toppen av Rødsliane ned mot Ersdalen der lang tunell kjem ut, der det er steinnedfall.
Strekninga som ikkje er omfatta av kort tunell seier transportnæringa er ei utfordring spesielt om vinteren, bratt og enkelte stader smal slik at det er vanskeleg for vogntog å koma forbi kvarandre.
Kort tunell må og gjennom ein KS2. I tillegg må reguleringsplanen endrast.
Rogaland Senterparti meiner:
· Senterpartiet vil ha rask igangsetjing av rassikring i Rødsliane, som det neste prosjektet i oppgradering og rassikring av RV13.
· Lang tunell i Rødsliane er ynskjeleg. Det vert ein tunell for framtida. Den gir lågaste stigningsgrad og kortaste total stigning. Vegen har ein del tungtrafikk noko som gjer at miljøgevinsten vert større. Den totale samfunnsnytta vert og større med ein tunell med lågare stigningsgrad.
· Skal ein samlikna kostnaden med dei to prosjekta må og kostnaden med utbetring av den strekninga som ikkje vert omfatta av lang tunell inn i reknestykket
· Det må utarbeidast KS2 både for både kort og lang tunell