Ny gass fra Barentshavet må til Kårstø
I flere tiår har Kårstø sørget for en trygg og stabil gassleveranse til Europa. Prosessanlegget er det opplagte førstevalget for ilandføring og videreforedling av ny gass, inkludert den som måtte komme fra Barentshavet. Men kampen om å bli stedet som skal behandle den verdifulle energien, blir tøff. Derfor trengs det at hele Rogaland stiller seg bak satsinga på Haugalandet.
Kårstø representerer allerede i dag en enorm verdiskaping. Det er cirka 1500 stillinger ved anlegget. Hver av disse skaper fem jobber knyttet til underleverandører. Kårstøs produksjon tilsvarer for øvrig tre ganger all vannkraft som årlig produseres her i landet.
Anlegget har i over 40 år representert en fantastisk verdiskaping – for Haugalandet, Rogaland og resten av Norge. Omkring 2032/2033 skjer det imidlertid noe. Ifølge Petoros beregninger flater da gassvolumet som mottas her noe ut. Derfor er det viktig å sikre anlegget mest mulig ny gass i årene framover.
Det er mange gode grunner til å satse på Kårstø, mener Rogaland Senterparti som i en resolusjon på partiets fylkesårsmøte enstemmig gikk inn for å prioritere anlegget i forbindelse med nye gassfunn. Det vil sikre Kårstø som et nasjonalt tyngdepunkt for videreforedling av gass og framtidige energibærere, slår resolusjonen fast.
Europa trenger gassleveranser fra stabile og trygge produsenter og land. Noe som ble godt belyst i kommentar i Aftenbladet 22. februar. Norge spiller utvilsomt en nøkkelrolle. Kårstø representerer Europas største utskipingshavn for NGL (Natural Gas Liquids), og har vekstmuligheter. Det totale anleggsområdet er på hele 2000 dekar, hvor kun cirka halvparten hittil er utbygget.
I et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv er argumentene for en satsing mange og tunge.
Kårstø er landets klart største anlegg i sin kategori. Det er spesialisert for naturgass, såkalt rikgass, med stor kapasitet for lagring, men likevel allsidig ved at det kan ta imot alle kategorier råstoff – det vil si både tørrgass og våtgass.
Mer enn 40 års historie gjør at vi her finner et fagmiljø innen prosessindustri og teknologi uten sidestykke i norsk og internasjonal sammenheng. Det betyr mye i forbindelse med skiftet fra dagens tradisjonelle fossilbaserte til et såkalt blå verdiskaping – med økt karbonfangst, bruk og lagring. Nærheten til Haugaland Næringspark og viktige satsingsområder i denne delen av Rogaland for øvrig, gir muligheter for en unik synergi og verdiskaping. Klarer vi å bruke CO2en vi fanger til nye produkter, eksempelvis grafitt, er blå på langt veg grønt.
Framtidas Kårstø vil imidlertid ha stor betydning langt ut over nordfylket. I 2033 står Rogfast klart. Skillet i Boknafjorden er historie, og store deler av Rogaland blir et felles bo- og arbeidsmarked. Å styrke kompetansemiljøet og industrien på Haugalandet vil ha stor og avgjørende betydning for hele fylket.
Vi har ikke mer enn tiden og veien, og må handle nå. Kårstø vil utvilsomt møte konkurranse fra andre regioner som er klare til å gripe mulighetene. Det trolig mest aktuelle alternativet er prosessanlegget Nyhamn i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Det er et etablert anlegg som allerede i dag mottar gass fra flere store felt, men som ikke har samme mulighet for allsidige produkter som det vi finner på Kårstø.
Kampen om den nye gassen blir trolig knallhard – og langsiktig. Det vil ta år før alle detaljer er på plass, blant annet hvordan gassen skal transporteres sørover. Et alternativ er rør, et prosjekt som alene kan komme til å koste over 50 milliarder kroner. Et annet er skip.
Uavhengig av detaljer og planlegging, og hvor mange år vi snakker om før gassen kommer, må Rogaland posisjonere seg, og det må skje nå. Fra tidligere eksempler vet vi hvor tøff en regionkamp kan bli.
Kårstø har alle forutsetninger for å sikre videre vekst. Vi snakker om verdiskaping, direkte og indirekte arbeidsplasser, og fortsatt styrking av det verdensledende miljøet vi har innen energi og prosess her.
Kårstø har bidratt med verdiskaping i 40 år allerede - men det er fortsatt et anlegg for framtida.