Resolusjoner fra fylkesårsmøtet 2026

Jordvern – mer viktig enn noen gang.

Presset på matjord er stort, særlig i by- og tettstedsnære områder. Derfor må vedtatte jordverngrenser ligge fast eller styrkes, og hensynet til jordvern må avklares tidlig i planprosesser. Økonomiske interesser alene kan ikke begrunne nedbygging av matjord.

Dyrka jord utgjør en minimal del av Norges landareal, kun 3 %, men er grunnlaget for vår matproduksjon, beredskap og bosetting. Matjord er en ikke-fornybar ressurs som må forvaltes med langsiktighet og respekt.

Jordvern er en nasjonal ressurs og rammene for forvaltningen av matjord må derfor være nasjonale.

Rogaland Senterparti vil:

• Stå fast ved eller styrke vedtatte jordverngrenser og hindre at de uthules over tid.
• Redusere omdisponering av matjord til under 2000 dekar årlig.
• Prioritere jordvern høyere i alle areal og samferdselsplaner. 
• Gå gjennom overordnede kommunale planer på bakgrunn av jordvernmålet for å tilbakeføre områder til LNF   
• Øke nydyrkingen.
• Ha en positiv holdning til boligfelt utenfor kollektivaksene og gi kommunene rett til å tillate spredt boligbygging for å sikre rundt byene og tettstedene.

 

Staten må ta det økonomiske hovedansvaret for veterinærvaktordninga

Veterinærvaktordninga er ein grunnpilar i beredskapen for dyrevelferd, mattryggleik og smittevern. Ordninga er statleg, men kommunane må i dag dekka ein stadig større del av kostnadene. Dette er uhaldbar bruk av kommunale midlar og truar både dyrevelferd og beredskap, særleg i distrikta. 

Rogaland Senterparti meiner at staten må ta tilbake det økonomiske hovudansvaret for veterinærvaktordninga. 

Fylkesårsmøtet krev at: 

• Staten aukar tilskotet slik at den statlege delen igjen dekkjer hovuddelen av kostnadene. 
• Finansieringa skal minst tilsvare dei faktiske kostnadene kommunane har. 
• Tilskotet skal indeksregulerast årleg. 
• Kommunane skal ikkje bere økonomisk risiko for ei statleg ordning.
• Gi veterinærer i Mattilsynet mulighet til å delta i vaktordningen.
• Vidarreføra og betre mentorordningen for veterinærer.

 

Kommunesammenslåing – Ikkje tull med kommunane!

Kommunane er kjernen i det norske demokrati. Det er her folk bur og lever liva sine, her byggjer dei lokalsamfunna, grunnmuren landet står på.. Når avstandane mellom innbyggjarar og folkevalde aukar, svekkjast både frivilligheit, beredskap, tillit.

I ei uroleg tid treng me meir lokalt folkestyre – ikkje mindre. Tvangssamanslåingar bryt med dette prinsippet. Dei flyttar makt bort frå folk, svekkjer lokalsamfunn og undergrev den folkestyrte som kommunane er tufta på.

Frivillig samarbeid mellom kommunar er ein styrke. Tvang er det motsette.

Rogaland Senterparti vil:

• sei klart nei til tvangssammenslåing av kommunar.
• styrkje kommunane si rolle i beredskap og samfunnsutvikling
• sikre at lokaldemokratiet ikkje blir svekka gjennom sentralisering forkledd som reform
• Ikke akseptere at statlige overføringer reduseres for å tvinge fram samanslåingar.

 

Bevar poliklinikkene ved Egersund sykehus

Helse Stavanger har startet utredning om å flytte all somatisk poliklinisk aktivitet fra Egersund til Stavanger. Dette vil svekke helsetilbudet i Dalane dramatisk og påføre pasienter, næringsliv og kommuner store belastninger. 

Rogaland Senterparti krever at helsetjenester skal være nær folk, og at Egersund sykehus fortsatt skal ha et bredt poliklinisk tilbud. 

Senterpartiet vil ta et oppgjør med helseforetaksmodellen. Prosessen med nytt sykehus i Stavanger viser hvilke negative konsekvenser dagens modell har for sykehusbygg.

Rogaland Sp krever:

• Bevar poliklinikkene ved Egersund sykehus.  
• Stans sentraliseringen av helsetjenester – styrk desentraliserte tilbud 
• Endre helseforetaksmodellen - staten må finansiere sykehusbygg direkte over statsbudsjettet, og invisteringer må skilles fra drift 

 

 

Eit sterkt regionalt folkestyre – ta makt frå statsforvaltaren og  gje kommunane og fylkeskommunen meir oppgåver og større fridom

Fylkeskommunen er ein berebjelke i det norske folkestyret. Som direkte folkevalt nivå har fylkeskommunen både legitimitet og kapasitet til å forvalte samfunnskritiske oppgåver som vidaregåande opplæring, samferdsel, kollektivtransport og regional planlegging.

Å svekkje eller avvikle fylkeskommunen vil føre til meir sentralisering, større geografiske skilnader og mindre demokratisk kontroll.

Samtidig er det eit aukande problem at Statsforvaltaren legg sterke føringar i plansaker, ofte basert på strenge føre-var-vurderingar og lite rom for lokalt skjønn. Dette skaper forseinkingar, byråkrati og hindrar utvikling i kommunar som kjenner sine eigne behov best.

Senterpartiet meiner at statleg styring må vere tydeleg, men ikkje detaljstyrande – og at kommunane må få større tillit.

For å sikre betre balanse mellom nasjonale omsyn og lokalt sjølvstyre bør fleire av Statsforvaltaren sine oppgåver vurderast overførte til fylkeskommunen. Det vil gi kortare beslutningsvegar, sterkare demokratisk forankring og ei meir heilskapleg regional styring.

Rogaland Senterparti meiner:

• Fylkeskommunen skal bestå og styrkast som regionalt politisk nivå.
• Kommunane må få større handlingsrom i plansaker, og statlege innsigelsar må vere betre grunngjevne og meir avgrensa.
• Nokre av Statsforvaltaren sine oppgåver bør flyttast til fylkeskommunen for å redusere unødig byråkrati og styrkje demokratisk kontroll.
• Ei slik reform må vere kunnskapsbasert og byggje på prinsippet om å styrkje både lokalt og regionalt folkestyre.

Rogaland Senterparti føreslår at regjeringa set i gang ei heilskapleg utgreiing av kva oppgåver som med fordel kan overførast frå Statsforvaltaren til fylkeskommunane, og om fleire statlege oppgåver kan flyttast til folkevalde nivå.

 

Frihet til å skape – en ny næringsreform for Norge

Rogaland Senterparti mener skattesystemet skal være rettferdig, forståelig og bygge opp under arbeid, ansvar og sparing.

I dag opplever mange at de blir skattlagt ikke for hva de tjener – men for hva de eier på papiret. For mennesker som har jobbet et helt liv, nedbetalt gjeld og bygget opp hjem, småbruk eller familiebedrift, kan formuesskatten oppleves som en skatt som gir økonomisk utrygghet.

Det skal ikke være slik at du risikerer å måtte selge bolig, småbruk eller familieeiendom fordi ligningsverdien har økt, mens inntekten står stille.

Skatt skal i hovedsak betales av faktisk inntekt – ikke av verdier som ikke gir kontantstrøm.

Dette gjelder også for næringslivet.

Et sterkt og fritt næringsliv er grunnlaget for Norges velferd og selvstendighet. Senterpartiet tror på verdien av arbeid, investering, privat eierskap, og på at staten skal legge til rette for verdiskaping, ikke hindre den. De siste årene har økende byråkrati, høye skatter og uforutsigbare rammevilkår svekket næringslivets evne til å skape nye arbeidsplasser. En næringsreform må derfor gjenreise tilliten til dem som skaper verdiene, bedriftseiere, arbeidstakere og gründere over hele landet.

Forskningen viser at formuesskatten reduserer investeringene i norskeide bedrifter, særlig i kapitalintensive og likviditetssvake selskaper. Effekten på samlet BNP er mer moderat, men betydelig for eierskap og investeringsstruktur. Fjerning vil styrke norsk eierskap, men vil ikke alene finansiere seg selv

  Senterpartiet ønsker en enklere, mer forutsigbar og mer vekstfremmende næringspolitikk som frigjør kreativitet og initiativ i hele landet. Staten må moderniseres, kostnadene reduseres og byråkratiet slankes. Samtidig må det bygges sterke lokale og regionale næringsmiljøer der både tradisjonelle og nye næringer får vokse på egne premisser.

Senterpartiet vil:

•  Gradvis redusere formuesskatten. Målet er et skattesystem der beskatningen i større grad knyttes til faktisk inntekt og overskudd.
• Øke bunnfradraget betydelig. Vanlige husholdninger, pensjonister og små eiere skal ikke rammes av økte ligningsverdier på bolig, hytte eller småbruk. Bunnfradrag økes betydelig til minimum 50. mill. kroner
• Sikre kommunenes inntekter. En omlegging av formuesskatten skal kompensere fullt ut av staten slik at velferd og tjenester i distrikta ikke svekkes.
• Vurdere å øke selskapsskatten for å kompensere staten for tapt inntekt, samtidig som konkurranseevnen bevares.

• Det offentlige skal ha som mål å redusere offentlige rapporteringskrav ved å benytte de mulighetene som ligger i digitalisering og forenkling. Mindre byråkrati.

• Satse på nyskapende teknologi og grønn industri for fremtiden som vil være med å øke eksportandelen av norsk produserte varer og tjenester 
• Etablere regionale vekstprogrammer i alle fylker for å styrke lokalt næringsliv og gründerskap.
• Gi investeringsselskapet Nysnø klimainvestering AS mulighet til å investere i beredskap- og forsvarsindustri.

 

 

Psykisk helse i svangerskap og barseltid

Psykisk helse er en grunnleggende del av god helse, og dette gjelder i aller høyeste grad under svangerskap og barseltid. Mange kvinner opplever store fysiske, emosjonelle og sosiale endringer i denne perioden, og det kan føre til både glede og sårbarhet.

Til tross for økt oppmerksomhet de siste årene, er psykiske plager som angst, depresjon og fødselsdepresjon fortsatt underdiagnostisert og underbehandlet. Ubehandlet psykisk uhelse kan få alvorlige konsekvenser for både mor, barn og familie.

Det er derfor avgjørende at helsevesenet styrker sitt fokus på forebygging, tidlig oppdagelse og støtte ved psykiske vansker i svangerskap og barseltid. Alle gravide og nybakte mødre bør møtes med åpenhet, trygghet og tverrfaglig oppfølging.

Vi må bryte tabuer, fremme åpenhet og sikre at psykisk helse blir likestilt med fysisk helse i oppfølgingen av kvinner før, under og etter fødsel. Dette krever en helhetlig innsats fra både kommuner og stat, slik at ingen kvinner står alene med psykiske utfordringer i en av livets mest sårbare faser.

Rogaland Senterparti vil:  

• Styrke svangerskapsomsorgen med bedre oppfølging av psykisk helse
• Styrke oppfølging etter fødsel med mulighet til flere hjemmebesøk
• Styrke DPS og kommunale lavterskeltilbud som tar imot nybakte mødre med fødselsdepresjon  
• Sikre at helsepersonell som jordmødre, helsesykepleiere og fastleger får økt kompetanse i å oppdage og håndtere psykiske utfordringer i svangerskap og barseltid
• Sikre at helsepersonell kan formidle og har tilstrekkelig kunnskap omordningen som gir far/medmor mulighet til å overta permisjonen ved fødselsdepresjon hos mor

 

Stavanger som snuplass for Hurtigruta- styrking av kystregionen på Vestlandet

Hurtigruta er en av Norges viktigste kystnæringer og har i over hundre år knyttet landet sammen langs kysten. I dag har Hurtigruta sin snuplass i Bergen, men Senterpartiet mener det bør vurderes om ruten kan forlenges videre sørover til Stavanger – til nytte for hele kystregionen på Vestlandet. 

Hurtigruten sin opprinnelige rute er i dag organisert som en offentlig tjenestekontrakt («offentlig serviceoppdrag») mellom staten og Hurtigruten (eller operatører gjennom anbud). For å utvide ruten til Stavanger kreves det at myndighetene — samferdselsdepartementet, regjeringen og Stortinget — godtar en endring i kontrakten og eventuelt bevilger midler til å dekke de ekstra kostnadene en lengre rute med flere havn-til-havn-stopp medfører.

Den statlige kystrutekontrakten (Bergen–Kirkenes) har som formål å sikre transport, beredskap og helårlig tilstedeværelse langs kysten. Stavanger-regionen er i dag Norges tredje største byområde og et internasjonalt knutepunkt for energi, maritim virksomhet og turisme – men står utenfor den ordinære kystruten.

En forlengelse Bergen–Stavanger–Kirkenes vil ikke bare styrke den nasjonale kyststrukturen.   Den vil styrke Stavanger som kystby, gi økt aktivitet og verdiskaping i kystbyene og lokalsamfunnene langs strekningen mellom Bergen og Stavanger. Ved å inkludere flere havner på denne strekningen kan volumet av både gods og reisende økes, og det kan skapes nye muligheter for lokal næringsutvikling, reiseliv og sjøbasert transport.

Hurtigruta vil være en viktig bidragsyter til å fremme Rogaland som “The Edge of Norway”.  Rogaland Senterparti mener derfor at det bør arbeides for å:

• utrede muligheten for å gjøre Stavanger til snuplass for Hurtigruta
• sikre at kystbyer og havner mellom Bergen og Stavanger inkluderes i en forlenget rute
• se dette i sammenheng med regional næringsutvikling, klima, transport og beredskap

Ved å styrke sjøtransporten langs Vestlandskysten kan vi bidra til økt verdiskaping, redusert belastning på vei og luft, og skape et mer sammenhengende og bærekraftig transporttilbud for både folk og næringsliv.

 

Styrk kvaliteten og rekrutteringen til lærerutdanningen

Norge står i en lærerkrise med fem år på rad med nedgang i søkertall, og fortsatt for lave opptak sammenliknet med behovet. Utdanningsforbundet og fagmiljøene peker på behov for bedre og mer relevant praksis, tettere kobling mellom teori og praksis og sterkere oppfølging av studenter og nyutdannede.
 

Rogaland Senterparti vil derfor:

• Styrke kvaliteten og omfanget av praksis, i tråd med innspill fra profesjonen og fagmiljøene – med bedre veiledning og sammenheng mellom teori og praksis tidlig i utdanningsforløpet.
• Åpne for treårig lærerutdanning til grunnskolen med rom for to års påbygning til mastergrad.
• Styrke veiledningen for nyutdannede lærere fordi god veiledning bidrar til å hindre frafall og øke mestring.
• Følge opp den nasjonale rekrutteringsstrategien (2024–2030) sammen med partene, for å få flere til å søke og bli i yrket.

 

Gratis tilbud om RSV vaksine

Mellom 1000 og 2000 barn i aldersgruppen 0 - 5 år blir i dag årlig innlagt på sykehus i Norge med RSV. Mange av disse er spebarn.

RSV gir luftveisinfeksjoner som kan medføre alvorlige pusteproblemer. RSV kan forebygges ved at den gravide vaksinerer seg, og dette blir ofte anbefalt av leger.

RSV vaksine må i dag betales av egen lommebok og koster 2500-3000kr. Dette er et betydelig beløp for småbarnsforeldre og det skapes et sosialt skille.

Senterpartiet vil at alle gravide skal få tilbud om gratis RSV vaksine.

 

Kårstø skal være førstevalg for ilandføring og videreforedling av ny gass

Europa treng stabile gassleveransar frå trygge land, og Noreg spelar ei nøkkelrolle når EU reduserer avhengigheita av russisk gass. Nye norske gassvolum må derfor handterast slik at dei gir størst mogleg verdiskaping for landet.

Kårstø bør vere førstevalet for ilandføring og prosessering av ny gass, inkludert gass frå Barentshavet. Anlegget har etablert infrastruktur, høg kompetanse og unike industrielle fortrinn. Det er spesialisert for rikgass, har store lagringskapasitetar, Europas største utskipingshavn for NGL og eit sterkt fagmiljø innan prosessindustri og teknologi. Dette gir store nasjonale ringverknader og legg til rette for vidare industriutvikling.

Kårstø-modellen har vore ein suksess sidan 1980-talet og bør vidareførast for framtidige gassressursar. Noreg er best tent med å nytte eksisterande anlegg og kompetanse framfor å spreie investeringane.

Rogaland Senterparti vil:

• Prioritere Kårstø som hovudalternativ for ilandføring og prosessering av nye gassvolum.
• Sikre at framtidige gassval byggjer på maksimal nasjonal verdiskaping.
• Styrke og vidareutvikle industrien og kompetansemiljøa på Haugalandet.
• Leggje til rette for at Kårstø forblir eit nasjonalt tyngdepunkt for vidareforedling av gass og framtidige energiberarar.
• Styrke beredskap og vakthold rundt Kårstøanlegget

. 

La folk jobbe når de kan – innfør tidskonto i sykelønnen

Sykelønnsordningen gir trygghet når folk blir syke. Men den treffer dårlig for dem som har langvarige og svingende sykdomsforløp.

I dag kan man få sykepenger i inntil 52 uker – også når man er bare delvis sykmeldt. En person som jobber store deler av året, bruker opp retten like fort som en som er helt borte fra arbeid. Man får heller ikke ny rett før man har vært helt frisk i 26 uker. Resultatet er at folk som både kan og vil jobbe noe, likevel faller ut av ordningen og over på lavere ytelser.

Da blir det tryggere å prøve seg i jobb når helsa tillater det. Folk kan kombinere behandling og arbeid over tid – og flere kan bli stående i arbeidslivet. Dette er praktisk, rettferdig og ansvarlig Senterpartipolitikk.

• gradert sykmelding bruker opp retten like fort som full sykmelding
• arbeid mellom sykdomsperioder ikke gir ny rett før etter 26 uker friskmelding
• personer med kronisk eller tilbakevendende sykdom rammes særlig

Senterpartiet vil innføre en tidskonto i sykelønnen:

• sykepenger brukes i takt med hvor mye man er sykmeldt
• 50 prosent sykmelding skal bruke halve retten per dag
• Det skal tas hensyn til både gradering og perioder der man jobber.