Meny
IMG_0199

Ukraina, mat og forsyningssikkerhet og strømsjokket blant resolusjonene fra årsmøtet

Sist endret: 13 03 2022

Ikke uventet påvirket konsekvensene av den dramatiske sikkerhetspolitiske og militære situasjonen i Europa fylkesårsmøtet i Rogaland Senterparti. I en egen resolusjon gav møtet sin fulle støtte til Ukraina.

I tillegg til denne behandlet og vedtok årsmøtet 9 resolusjoner:

  • Økonomi i norsk matproduksjon må styrkes
  • Statlig eierskap innen havvind, og restriktiv holdning til elektrifisering av sokkelen
  • Sikring av et godt kollektivtilbud i Ryfylke
  • Redusert arbeidsgiveravgift i utkantkommuner
  • Ja til profesjonsstudium i psykologi til Universitet i Stavanger
  • Økt satsing på barn og unge
  • Behov for sterkere jordvern
  • Tiltak for å redusere framtidige strømsjokk
  • Ja til flerkulturell doula

 

Full støtte til Ukraina.
Rogaland Senterparti fordømmer Russland sitt angrep på og invasjon av Ukraina. Russlands folkerettsstridige krig er ei krenking av det ukrainske folket sin suverenitet, sjølvstende og fridom. Årsmøtet i Rogaland Senterparti står solidarisk med det ukrainske folket i si fordømming av det russiske angrepet på Ukraina.

Noreg har no ei sjølvsagt plikt til å gje hjelp og støtte til Ukraina, med humanitær hjelp og bistand, og ved å ta imot flyktningar. Årsmøtet i Rogaland Senterparti er glade for regjeringa sitt vedtak om kollektivt vern for ukrainarar, og har tru på at lokale og nasjonale styresmakter saman skal klara å sikra at dei ukrainske flyktningane vert godt teke imot og ivareteke.

Noreg er ein del av dei harde økonomiske sanksjonane som det internasjonale samfunnet har sett i verk. Rogaland Senterparti stør desse sanksjonane, og mener det også er viktig at det norske oljefondet trekkjer seg ut av Russland. 

Årsmøtet i Rogaland Senterparti stør regjeringa si avgjersle om å gje våpen av defensiv art og forsvarsmateriell til Ukraina. Årsmøtet understrekar at norsk fred, tryggjing og framhald av folkestyre  best vert ivareteke gjennom eit føreseieleg internasjonalt samarbeid tufta på folkeretten. Konflikta viser tydeleg kor viktig norsk medlemskap i NATO er. Samarbeidet med våre allierte i NATO er, saman med eit sterkt forankra nordisk utenriks- og tryggjingspolitisk samarbeid, fundamentet for vår militære sikkerheit.

Rogaland Senterparti meiner det hastar med å styrka vårt nasjonale forsvar og forbetra vår eigen forsvarsevne. Vår sivile beredskap treng også eit vesentleg løft. Det gjeld både beredskap gjennom auka matproduksjon, god energisikkerheit og forsvar mot digitale trusgsmål og cyberangrep. 

1. Styrk økonomien i norsk matproduksjon. Inntektssituasjonen må basere seg på reelle tall og inntektsgapet må tettes i løpet av stortingsperioden
Senterpartiet ser på det norske landbruket sitt bidrag til matforsyning og beredskap som viktig for den norske befolkningen.

Landbruket har som følge av teknologiutvikling, markedstilpassing og politisk føringer dramatisk endret karakter siste 30 år. Arbeidskraft har blitt erstattet med effektive maskiner og automatisering. Denne utviklingen har hvert år bundet stadig mer kapital i landbruket.

Kostnaden med denne kapitalbindingen har frem til nå vært en kostnad bonden har måttet bære selv og som etter hvert betydelig har svekket økonomien på det enkelte bruk.

Tall fra Nibio viser at lønnsomheten nå er kritisk svak i næringa. På toppen av svak lønnsomhet har en siste år sett en stor kostnadsøkning i landbruket. En har beveget seg fra en situasjon med svak økonomi til en regelrett likviditetskrise for mange bønder. En ser nå konturene av at dette kan slå ut i redusert norsk matproduksjon og matberedskap.

Senterpartiet anerkjenner behovet for norsk matproduksjon og selvforsyning og tar til orde for å gjenoppbygge tilliten hos norske matprodusenter. Vi vil skape forutsigbarhet for landbruket og tar derfor til ordet for at den norske bonden må bli økonomisk jevnstilt med resten av samfunnet innen utgangen av inneværende stortingsperiode.

Det er derfor viktig at regjeringen og stortingsflertallet har slått fast at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal tettes i inneværende stortingsperiode. Det må gjøres samtidig som de andre målene for jordbruket sikres. Den beste garantien for dette er å slå ring om forhandlingsinstituttet i jordbruket og sterke faglag med høy grad av organisering.

Rogaland Senterparti er fornøyd med at regjeringen og landbruksministeren raskt har fulgt opp med konkrete politiske vedtak for å håndtere kostnadsveksten. Det er store forventninger til at det skal følges opp med nye konkrete tiltak for å styrke bondens økonomi og sikre et landbruk i hele landet. Inntektsgapet skal tettes!

2. Statlig eigerskap av havvind og restiktiv holdning til elektrifisering av sokkelen
Rogaland Senterparti viser til at klimaendringane er ei global utfordring som set krav til endringar i energibruken vår. Ingen er skjerma frå effektane som eit endra klima gir. Regjeringa må setja iverk tiltak for å redusera energibruken, auka produksjonen av miljøvennelg energi og redusera bruken av elektrisk energi til oppvarming. Jordvarme, sollys, biobrensel og vind kan produserast lokalt og utførast miljøvennleg.

Rogaland Senterparti støtter regjeringens satsing på havvind, og mener dette kan være med å tilføre mer kraft til kraftmarkedet. Konsesjonstildelingene regjeringen har tildelt for bygging av Havvind, skal ikke betales gjennom økte kostnader for den norske forbruker og fastlandsindustrien. Investeringene for etablering av havvind skal være en del av grønne skiftet. 

Senterpartiet mener at maritim næring med lokal forankring skal være en del av grunnleggende prinsipp for bygging, drift og vedlikehold av investeringene. Havforskningsinstituttet må være et tilsynsorgan, for å ivareta naturviktige prinsipp og godkjenning av områdene for utbygging.

Behovet for økt fornybar kraft til oljenæringen er en utfordring. Senterpartiet mener at det grønne skiftet der elektrifisering av norsk sokkel, ikke skal gå på bekostning av den vanlige forbruker og næringslivet. Et resultat av dette, vil være at den norske forbruker og næringslivet blir utsatt for et dyrere og mer sårbart energimarked.

Regjeringsplattformen tar til orde for å kutte utslipp fra petroleumsvirksomheten. Den peker også på at ved elektrifisering skal konsekvensene for kraftmarkedet på land tas hensyn til og primært skal kraftproduksjon skje gjennom ny energiproduksjon offshore. Elektrifisering skal fortrinnsvis gjøres ved utbygging av ny energi offshore, og det skal sikres at balansekraften som eventuelt trenges ikke kommer fra landstrøm. Dette for å unngå økte kostnader for befolkningen.

Senterpartiet mener det skal føres en veldig restriktiv politikk for elektrifisering av sokkelen. Vi støtter også regjeringens nei til utbygging av hybridkabler. Hvert enkelt utbyggingsprosjekt må underlegges en grundig vurdering som ser på kostnader, effekt på globale klimagassutlipp og innvirkning på det nasjonale strømmarkedet. 

Senterpartiet mener vannkraft, vind og andre naturressurser er, og skal være en fellesressurs. Derfor må eierskap og framtidig drift reguleres og eies gjennom offentlig eierskap.

3. Kollektivtransport i Ryfylke
Hurtigbåter i Ryfylke er en viktig kollektivtransport innad i fjordene. Dette er livsnerven for mange og også raskeste veg der den enkelte skal. Senterpartiet vil redusere billetten med 50 %.

Rogaland senterparti vil sikre et godt kollektivtilbud i Ryfylke og jobbe for økte overføringer øremerket hurtigbåt og reduksjon i billettpris slik at øysamfunn og bygder utenfor sentrumskjernene kan sikres et bedre kollektivtilbud.

Senterpartiet i Rogaland jobber med reduserte takster og et styrket tilbud.

4. Arbeidsgiveravgift
I overgangen til 2022 opplevde fleire stadar i Rogaland at arbeidsgiveravgifta gjekk opp. Solberg-regjeringa la inn snubletrådar i årets statsbudsjett, som Sp/Ap-regjeringa fekk svært kort tid på å gå gjennom.

Noko av bakteppet her er kommunesamanslåing. I 2020 blei Finnøy og Rennesøy innlemma i nye Stavanger kommune. Under prosessen blei innbyggjarane forsikra om at kommunedelane ikkje skulle koma dårlegare ut når det kjem til distriktspolitiske virkemiddel innan landbruk og anna næringsliv.

Redusert arbeidsgiveravgift er eit av fleire viktige verkemiddel for å sikra auka aktivitet og at mindre samfunn ikkje blir fråflytta. Geografien blir ikkje endra ut frå kor kommuneadministrasjonen ligg. Fergeturen blir ikkje kortare og frekvensen på båtavgangar blir ikkje betre.

Ordninga med arbeidsgiveravgift skal vere forutsigbar. Det oppleves ikkje slik når einskilde distriktskommunar brått får ei auke i avgifta. Det gir uventa kostnader for bedriftene, endrar konkurransesituasjonen og gir ulikheit mellom kommunar  i ein etablert, felles arbeidsregion. Dette er direkte distriktsfiendtleg.

Rogaland Senterparti vil:

  • Sjå på den faktiske geografien og jobbe for ein rettferdig fordeling slik at små øysamfunn med dårlege forbindingar ikkje hamnar i same sone som ein by
  • Legge til grunn aktiv distriktpolitikk slik at folketalsutvikling og praktiske distriktsutfordringar blir lagt på vektskåla

5. Profesjonsstudium i psykologi til Universitetet i Stavanger
Det er eit stort behov for fleire psykologar i samfunnet i dag. Befolkningsundersøkingar viser at omlag halvparten av den norske befolkninga får ei psykisk liding eller plage i løpet av livet.

Ifølge Folkehelseinstituttet er psykiske plager det største helseproblemet blant barn og unge. Nær ein fjerdedel av dei 900 000 personane i yrkesaktiv alder som står utanfor arbeidsstyrken, gjer det hovudsakleg grunna psykiske plager.

Angst og depresjon, som er vanlege psykiske lidingar, ligg til grunn for den største delen av sjukefråvær i Noreg, og meir enn ein tredjedel av personar som får innvilga uføretrygd har ei psykisk liding som grunngjeving.

SINTEF rapporterer om vedvarande nasjonale utfordringar med å rekruttere og behalde psykologkompetanse i kommunale tenester. Ifølge SSB har kommunane i Rogaland lågast psykologkompetanse i landet med 0,5 psykolog-årsverk per 10.000 innbyggarar. Det er bekymringsfullt, og noko Rogaland Senterparti ønsker å gjere noko med.

I 2021 vedtok Stortinget å oppheva gradsforskrifta for m.a. profesjonsstudium i psykologi, som betyr at det no er mogleg for institusjonar å søkja NOKUT om akkreditering av slike studium.

På denne bakgrunnen har UiS utarbeidd eit profesjonsstudium i psykologi som er internt akkreditert og som har fått etableringsgodkjenning av UiS-styret i fjor. Det finst ikkje eit profesjonsstudium i psykologi i Rogaland i dag. Studiet er seksårig og gir grunnlag for å søkja autorisasjon som psykolog. Studiar viser at ferdig utdanna kandidatar ofte buset seg og får jobb i den regionen dei er utdanna i.

Ei psykologutdanning ved UiS vil bidra til å dekke delar av etterspørselen etter psykologar, både regionalt og nasjonalt, i statleg og kommunal sektor, og dermed bidra til å understøtte helse- og velferdstenestenes ansvar over heile landet i framtida.

Studiet vil være eit viktig bidrag for å nå måla i Hurdalsplattformen: «Vi treng både lågterskel psykisk helsehjelp og ein forpliktande kvalitetsreform og opptrapping innan psykisk helsevern. Som følge av pandemien trengst ein særleg innsats for barn og unge si helse.»

Rogaland Senterparti støttar etableringa av eit profesjonsstudium i psykologi ved Universitetet i Stavanger.

6. Økt satsing på barn og unge 
Samfunnsnedstengningen i koronapandemien har satt dype spor etter seg. Rogaland Senterparti ser med særlig bekymring på rapportene om økte psykiske helseutfordringer blant barn og unge, og krever at det satses sterkt på tiltak som kan hjelpe våre yngste, og unngå at de tar med seg sår fra nedstengningen inn i voksenlivet.

Rogaland Senterparti mener det er nødvendig med en satsning på barn og unges oppvekstvilkår generelt, og rettet mot de sårbare barna spesielt. Utfordringene må kartlegges, tilskuddet til barn og unge økes og det må satses på spesialpedagogikk i barnehage og skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og spesialhelsetjenestene. I sum vil dette skape et bedre tilbud som kan hjelpe de mest sårbare barn og unge i samfunnet. Ved å øke fokuset og tilskuddet vil dette være med på og kunne sikre at alle barn og unge har like muligheter for å leve gode liv.

7. Sterkere jordvern
Matforsyningen i verden er under sterkt press som følge av internasjonal uro. Norge har en lav selvforsyningsgrad av mat, ca 40%, og bare 3% av arealet vårt er egnet til å dyrke mat på. Dette gjør oss sårbare, og gir oss også et ansvar for å ivareta matjorda. Rogaland Senterparti krever at jordvernet skjerpes, både nasjonalt og lokalt.

I Time kommune pågår det nå to saker knyttet til jordvern som bør ha nasjonal interesse. Det er utbyggingen av området Re/Svertingstad og utbygging av området Kalberg. Til sammen over 2000 dekar, en nedbygging som foreløpig har et flertall i kommunestyret bak seg. 

Rogaland Senterparti vil arbeide for en nullvisjon for nedbygging av dyrka mark.

Norge trenger alle matproduserende arealer vi har. Matjorda må gis sterkere vern, og Time kommunestyres vedtak har bevist at nasjonale jordvernstrategier er nytteløse når de skal forvaltes på lokalt nivå alene, og når de kan videreføres tross sterke innsigelser fra Statsforvalteren. Det trengs en annen type vekting og regulering dersom vi skal unngå at matjord ofres for andre formål. Den enkelte kommune burde ikke lenger alene kunne beslutte nedbygging av store matproduserende arealer. Vi trenger et sterkere jordvern!

8. Rogaland Senterparti er lei av høye strømpriser
Norge er et vannkraftland som er tuftet på konsesjonslover og fellesskapets eierskap til naturressursene. Strøm til overkommelige priser har i generasjoner preget økonomien og livsstilen. Billig kraft stimulerte til industrialiseringen, bygget landet, bedrifter og trivsel.

Gjennom vinteren har vi opplevd et kraftig strømprissjokk. Sørnorske strømpriser har steget til nivåer vi aldri tidligere har sett. Mange har fått flere tusen kroner i økte strømutgifter pr. måned, og mange bedrifter melder om en strømsmell. Nå varsles ytterlige økte strømkostnader ut over våren med redusert kjøpekraft som konsekvens.

Regjeringen har i vinter stilt opp med blant annet rundt 9 milliarder kroner i strømstøtte i til husholdningene. I tillegg er elavgiften kuttet med rundt 3 milliarder og bostøtten økt med over 1 milliard. Dette er kortsiktige tiltak, men på langt nær nok. Det trengs langsiktige tiltak som reduserer sjansen for fremtidige strømsjokk.

Rogaland Senterparti mener at bak de høye strømprisene ligger en villet politikk. En politikk som har koblet våre strømpriser tettere på Europa, og utbygging av stadig flere utenlandskabler samt ACER tilknytning. En politikk som dagens regjering må rydde opp i.

Rogaland Senterparti støtter regjeringens oppnevning av en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft.

Videre er årsmøtet i Rogaland Senterparti glad for at regjeringen nå starter et arbeid med en grundig gjennomgang av årsakene til årets situasjon, og en vurdering av risikoen for at dette kan skje igjen. Vi støtter også en reforhandling av betingelsene for utenlandskabler, et nei til hybridkabler, nei til NorthConnect og en restriktiv holdning til elektrifisering av sokkelen med kraft fra land. 

9. Fleirkulturell doula
Svangerskap, fødsel og barseltid er emosjonelle og sårbare situasjonar i kvinner sitt liv. Det å måtte føde i eit framandt land, utan å kunne språket og utan den næraste familien til stade, kan være ekstra krevjande. Ein rapport fra Folkehelseinstituttet viser at grupper av innvandrarkvinner er meir utsette for alvorlege komplikasjonar i svangerskap og fødsel. Også dødfødsler er overrepresentert.

Fleirkulturell doula er kvinner med minoritetsbakgrunn som sjølv har født i Noreg. Dei blir kursa av jordmødre til å støtte og følge den gravide kvinna og hennar familie gjennom perioden før, under og etter fødsel. Doulaene fungerer som ei kulturell bru mellom vordande mødre og det norske helsevesenet, og bidreg til auka tillit til institusjonane.

Fleirkulturell doula har vore tilbudt på Stavanger universitetssjukehus sidan oktober 2020, men prosjektet har ikkje lenger finansiering.

Rogaland Senterparti krev at regjeringa tek ansvar for minoritetskvinner si fødselsomsorg og sikrer forutsigbar finansiering av tilbodet med fleirkulturell doula for kvinner i heile landet.