Barna taper og vi får en dårligere skole med færre lærere og større klasser ved fjerning av lærernormen

Det har blitt en stor debatt om lærernormen, som setter en maksgrense for antall elever per lærer på 1.–4. og 5.–10. trinn, etter at Kommunekommisjonen har foreslått å avvikle den. Fremskrittspartiet vil fjerne normen, og Høyre vil ha en mer fleksibel ordning. Senterpartiet er tydelig imot å skrote lærernormen. Vi er derfor uenige med kommunalsjef for oppvekst i Strand, som mener at en fjerning kan bidra positivt i skolen.

Tvert i mot mener vi at å redusere antall lærere er en dårlig idé når utviklingen går i retning av at stadig flere elever trenger mer oppfølging. Vi støtter derfor lærere og Utdanningsforbundet som reagerer sterkt mot forslaget. Også redaktøren i Strandbuen hadde et glimrende innlegg 16.01 om dette. Hvilket samfunn er vi om vi ikke prioriterer barna når de trenger oss som mest? Tiden vi ikke gir dem nå, koster oss dyrt senere – ikke bare økonomisk for kommunene, men i tapt livskvalitet og levde liv.

Lærernormen oppleves som en økonomisk byrde for kommunene, men for Senterpartiet handler den egentlig om barna. Når ingen har tid, er det alltid barna som betaler prisen. Som lærer er det viktig å se alle elevene uansett utfordringer. Mindre lærertetthet gir dårligere læringsmiljø med mer støy og uro. Ifølge tall fra 2025 bryter én av tre kommuner lærernormen. Under dekke av flotte ord som «fleksibilitet» og «lokalt handlingsrom» skjuler det seg ofte en virkelighet med færre voksne, mindre tid og mer uro i klasserommet. Lærernormen er en minimumsnorm, men i praksis betyr «fleksibilitet» og trang kommuneøkonomi kutt i skolen. Det ser vi dessverre også i Strand. 

Normen har sikret 2500 flere lærere i skolen siden 2018, og en fjerning kan føre til at disse forsvinner. Lavere elevtall per lærer gir mer tid til oppfølging og mindre støy og uro i klasserommet. Normen forhindrer at kommuner med dårlig økonomi kutter i lærere. Da klassedelingstallet, som regulerte størrelsen per klasse, ble opphevet i 2003, førte det til stadig større elevgrupper og større forskjeller mellom skoler og mellom kommuner. Erfaringene med dette frislippet, førte til at lærernormen ble innført i 2018. Nå kan vi komme til å gjøre den samme feilen igjen. 

Det er derfor et paradoks at KS stiller seg bak forslaget som åpner for færre lærere i skolen, samtidig som de advarer kraftig mot presset kommuneøkonomi, kutt og fare for svekkede tjenester. Uten lærernormen risikerer vi å få en mer ulik skole. Kommuner med god økonomi vil kunne ha høy lærertetthet, mens kommuner som sliter kan bli tvunget til å redusere bemanningen. Da får vi et skolesystem der kvaliteten i opplæringen i større grad avhenger av postnummer. Det strider mot hele tanken bak fellesskolen, vil skape en forskjellsskole, ikke en fellesskole, og vil gi åpning for flere private friskoleplasser. 

Ja, det er riktig at befolkningssammensetningen blir annerledes, med færre unge og flere eldre. Nettopp derfor må vi satse på barn og unge. Flere må lykkes i skolen, slik at færre faller utenfor arbeidsmarkedet. Fremtidens Kommune-Norge trenger flere i arbeid. Å gi barn mindre tid med lærere, fører oss i feil retning.

Senterpartiet mener derfor at å skrote lærernormen ikke vil gi en bedre skole. Det vil gi en dårligere og mer urettferdig skole der barna blir taperne. Det vil bli færre lærere, og klassene blir større. Ditt barn, våre elever, vil få dårligere oppfølging, og det blir mindre tid til hver elev. Det bør vi si tydelig nei til.