Flertallet har fjernet ordningen til utkantene i Strand

I over 25 år har Strand hatt en årlig søknadspott på 500 000 til bruk i utkantene. Det politiske flertallet H, KrF, FrP og V har nå for 2026 og videre fjernet ordningen. Det er ingen god nyttårshilsen til innbyggerne i utkantene våre. 

Disse midlene ble i sin tid avsatt når eiendomsskatten ble utvidet til å gjelde hele kommunenen. Potten har «overlevd» skiftende rådmenn og kommunedirektører som har foreslått å fjerne den - spesielt i perioder med behov for større innsparinger. Overraskelsen var derfor stor for mange av oss at det politiske flertallet selv i busjettet for 2026 foreslo å ta vekk ordningen som har betydd så mye for mange i alle disse årene. Flertallet ønsker at prosjekter som det tidligere har vært søkt om i større grad søkes gjennom sparebankstiftelser etc. Det har vi liten tro på. 

Ordningen har, i samarbeid med engasjerte frivillige, gjort det mulig å gjennomføre en rekke viktige tiltak i bygdene våre. Blant annet har bedehus og grendehus fått nytt tak, bordkledning og vinduer, blitt malt opp, fått ny oppvaskmaskin eller installert varmepumpe. I tillegg har det blitt satt opp gatelys, veilag og aktivitetslag har fått oppgradert grusveier, asfaltert parkeringsplasser og forbedret private vannverk. Dugnad er en helt sentral del av dette arbeidet, og utgjør grunnmuren i tiltakene som støttes gjennom utkantsmidlene.

Erfaringsmessig har det årlig vært 8-12 søknader. For 2025 kom det inn 10 søknader til samlet søknadssum på 3,5 mill. Antallet søknader, og innholdet i søknadene viser at det absolutt er behov for denne ordningen. Og ærlig talt, Strand kommune tar inn totalt 39,5 mill i eiendomsskatt for 2026. At vi ikke kan bruke 1,3 % av dette til å fortsette med utkantmidlene syns vi ikke er for mye forlangt når vi vet hvor mesteparten av eiendomsskatten går. Dessverre ser vi et mønster når flertallet også har kuttet ytterligere 100 000 kr i rammen til Nordre Strand Oppvekstsenter for 2026. 

Hva skjer når man kutter i en bitte liten ordning som betyr mye i forhold til å bygge fellesskap, stolthet og skaper bolyst? Eller gjelder ikke bosteds attraktivitet som vi snakker så varmt om for bygdene våre? 

Denne type ordninger fremmer lokalt engasjement, frivillighet, samarbeid, fellesskap og stolthet i bygda. Noe som styrker lokalsamfunnets evne til å håndtere egne utfordringer og utvikle skreddersydde løsninger. La oss håpe at dette er et feilgrep av flertallet. Som fjellvettregelen sier, det er ingen skam å snu.