Gå til hovedinnhold

Rosehagen må vente – Andre viktigere ting kommer først!

Gruppebilde Linda_Frida_Leidulf_Arild_Alf Henning

Flertallet vedtok på møtet i Formannskapet 14.05 å utsette saken om tilbygg/oppgradering Grahamshuset eller Rosehagen, og vurdere det i forbindelse med mulighetsstudiet Vågen-Grøtnes området. Så kan vi bare spekulere i årsaken til utsettelsen. Ting kan tyde på uenighet i posisjonspartiene. 

Senterpartiet er tydelig i sin konklusjon. Det såkalte Alternativ A – tilbygget grovt kostnads estimert til 45 mill. som både arbeidsgruppa og administrasjonen anbefaler, må legges i en skuff. Vi har langt viktigere ting å bruke pengene på! 

Det høres flott og kjekt ut, og vil utvilsomt bidra positivt til videre sentrumsutvikling og bosteds attraktivitet gjennom Grahamshagen og Grahamshuset som kulturminne og bindeledd mellom sentrum, Vågen og Skallstøperiet, storsal med kapasitet på 200 personer som gir større muligheter for formidling, konserter, foredrag og kunstutstillinger, representasjon og kommunal sambruk og kommersiell næringsdrift.

Så er bakteppet at Strand kommune har 1,3 milliarder i lånegjeld. En stadig større del av driftsbudsjettet går med til betaling av årlige renter og avdrag – på slutten av denne økonomiplan perioden årlig ca 140 mill. Det betyr 140 mill. mindre til skole, barnehage og eldreomsorg. Da må vi prioritere investeringsprosjektene enda strammere. For oss i Senterpartiet er oppgradering av ungdomsskolene på Tau og Jørpeland, ny svømmehall og egna lokaler til kulturaktiviteter viktigere. Vi har også mange innenfor PUH som venter på bolig. Å prioritere alt er å ikke prioritere noe. Det er med kommunen som privatøkonomien. Når du sliter med å betale strømregningen og andre regninger, så bygger du ikke en ny hagestue eller kjøper en jacuzzi. Då får det vente! Forskjellen er at vi som folkevalgte forvalter skattebetalernes penger. Fortsetter vi med mange store, tunge investeringsprosjekter uten en stram prioritering de neste årene, vil konsekvensene bli kutt i eldreomsorgen, skolene og andre viktige tjenestetilbud for våre innbyggere. Er det det vi ønsker? Er det EN ny stor ungdomsskole i kommunen vi ønsker når vi ikke har råd til å ha en på Tau og en på Jørpeland?

Det står i saken at det er utarbeidet grove kostnadskalkyler. Vi frykter at 45 mill. blir fort 45 mill.+++. Årlig er det snakk om ca 3 mill for å betjene et lån på 45 mill. Det står i saksfremlegget: «Leiekontrakten dekker alle investerings- og økonomikostnader, samt alle fremtidige kostnader for drift og vedlikehold. Det forutsettes fullt kommunalt eier- og driftsansvar av bygget. Hvor alle driftstjenester, vaktmester forsikring, renhold, strøm og annet dekkes av leien. Estimert minste behov for leieinntekt kr 200.000 eks mva, pr. mnd i 2023 kroner». Senterpartiet stiller et stort spørsmålstegn med realismen i de 4 skisserte forslagene til leiekontrakt. Videre står det at den nye salen vil ikke kunne erstatte behovene som er meldt inn i samlokaliseringsprosessen «Kulturpakken» ved flytting ut av Torghuset. Da er det også snakk om et lokale med kapasitet på 4-500 personer. Er ikke det råflott, Mercedes+ løsning med to storsaler i sentrum selv om dette vil være et utfyllende supplement, en intim scene med konserter og kulturarrangement? Vi bare spør!

Vi savner litt edrueligheten fra vår fremste administrative ledelse i kommunen i forhold til alt det som skjer av gode ønsker enten det er Rosehagen, samlokaliserings prosjektene osv med den økonomiske situasjonen vi er i, og der vi må prioritere enda strammere. Når det er behov for å prioritere strammere, «heie» nærmest administrativ ledelse fram disse store tunge investeringene. Dette står litt i grell kontrast til det ny kommunedirektør og økonomisjefen presenterte på budsjettkonferansen i Kommunestyret 14.06. Dette henger ikke sammen. Regnestykket går ikke opp. Hvis vi ikke tar grep, er det ubundne disposisjonsfondet på 110 mill. til å møte en «kald vinternatt» brukt opp innen 2025. Vi er på vei mot en blåmandag der noen må «rydde» opp etter «festen». I flere andre saker som betalt lunsjpause for ansatte i omsorgsektoren på dagvakter som må være tilgjengelig for brukerne, blir de økonomiske konsekvensene problematisert. Det handler om våre ansatte og deres hverdag. Her er det snakk om 45 mill +++. Kjøp av Fagmøbler bygget, butikkdelen til 20 mill + behov for ombygging i størrelsesorden 40-55 mill. +++.  Poenget er, dette er ikke bærekraftig. Vi blir «dratt inn» i noe som vi ikke ser konsekvensene av. Når regningen kommer til slutt, er det for sent. Da må vi bare bla opp.

Senterpartiet ber det politiske flertallet og øverste administrative ledelse om å ta på alvor den økonomiske situasjonen vi er i, og prioritere strammere. En slik anmodning burde egentlig ha kommet fra det politiske flertallet, og ikke et opposisjonsparti!