Det er lagt ned mye arbeid med mange involverte og stort engasjement i prosessen rundt mulighetsstudiet Vågen-Grøtnes. Det er bra.
Senterpartiet syns det store bildet er at administrasjonen i samarbeid med arkitekter har balansert de ulike hensynene som næring, industri, kultur/opplevelse, bolig og koblingen til sentrum på en god måte i den foreslåtte planen som dekker ca 450 dekar.
Planene om datalagringssenter har blitt den store snakkisen i lokalsamfunnet - både blant innbyggerne og oss folkevalgte. Alt fokus har vært på det, og lite på resten av den store planen.
Med det grønne skiftet og digitaliseringen i samfunnet er det forventet en tredobling av behovet for datasentertjenester i Europa fram mot 2030, blir det sagt. Hver og en av oss er hver dag via PC og mobil innom 40 datasenter. Vårt kalde og våte land gjør oss godt egnet for datasentre. Datasenter er noe nytt og ukjent, og inn i tiden.
Senterpartiet stemte for å ta datalagringssenteret ut av planen. Primært ønsket vi å legge begge alternativene ut på høring - både med og uten datalagringssenter, men flertallet stemte i mot. Heldigvis støttet flertallet Senterpartiet i å gjennomføre et folkemøte, og at vi ikke må stå med lua i hånda i forhold til Green Mountain, men gå i forhandlinger og stille krav om tilrettelegging og bidrag i forhold til utnytting av overskuddsvarmen til enten folkebad eller andre ting som f.eks kulturhus på Stålverksområdet eller infrastruktur for utnytting av overskuddsvarmen i Rådhusgaten. Senterpartiet mener vi burde ha avklart Green Mountain sitt bidrag FØR vi eventuelt sa ja til datalagringssenteret i Mulighetsstudiet. Dette fordi vi har dårligere forhandlingskort i etterkant når vi har sagt ja til senteret. Dessverre ville ikke flertallet det.
Den uoffisielle målingen i Strandbuen med godt nærmere 1400 respondenter viser at 76 % er i mot. Det gir en pekepinn, og som folkevalgte bør vi også ta skepsisen på alvor. Men, samtidig handler dette også om kunnskap om hva et datalagringssenter er, og konsekvenser for omgivelsene. På Kalberg i Time har de holdt på med planlegging av datalagringssenter i 3 år. Politikerne sier ennå at de stadig lærer nye ting. Heldigvis vil ikke et datalagringssenter på Stålverksområdet ta god dyrka matjord som på Kalberg.
Som med de fleste ting, er det både fordeler og ulemper med et datalagringssenter.
Den største fordelen er at datalagringssenter vil kunne bli en døråpner for transformasjon av Stålverksområdet. Men, samtidig mener Senterpartiet det er helt feil arealbruk å plassere et stort arealkrevende datalagringssenter i et indrefilet sentrumsområde. Omfanget av bygninger på 60 dekar stort område er enormt, To bygg ved full utbygging på hver 150x30 meter med 21 meters høyde vil dominere stort i landskapsbildet og blant bebyggelsen - både fra holmen og sjøsiden. Selv om bygningene blir plassert horisontalt mot sjø, må det stilles strenge krav til visuell utforming, sikkerhet og støy. Et datasenter i denne størrelsesorden vil være et fremmedelement i sentrum. Det foreligger heller ingen risiko- og sårbarhetsanalyse av å plassere et datalagringssenter i sentrum med næring/forretning og boliger som nabo i forhold til eventuelle ulykker. Heller ikke vurderinger rundt datalagringssenter som terrormål og konsekvenser for omgivelsene i en konfliktsituasjon/krig. Det er nærliggende å tenke seg at et slikt datalagringssenter vil være et prioritert mål. Selv om datalagringsentre er underlagt Sikkerhetsloven, må dette tas på høyeste alvor. Senterpartiet mener derfor at et datalagringssenter heller burde ha blitt plassert I fjellhall på Jøssang eller i fjellet under Jonsokberget - ikke på et indrefilet transformasjonsområde i bysentrum.
Kor strømmen skal hentes fra uten at det går ut over pris og leveranse til andre kunder på strømnettet, er det få folkevalgte i både rikspolitikken og lokalt som stiller spørsmål med. Man velger heller å lytte til gode selgere og festtaler. Et datalagringssenter er veldig kraftkrevende - kraft som vi pr. i dag ikke har tilgjengelig i Ryfylke- eller Strand. Datalagringssenteret med første byggetrinn på 30 MW tilsvarer strømforbruket til godt over Strand sine ca 7000 husstander for å sette dette i perspektiv! Det er NVE, Statnett og kraftselskapene som tildeler kraftkonsesjoner, nettilgang og strøm. Green Mountain overtar konsesjonen for Nordic Steel, og har fått reservert 40 MW av Lnett. Det er nok til første byggetrinn. Det er ikke gjort noen risikovurdering av hvilke konsekvenser et slikt kraftkrevende datalagringssenter vil ha for annen industri med store kraftbehov. Videre vet vi at summen av datalagringssentre påvirker strømprisene i prisområdet vi er en del av.
Ifølge Green Mountain skal det investeres 5 mrd. Det vil gi 2-400 ansatte i byggeperioden. Hvor mye av investeringen på 5 mrd som havner på lokale/regionale leverandører er høyst usikkert. Å drifte et datasenter av denne størrelsen krever både teknikere, sikkerhetspersonell, renholdere, støttefunksjoner og ledelse. Ringvirkningene lokalt/regionalt spesielt i byggeperioden på 14-18 mnd, vil utvilsomt kunne bli store selv om det er høyst usikkert hvor store. Det lokkes med inntil 100 arbeidsplasser når alt er utbygget. Det er bra hvis det kan garanteres, og at det drypper skatteinntekter på kommunen. Men, hvor mye skatteinntekter som vil dryppe på Strand kommune er høyst usikkert da det avhenger av hvor mange ansatte som faktisk bor og skatter til Strand kommune.
Green Mountain er et norsk selskep eid av israelske Azreli group. Å la utenlandske investorer og eiere slippe til for å høste av norske ressurser, er etter Senterpartiet sin mening galskap uten at det drypper mer på lokalsamfunnene av verdiskapingen. Mange har brent seg på det. Vindkraftutbyggingen er et godt eksempel på det. Det er derfor et betimelig spørsmål om enorme utenlandskeide datasentre som krever store areal er god bruk av knappe energiressurser - og attpåtil plassere det på indrefilet areal langs ettertraktet sjøkanten midt i kjernen av bysentrum.