Det er behov for et verdivalg i norsk landbruk. De valg, beslutninger og prioriteringer som gjøres for landbruket må balansere behovet for bærekraftig forvaltning av naturressurser og areal, med lønnsom produksjon av sunn og god mat, og samtidig ivareta større sjølforsyning og matberedskap for storsamfunnet.
Beitenæringa har til alle tider vært en av bærebjelkene i det norske landbruket. Høsting i utmarka har vært et viktig grunnlag for bosetting og eksistens over hele landet. Dessverre har beitenæringa gjennom flere tiår blitt satt under press fra storsamfunnet. Beitebruka har mistet tilgangen på beiteareal de har hatt rett til å bruke i generasjoner. Beitedyr i utmark bidrar til å utnytte ressurser på en god måte, og de bidrar riktig i klimaregnskapet, samt til å unngå gjenvoksing av store arealer, noe som bidrar til større tilgjengelighet i utmarka.
I lys av dette er det også et paradoks at det opprettes egne beite- og fødeområder for den særskilt beskyttede reindrifta, mens en reindriftsutøver i Lierne nylig ble dømt til ubetinget fengsel for å ha brutt nødvergeretten da han forsøkte å beskytte reinflokken mot rovdyrangrep. Dersom Norge ønsker å bevare både reindriftsnæringa og beitebruka, må muligheten til å sikre dyra mot rovdyrangrep styrkes.
Svært mange kommuner har ikke lenger en fungerende veterinærvaktordning, som forutsatt i dyrehelsepersonelloven. Det statlige tilskuddet kommunene mottar, strekker ikke til. Det er positivt at regjeringa har igangsatt en mentorordning for nye veterinærer som vil starte i distriktskommuner. Det er behov for å finne gode nok løsninger gjennom jordbruksoppgjøret for en veterinærvaktordning som ivaretar både dyrehelse og økonomi og trygghet for gårdbrukerne.
Det er store likviditetsproblemer i landbruket. Samtidig ligger store investeringer på vent, spesielt løsdriftskravet for melkekyr. En mulighet kan være å etablere et investeringsfond. Et slikt fond kan organiseres på samme måte som skogfondet, der inntekter fra produksjonen plasseres i et fond, det gis en skattefordel av fondet, og fondet deretter følger gårdeieren. Dette kan være et virkemiddel på linje med jordbruksfradraget. Uttak fra kontoen brukes til investeringer på gården.
Inntektsgapet mellom bøndene og andre yrkesutøvere må tettes, slik at det fortsatt vil være mulig å drive landbruk i Norge framover. Dette er blant annet viktig både for selvforsyning, bærekraft, matsikkerhet og beredskap. Videre må fordelingen av inntekter fra bøndenes produksjon skje på en bedre måte, slik at en langt større andel av inntektene faktisk går tilbake til bonden. Økning i matvarepriser må også bety at bøndene får bedre betalt for maten de produserer.
Senterpartiet ønsker også at rutiner og regelverk knyttet til størrelses- og kvalitetskrav på frukt og grønnsaker gjennomgås, for å forhindre at store mengder brukbar mat må kastes, fordi råvarene ikke oppfyller krav til størrelse m.v. Tilsvarende må det også tas en gjennomgang av mulighetene for å få større andel av kjøttet som faktisk produseres ut i markedet, med tilstrekkelige inntekter for bøndene, for å hindre svinn av f.eks. store mengder hønse- eller sauekjøtt.
Trøndelag Senterparti mener at:
- Det er viktig at Senterpartiet i regjering følger opp Hurdalsplattformen. Opptrappingsplanen for tetting av inntektsgapet er særlig viktig for å ta vare på muligheten vår til å produsere ren og trygg mat. Vi må øke beredskapen, og sørge for at verdiene havner der de skal i matmarkedet.
- De økonomiske og miljømessige verdiene av beitenæringa må fram i lyset, og inkluderes i klimakalkulatoren for landbruk. Klimakalkulatoren i landbruket slik den står i dag omfatter ikke hele aspektet av en landbrukseiendom og drift, verdien av skog og beite av utmark bør også inkluderes mer. Et bærekraftig distriktslandbruk er avhengig av utmarksressursene, samfunnet er tjent med de verdiene som skapes der, og samtidig hindres gjengroing av utmarka. Det er ingen tvil om at bedre sikring og utnyttelse av utmarksressursene til beitedyr vil bidra positivt til det grønne skiftet.
- Vakttilskuddet og stimuleringstilskudd i kommende jordbruksoppgjør må styrkes, for å få en velfungerende veterinærvaktordning i hele landet.
- Nødvergeretten i Naturmangfoldloven § 17 må utvides, slik at bestemmelsen gir både reineiere og bønder en reell mulighet til å beskytte tamrein og bufe mot angrep fra rovdyr, også i de tilfellene der rovdyrangrepet ikke er pågående eller «umiddelbart forestående».
- Investeringsfond bør være en lovregulert fondsavsetning, som skal sikre at gårdbrukerne har midler til investeringer i egen drift, parallelt med andre investerings-virkemidler. Investeringsfondet skal være et frivillig fond.
- Tilskuddene fra Innovasjon Norge må økes for å utbedre fjøs og driftsbygninger, og for å imøtekomme krav til dyrevelferd. Kostnadene for å bygge nytt samt å bygge om har også økt betraktelig samtidig som inntekten på landbruksdrift ikke har økt. Ved å øke prosentsatsene for tilskudd via innovasjon Norge kan man imøtekomme og skape bedre forutsetninger for utvikling av driftsform og fortsatt drift i årene som kommer.
-Sjølforsyningsgraden bør minst opp fra ca. 40 % til over 50 %
- Det er behov for bedre lønnsomhet i å dyrke norske grønnsaker med tanke på bærekraft og selvberging. Det bør oppfordres til å spise sesongvarer.
- Timetallet pr årsverk i jordbruket må endres til en mer levelig akkord for gårdbrukerne.