Vestfold blir snart etablert som eget fylke. Det er lite og tett befolket. Store deler av befolkningen er bosatt i byer langs kysten. Presset på arealer i kystnære områder er stort. For å unngå nedbygging av natur har man valgt å fortette i allerede urbaniserte områder. Det vil si at man velger å bygge mer i høyden i byene. Konkurransen om de allerede utbygde områdene øker, og boligprisene hos oss ligger i landstoppen blant fylkene. Utfordringen er at økt tilflytting krever at infrastrukturen rundt byene må bygges videre ut. Dette er også svært arealkrevende og koster samfunnet store summer. Slik har vi fått en ond sirkel. Vi må med andre ord gjøre mer enn i dag for å lette presset på nedbygging av matjord og natur.

I indre deler av Vestfold er bildet annerledes. Her ser man lite tegn til nybygging av boliger. Infrastrukturen ligger der med ferdig utbygde veier, skoler og barnehager de fleste steder. Her er det ikke behov for ny infrastruktur på lenge ennå. Samtidig blir befolkningen eldre og barne- og ungdomskullene blir mindre. I flere bygder er nærskolen utsatt for nedlegging på lengre sikt hvis trenden fortsetter.

I Tønsberg gjelder dette både Undrumsdal og Barkåker. Dette la kommunedirektøren la fram som egen sak i fjor. I Larvik er Hvarnes skole utsatt. Dette er en trend vi kjenner fra resten av landet. Hvis nærskolen forsvinner, forsvinner barnehagen og etter hvert nærbutikken. Grunnlaget for livet på bygdene svekkes. Kysten blir overbefolket og innlandet avfolkes.

Bærekraftige grendesamfunn

Noe har blitt borte i debatten om klima- og miljøpolitikk. Vi må ha bærekraftige byer, men vi må også sikre bærekraftige klima- og miljøbygder. Ved å opprettholde spredt bosetting i fylket vårt konsentrert rundt lokale bygdesentra letter vi presset på utbygging i byene våre. Samtidig er grendene bærekraftige med kort vei til skole, barnehage og det lokale handelssenteret. For mange er nærheten til naturområder av stor betydning. Det skal vi ta vare på.

Når ungdom skal søke jobb eller stifte familie, er forholdene på bo- og arbeidsmarkedet avgjørende, samt andre forhold som skaper bokvalitet. Folk gjør det som svarer seg best totalt sett. Det viktige er at det er rimelig og bra å bo på bygda, og at det finnes arbeid å få, skriver bygdesosiologen Reidar Almås i den nylig utgitte boken «Kva skjer i Bygde-Norge» (2023).

Her må vi ha to tanker i hodet samtidig. Hvis vi fortetter i byene langs kysten må vi også tillate noe mer spredt boligbygging i grendestrøk truet av skolenedlegging. Å utnytte ledig skole- og barnehagekapasitet er god klima- og miljøpolitikk. Mange arbeidsplasser med redusert behov for reisevei kan også etableres i distriktene. Vi ser at stadig flere tar i bruk hjemmekontoret i tiden etter pandemien. Det åpner for nye muligheter også på bygda.

Vestfold Senterparti mener at også distriktene i fylket må ha mulighet for å utvikle seg gjennom boligbygging og næringsutvikling, når dette ikke er i konflikt med nasjonale mål for jordvern og naturmangfold. Det er viktig å verne matjorda. Vi tar også vare på bygda di.