Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende rettighet og en viktig dimensjon i mange mennesker liv. Dette skal understøttes av en politikk som ivaretar ulike tros- og livssynssamfunn sine muligheter til å utøve sin tro.
Vårt land er hjem for borgere med røtter i ulike kulturer, med flere ulike religioner og livssyn. Dette gjør Norge til et rikere samfunn.
Senterpartiet mener at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Vi mener at det i et mangfoldig samfunn som vårt er nødvendig med en stat som likebehandler alle innbyggere, og bidrar til å gjøre retten til tros- og livssynsutøvelse reell. Mangfoldet av trosretninger og livssyn i befolkningen må reflekteres i politisk, økonomisk, juridisk og institusjonell likebehandling av tros- og livssynssamfunn.
Senterpartiet vil:
– Sikre økonomisk likebehandling, med et minstekrav til antall medlemmer, og ikke-diskriminering av alle tros- og livssynssamfunn.
– Stille krav om at representanter i styringsorganer som forvalter statlig støtte hos tros- og livssamfunn, er demokratisk valgt og at begge kjønn representeres.
– Sikre at offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn skal brukes i Norge og i samsvar med norsk lov.
– Støtte restriksjoner når det gjelder finansiering av trossamfunn fra utlandet.
– Stille krav til personer som kommer til Norge for å praktisere som religiøse ledere, om at de skal ha eller skaffe seg kunnskap om sentrale verdier i det norske samfunnet og den religiøse rådgivningsrollen.
– Bekjempe antisemittisme og muslimfiendtlighet.
– Bekjempe negativ sosial kontroll og forby konverteringsterapi/homoterapi.
– Beholde sognet som grunnleggende enhet i Den norske kirke med status som selvstendig rettssubjekt.
– Sikre Den norske kirke forutsigbare økonomiske rammebetingelser som ivaretar lokal tilstedeværelse.
– Videreføre den finansielle ansvarsdelingen mellom staten og kommunene når det gjelder Den norske kirke og videreføre lokalsamfunnets ansvar for kirkebygg og gravplasser.
– Opprettholde begge lokalkirkelige organer; de kirkelige fellesrådene og menighetsrådene, men tydeliggjøre arbeidsfordelingen mellom dem. Menighetsrådenes innflytelse bør styrkes.
– Videreføre adgangen til å avholde skolegudstjenester. Deltakelse må være frivillig.