Plast finnes over alt, både i store biter og som mikroplast. Det er veldig nyttig, men har også blitt et stort problem. Forskning, næringsutvikling, politikk og våre egne handlinger må alle sammen spille på lag for å stoppe pastforurensningen.
#BeatPlasticPollution er slagordet for markeringen av verdens miljødag 5.juni i 2023. Og vi i Senterkvinnene vil bruke denne anledningen til å sette fokus på akkurat dette miljøproblemet. Noe av løsningen ligger i å kildesortere bedre både som privatpersoner og bedrifter, plukke søppel i gater og på strender, men dessverre er plast så mye mer enn det vi kan se og ordne opp i som privatpersoner.
Plast har i løpet av de siste 70 årene gitt oss store fordeler. Det er et medgjørlig, allsidig og slitesterkt materiale som brukes i alt fra medisinske apparater til trygg lagring av mat. Men tiår med økonomisk vekst og økende avhengighet av plast har ført til en flom av søppel som ingen har kontroll over. Dette søppelet ender i stor grad opp i innsjøer, elver, kystområder og til slutt i havet. Det skaper en dominoeffekt av problemer. Selv på verdens mest avsidesliggende og utilgjengelige steder som Marianegropa og Mount Everest kan man finne biter med mikroplast som kommer fra menneskelig aktivitet flere kilometer unna. Via næringskjedene finner vi det også i matjord og helt inn i kroppene til dyr og mennesker.
Plast utgjør den største delen av marin forsøpling, hele 85%, og er aller mest skadelig og vanskelig å bli kvitt. Det er en voksende trussel i alle økosystemer og det trengs både politisk vilje og rask handling fra myndigheter over hele verden for å håndtere den kommende krisen. De 11 millioner tonn med plast som nå ender opp i havet hvert år, vil tredobles i de neste 20 årene hvis vi ikke får kontroll på plastproblemet. Det betyr at innen 2040 vil 23-37 millioner tonn plast ende opp i havet årlig, det tilsvarer 50 kilo per meter kystlinje i hele verden.
Det er vanskelig å se for seg hvordan vi skal klare oss uten gummigranulat i fotballbaner, få bildekk som ikke slites, unngå å miste fiskeredskaper og rydde opp i alle «gamle synder», men vi har ikke noe valg. Forskning, næringsutvikling, politikk og våre egne handlinger må alle sammen spille på lag for å stoppe pastforurensningen.