Senterpartiets landsstyremøte er partiets høyeste organ mellom landsmøtene, og viktige politiske saker skal behandles. Det er en alvorlig tidsalder, økonomisk styring er viktigere enn noen gang, og det aller viktigste må prioriteres. Senterkvinnene er selvfølgelig til stede og her kan du lese innlegget fra leder Wenche Skallerud.
Kjære landsstyre
Takk for en inspirerende og flott tale av Trygve og Marit.
Jeg kommer nettopp fra »Grønn Inspirasjon», Senterkvinnenes årlige helgesamling hvor nettopp inspirasjon til vårt politiske arbeid står i fokus. Og jeg kan love dere: her skjer det masse spennende politikkutvikling fra representanter i hele landet, i tillegg til at det bygges gode nettverk mellom engasjerte kvinner.
Senterkvinnene er en viktig meningsbærer for kvinnepolitikk i Sp, vi er opptatt av de typiske partisakene - men det er også viktig å fremme typiske kvinnesaker, nettopp fordi vi også har fått en større bredde i våre velgergrupper. Kjente saker er: Kvinnehelse og deriblant en styrking og oppbygging av fastlegeordningen, og fokus på vold i nære relasjoner som angår kvinner og deres barn. Og ikke minst: fokus på klima og miljø og hva vi kan bidra med NÆR folk
Nye etiske retningslinjer skal vedtas i landsstyret, en sak som Senterkvinnene «eier», vi er svært fornøyd med at innstilling til vedtak er i tråd med våre innspill og forslag. Seksuell trakassering er tydeligvis ikke noe man er ferdig med selv med tydelige retningslinjer, men vi skal sørge for at dokumentet gjøres «levende» i partiorganisasjonen. Det skal være trygt å delta i politisk arbeid!
Det skal også behandles forslag til nye vedtekter, og hvor det er presentert tre ulike modeller. En av de er å desimere Senterkvinnenes representasjon- et forslag vi ikke trodde var mulig. Heldigvis ser det ikke ut til at dette blir vedtatt og det skal til endelig behandling på Sp sitt landsmøte i mars -23.
Senterpartiet i regjering i en svært utfordrende tid, og det blir ingen belønning på meningsmålingene. Det er mange forklaringer på sviktende oppslutning, trøsten er at «manns minne» ikke varer så lenge av gangen. Tydelig lederskap i en tøff tid vil gi oss respekt på sikt tenker jeg, og vi i Senterkvinnene skal være støttende inn i organisasjonen vår og drive kontinuerlig politikkutvikling. Vi skal ta opp saker som ofte kommer under radaren i mediebildet og hvor Sp ikke markerer seg. Internasjonal solidaritet med kvinner, som kvinners rettigheter i Iran og saken om Masha Amini som ble drept fordi hun tok av hijaben. Kvinner og barns situasjon gjennom flukt, Ukrainske flyktninger eller de som blir utsatt for pushback i Hellas. Bildene av mennesker som aldri kom seg i land plager meg og burde plage alle som har et politisk ansvar for å ivareta mennesker på flukt.
Jeg er glad for at vi har vår egen Anne Beathe som bistands- og utviklingsminister, som tar nasjonal matproduksjon og gir oss sammenhengene mellom verdens matvarekrise og hvordan det kan settes inn tiltak som hjelper. Vinteren blir tøff med matkrise i verden, forståelsen av betydning av kornlagre vil kanskje øke i befolkningen.
Sp viser nå den grønne tråden i de sakene vi jobber med, alt til energiforsyning, velferdsordninger «nær folk» og totalberedskap i hele landet. Regjeringens oppkjøp av den store eiendommen Meraker Brug viser handlekraft for å sikre nasjonalt eierskap og hindre at eiendommen hadde falt på utenlandske hender. Dette er god senterpartipolitikk i praksis og det er merkelig å høre Sylvi Listhaug på politisk kvarter i morges argumentere mot å sikre nasjonal råderett i slike saker.
Krigen i Ukraina gjør at forsvarsbudsjettet øker og at de blir mindre til andre gode formål i kommende statsbudsjett, samtidig som prisveksten må dempes for at rentene ikke skal stige. Allerede i dag sliter en stor del av befolkningen med å betale regningene og ulikhetene øker. Vi har levd i en privilegert virkelighet i Norge og hvor solidariteten med vanskeligstilte nå utfordres både innenlands og andre land nær oss. Vi må sørge for at de som har minst ikke får det verre, at kutt i tilskudd ikke river ned dugnadsånden og frivilligheten som landet vårt er helt avhengig av for å få hverdagene til å gå opp. Senterkvinnene har et resolusjonsforslag om nettopp disse problemstillingene til dette møtet.
Oppe i alt det dystre som skjer rundt oss, er det viktig å se hva befolkningen faktisk kan bidra med sjøl i ei klimakrise som krever handling på mange politikkområder. Matfattigdommen øker og klimaendringene truer matsikkerheten. Samtidig kaster vi 1200 tonn spiselig mat hver dag i Norge, nok til å mette over en million mennesker. Det er systematisk sløsing med spiselig mat hele vegen, fra bonde til husholdning. Vi er IKKE på riktig veg, den frivillige bransjeavtalen henger bak egne delmål og vi kommer ikke til å oppnå målet om halvering innen 2030 uten flere virkemidler – vi må ha en helhetlig MATKASTELOV. Gjennom å innføre et produsentansvar for matsvinn skal denne sikre håndtering og forebygging av matsvinn i hele verdikjeden. En lov vil kunne styrke Matsentralene og donering av spiselig mat til veldedige formål, økonomisk insentivere bransjen til å forebygge svinn og finansiere infokampanjer overfor husholdningene. Matsvinnet koster og i den andre enden er det forbrukerne som betaler og vi som et politisk parti må handle nå!
En bærekraftig klespolitikk er et område hvor kommunene også kan gjøre en stor innsats i de offentlige innkjøpene, både med å kreve miljømerking av tekstiler og sørge for gjenbruksmuligheter og reparasjoner. Det handler om sirkulær økonomi og kampen mot overforbruket og i regjering har vi politiske virkemidler lokalt og nasjonalt som vi må bruke, det haster på vegne av kloden vår.