Barnevernet trenger endring

I Norge er vi stolte av vår tradisjon for å ta vare på og beskytte barn. Vi innførte verdens første barnevernlov allerede i 1896 og etablerte verdens første barneombud i 1981. Barnevernet gjør et viktig og godt arbeid, men kan dessverre også gjøre stor skade. Målet er å videreutvikle og sikre et barnevern med høy kvalitet og tillit i befolkningen. Dagens ordning, der barnevernet har en dobbeltrolle som hjelper og kontrollør er en stor utfordring i denne sammenhengen. Barnevernsproffene ønsker at vi skal bruke begrepene omsorgsbarn og omsorgsfamilier fremfor fosterbarn og fosterhjem.

Barn som opplever at barnevernet tar over omsorgen er i krise. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) har en sentral rolle i oppfølgingen av barn og unge, men i dag vil ikke BUP utrede eller hjelpe disse barna så lenge de bor i midlertidige hjem. Det kan ta opptil to år før omsorgsbarna kommer i omsorgshjem evt flytter hjem igjen. Dette setter livene deres «på vent». Det kan også gi store konsekvenser for omsorgsfamilier som opplever at barn og ungdommer de tar imot kan ha store og komplekse utfordringer som burde vært utredet før plasseringen.

Omsorgsbarn får som regel bo i omsorgshjem frem til de er ferdige med videregående skolegang, og har rett på ettervern fram til fylkte 25. Ungdommer som vokser opp hos sine foreldre får støtte og hjelp fra dem og familie, mens omsorgsbarna ofte ikke har noen de kan støtte seg til. Flere opplever at NAV, som er den instansen som kan ta over og være en viktig hjelp videre i livet, ikke er klare for dem. En årsak kan være at så lenge de bor i omsorgshjem er det barnevernet i de biologiske foreldrenes bokommune ved omsorgsovertakelsen som har oppfølgingen. Da er det evt NAV i omsorgsbarnets bokommune som skal ta over. Dette skjer ofte uten noen form for kommunikasjon mellom de to instansene. Noen av disse ungdommene er sårbare for å havne i dårlig miljøer. Derfor er det viktig at de har tilgang på veiledning evt. kan få  tilsyn de første årene de skal klare seg selv.

 Senterkvinnene mener at:

• Barn under omsorg av barnevernet som trenger hjelp må få rask hjelp og oppfølgingen fra dag én.
• Samværsomfang etter omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 4-19, og oppfølgingen av foreldrene etter barnevernsloven § 4- 16, må komme i samsvar med menneskerettighetene.
• I dag har barnevernstjenesten en dobbeltrolle som både hjelper og kontrollør, Det må vurderes om barnevernet skal deles i to hvor det blir klarere skiller mellom disse to rollene.
• I dette arbeidet bør sentrale aktører som Landsforeningen for barnevernsbarn, Organisasjonen for barnevernsforeldre, Fosterhjemsforeningen og Barnevernsproffene må tas med i arbeidet, slik at alle stemmer blir hørt. (Kommentar: Denne endres på bakgrunn av at “Barnevernsproffene” er en tilnærmet “privat aktør” - de er viktige men må ikke bli enerådende i det arbeidet som må gjøres)
• Det må komme på plass en ordning der det alle som flytter fra fosterhjem får mulighet for en veileder som de kan ta kontakt med og som følger de opp i denne kritiske fasen.