Bærekraftig skogforvaltning er både god klimapolitikk, god næringspolitikk og god miljøpolitikk. Det innebefatter bevaring av gammel skog, hogst, planting og stell.
Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert i Gro Harlem Brundtlands FN-rapport «Vår felles framtid» i 1987. Forfatteren Sidsel Mørch avsluttet prologen hun skrev da rapporten ble lansert slik:
Vi er skyldige alle
ingen går fri
Hvilken arv gir vi?
Blå er vår eneste himmel
grønn er vår eneste jord.
Her er vår eneste fremtid
nå setter vi våre spor.
Vi må velge grønne og fornybare løsninger for framtida om vi skal se barnebarna våre i øynene. Forvaltning og bærekraftig bruk av skog er kanskje det billigste og mest effektive klimatiltaket vi kan gjøre i Norge.
Senterpartiet vil ha en politikk som bidrar til å utnytte skogens klimapotensial bedre.
Skogens betydning og muligheter er understreket av FN flere ganger. Alle scenarioer fra FNs klimapanel for å nå klimamålene innebærer et så stort behov for mer biomasse at både planting av ny skog, kamp mot avskoging og økt bruk av biomasse er viktige tiltak.
Dersom hogst foregår på riktig tidspunkt, når skogen er hogstmoden, kan vi bruke biomassen til en rekke klimavennlige produkter. Alt som kan lages av olje kan i fremtiden lages av tre.
Skognæringa er også rammet av effektene av koronapandemien. Senterpartiet foreslo derfor å videreføre krisepakken for skogbruket i 2021 så vi sikret aktivitet i skognæringen.
Det er viktig å sette inn tiltak for å sikre størst mulig opptak av karbon i de skogene vi allerede har. Tilskudd til tettere skogplanting, gjødsling av skog og skogplanteforedling, gir økt tilvekst og dermed økt opptak av karbon. Det er mulig å øke opptaket med 2,4 millioner tonn årlig de neste 70 til 100 årene.
Da er det paradoksalt at regjeringa de siste årene har regjeringen brukt fire ganger så mye penger over statsbudsjettet på vern som på bruk og forvaltning. Dette må snus! Senterpartiet vil derfor bevilge til sammen 110 millioner kroner utover regjeringens forslag til klima- og skjøtselstiltak i norsk skog.
Senterpartiet vil ha en handlingsplan for hvordan vi skal bruke skogen som klimaløsning. Forslag om dette har regjeringen stemt ned flere ganger.
I forbindelse med behandlingen av Klimaplan for 2021–2030 foreslo Senterpartiet: En tilskuddsordning for planting av skog i klimasammenheng for å øke skogens CO2-opptak. Innføring av tilskudd for uttak av hogstavfall som stimulans til produksjon av biodiesel og bioenergi. Å gjøre grep slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og renovering. Regjeringspartiene stemte mot disse forslagene. Foreløpig har ikke regjeringen gjort noe konkret for å sikre norsk skog som klimatiltak.
Regjeringen har derimot gitt EU muligheten til å bestemme hvor mye vi skal hogge. EUs nye klimaregelverk og regneregler for skog vil med all sannsynlighet gi store utfordringer for Norges muligheter for å nytte skogressursene i klimaarbeidet. Senterpartiet mener det er uansvarlig av regjeringen å overlate til EU å bestemme hvor mye skog Norge skal hogge. Norge trenger en klimaplan tilpasset Norge, ikke en klimaplan tilpasset Brussel og Paris.
Senterpartiet har vært klare på at regjeringen, som et minimum, må sørge for at Norge kan utnytte det handlingsrommet som ligger i EU-regelverket, slik at vi kan bruke skogens fulle potensial i klimaarbeidet.
Forvaltning og bærekraftig bruk av skog er kanskje det billigste og mest effektive klimatiltaket vi kan gjøre i Norge. Potensialet er enormt, men det haster med å komme i gang. Senterpartiet vil sette naturen i arbeid for å vinne klimakampen.