Finnmark er på alle måter det mest særegne, mangfoldige og kontrastfylte området i landet. Vi som bor her biter oss fast, på tross av at det er værhardt, lange avstander uansett hvor man skal, dyrt å forflytte seg, dyr frakt og stadig færre tilbud og tjenester.
Jeg er stolt av å representere et parti der både ledelsen og stortingspolitikere virkelig har reist ut og sett, opplevd og lyttet til Finnmark. Som forstår Finnmark. Og som vil satse på Finnmark.
Det ble gjort ett stort arbeid med å utforme en egen plan for nord, der det er nedfelt bl.a. reduserte priser på kortbanenettet for fly, reduserte skatter og avgifter, styrket beredskap, bedre helsetilbud, mer lokalt selvstyre, høyhastighetsbredbånd til alle, mere arbeidsplasser i fiskeindustrien, flere statlige arbeidsplasser, satsing på industri, jordbruk og reindrift, og bedre veier og fergetilbud. Høyres Vetle Langedahl flyr rett i strupen på tiltakene, og stempler oss som populistiske, for øvrig ett ord Høyre nå har slitt ut. Samme Langedahl hevder vi ikke har råd til dette, men har derimot ingenting å klage på for alle millioner og milliarder som brukes på satsinger i sør.
Realiteten er at Høyre ikke har klart å snu fraflyttingen i nord, men de har brukt tvang og trusler for å omrokere i alle strukturer og etater, og således skapt stor usikkerhet for fremtida. Senterpartiet sier; «Vi skal ikke investere i landsdelen fordi vi syns synd på Nord-Norge. Vi skal investere i landsdelen fordi det er avgjørende viktig for hele Norge med en positiv utvikling i nord». Senterpartiet mener vi har rett og slett ikke har råd til å la være å satse i nord.
Senterpartiets mål om bygdevekstavtaler er noe jeg personlig virkelig har troen på for Finnmark, for det er vi selv som best kan identifisere våre utfordringer og behov. Ved å skreddersy langsiktige avtaler med staten om tiltak som sikrer næringsutvikling, tror vi den negative befolkningsutviklingen kan snus. Men da må vi få fylket vårt tilbake, og en ny giv. Vi må føle at vi blir sett og lyttet til, og at det gjøres prioriteringer som gjør hverdagen vår litt enklere.
Politikk funker. Det er ikke fornuftig å sende fisk til Kina for å produsere den. Men dessverre er det lønnsomt i dag. Storkapitalen og bedriftsøkonomisk tankegang har fått råde for lenge, og vi må gjøre grep slik at det samfunnsøkonomiske igjen kommer i fokus. Det som er fornuftig for samfunnet må nå bli lønnsomt, og det kan styres politisk. Både i industrien, primærnæringene, i helseforetaksmodellen, i skoleverket og i forhold til beredskap, drives det som en butikk. Lønnsomhet regnes i de enkelt regnskap, og ikke for utviklingen av samfunnet. Mange kommuner er på smertegrensa for å kunne tåle mere befolkningsnedgang. Vår kjære Arthur Arntzen sa en gang; «et skal sannelig mye folk til i Nord førr å opprettholde ei sånn stabil frafløtting». Vi kan alltids flire litt av dette, men det er jo egentlig bare til å gråte av. Regjeringens medisin har vært at kommunene må slå seg sammen, som om det skulle hjelpe.
Senterpartiet vil vi gjøre nødvendige grep for å snu utviklingen rett vei. Vi vil sikre fortsatt gode tilbud og tjenester nær folk, også i Finnmark. Ved å satse på nord vil også viljen til å satse i nord
snu.
Vi trenger ett sterkt Senterparti, og ett sterkt Senterparti trenger flere stemmer fra nord.