Dette argumentet brukes rått i argumenteringen for kommunesammenslutninger.
Men vil utdannet og kompetent arbeidskraft søke jobber i en kommune som utreder avvikling av seg selv? Og vil dyktige medarbeidere vi har i dag – og som vi er avhengige av for å få utført viktige arbeidsoppgaver – søke seg bort fra en kommune som kan virke å være i oppløsning? Får vi i stedet en tapping av fagmiljøene?
Jeg ser med undring på mange av Enebakks polikere som med entusiasme pålegger rådmannen å utrede full partering av bygda, eller at hele kommunen enten slutter seg til Rælingen/Nedre Romerike i nord, eller at hele kommunen søker vestover mot Ski og Oppegård, ev. mer av Follo! Jo kortere fartstid i Enebakk, jo mer entusiastiske virker de. Samtidig advarer en allerede «kjørt» rådmann om at alt utredningsarbeidet fører til at andre viktige arbeidsoppgaver må settes på vent.
Vi må få avsluttet dette racet mot avvikling av bygda vår. Vi bør nå vite nok til at vi kan konkludere med at dette ikke fører med seg noe godt. Det er nesten ingen interesse for å ta inn hele eller deler av Enebakk blant innbyggerne i verken Ski, Oppgegård eller Rælingen. Da kan vi heller ikke vente at politikerne i disse kommunene vil legge mye ressurser i hele eller deler av Enebakk etter noen år når man er tilbake i den lokalpolitiske hverdagen. Og argumentet mot interkommunalt samarbeid (= lokaldemokratisk underskudd?) holder heller ikke. Store kommuner har ofte ennå flere samarbeidsrelasjoner enn små kommuner. I Danmark ble det flere interkommunale selskaper i de nye store kommunene, enn det var i de mange små gamle kommunene.
Jeg mener at kommunestyret nå må konkludere med at vi slår ring om bygda vår og avslutter den destruktive prosessen vi nå er inne i.
Kjell Dehli
Gruppeleder Enebakk Sp