Frivillighet og vårt demokrati
Bergen bystyre skal i neste møte behandle byrådets plan for frivillighet. Den har som hensikt å styrke frivillighetens posisjon, og kommer med forslag som kan bedre kårene for frivillig innsats og frivillige organisasjoner. Planen tar blant annet utgangspunkt i stortingsmelding nr 39 2007, Frivillighet for alle, men det vises også til Solberg-regjeringens mål om å fri frivilligheten fra byråkratisering og politisering. Det er imidlertid betenkelig at byrådet er så føyelig for Solberg-regjeringen at det frivillige arbeidet i de politiske partiene nesten ikke vies oppmerksomhet i frivillighets-planen.
Mangel på omtale av politiske partier blir enda mer spesiell når et av hovedområdene som behandles i planen er demokrati og samfunn. Har byrådspartiene glemt sitt utspring, frivilligheten i de lokale partilagene?
Frivillig deltagelse fremholdes som et ideal for integrasjon, samhold og utvikling av levedyktige lokalsamfunn og nærmiljø. Som vanlig gode ord fra byrådet, men de etterleves ikke godt nok i praksis.
For i praksis er det konkurranse-demokratiets spilleregler som følges. At deltagelse har lav anseelse gjenspeiles i byrådets konsentrering av makt til seg selv. Bydelsstyrene er for lengst nedlagt og selv byrådspartienes egne representanter er i stor grad henvist til å være stemmekveg for byrådet.
Deltager-demokratiet bør derfor styrkes for å utnytte de ressursene som finnes utover de syv politikerne i byrådet. Deltakelsen kan økes dersom konkurranse-demokratiets logikk nedtones og slik at byrådet handler mindre taktisk overfor opposisjon og egne innbyggere.
Politisk deltagelse og engasjement kan øke dersom byrådet gjenoppretter bydelsstyrene, men kanskje viktigst er det at byrådet blir bedre på informasjonsflyt. Bystyremøtet 26. januar er overlesset med store saker, noe som kan lede til mindre grundig politisk saksbehandling av viktige, prinsipielle saker for byen. I en logikk for konkurranse-demokrati er slike grep ikke uventet, mest mulig makt på færrest mulig hender er det som søkes. Og det ligger selvsagt også makt i å styre informasjonsflyten.
Informasjon er råstoffet som politikk utformes fra. Uten informasjon er det vanskelig å utøve innflytelse. Mangel på informasjon er for eksempel en gjenganger i frivillige FAU-representanters kritikk mot byrådet. Taktikken er imidlertid en annen når byrådet velger å overøse bystyret med store saker. Da vet byrådet at opposisjonen vil slite med å behandle alt som kommer, noe som også gjør det vanskelig å drive opposisjonspolitikk. Saks- og informasjonsoverbelastning i bystyret har vært et tema ved flere anledninger, blant annet ved behandling av skolebruksplanen for noen år siden. Den ble også behandlet i en røys av andre saker.
Deltager-demokratiet i Bergen sliter under konkurranse-demokratiets strategiske grep. Byrådet har enda ikke skjønt at de ved å fortsette sin strategi risikerer å bli satt sjakk matt i flere saker enn bybanesaken.
Et første grep i retning av et mer deltagerorientert demokrati vil være å synliggjøre hvilken innsats som gjøres av frivillige i de politiske partiene. Det første og viktigste grepet er imidlertid at byrådet begynner å dele informasjon på en slik måte at det blir tid for grundig politisk behandling av viktige saker i bystyret. Det kan vitalisere den politiske debatten og få flere til å melde seg til frivillig politisk arbeid.
Per Roald Hasborg, leder Bergen Senterparti