Meny
Bli medlem

Skoleutbygging og økonomi

Sist endret: 20.03.2017 #Enebakk
Her er noen av de momentene politikerne må ta hensyn til i forbindelse med utvidelse av skolekapasiteten i Ytre Enebakk.

Skoleutbygging og økonomi i Enebakk kommune
 

Skoleutbygging

I forbindelse med utvidelse av skolekapasiteten i Ytre Enebakk ønsker Enebakk Senterparti at det utarbeides en skolebruksplan for å kartlegge hva slags behov en vil ha framover, og en oversikt over hva slags alternative løsninger en har for å dekke disse behovene. De siste årene har de styrende partiene i Enebakk imidlertid brukt millioner av kroner på arkitekt-konkurranser og annen planlegging som kan vise seg å være helt, eller delvis, bortkastet.

Det viktigste for Senterpartiet er at vi skal ha et godt innhold i skolen – god lærertetthet og læremidler. En utbygging av skolekapasiteten er et stort løft for kommunen, og jo større investeringene blir, jo mindre vil vi ha igjen til drift av blant annet skolen. Hvor rasjonelle driftsstrukturer vi bygger er også viktig for størrelsen på de årlige driftskostnadene.
 

Senterpartiet er redd en gjennomføring av vedtaket om utbygging av kjempeskolen på Kvernstua vil føre til en vesentlig innstramming også på andre tjenesteområder i kommunen som f.eks helse/omsorg, kultur, vedlikehold, skole/barnehage i resten av kommunen.

Dessuten er vi skeptisk til å lage en stor skole med nesten 800 plasser, med utviklingsmuligheter til nesten 1.000 elever for de aller minste elevene. Vi mener at hvis en skal ha store skoler får dette være for de eldste elevene. Men Senterpartiet er ikke et parti for nedleggelser, enten det gjelder lensmannskontor, kommunen eller skoler. Vi ønsker ikke å legge ned Mjær ungdomsskole.

På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen kommunen har satt seg i må en se på alle muligheter. Dette inkluderer utvidelsesmuligheter på Ytre Enebakk skole i kombinasjon med Bjerkely. En må også kunne vurdere å flytte over det eldste klassetrinnet fra YES til Mjær for at en ikke skal få en for stor skole.

Den økonomiske situasjonen
Enebakk kommune har de senere årene satt seg i en vanskelig økonomisk situasjon, og kommunen bruker i dag mer til drift enn det er inntekter til. I mai foreslo rådmannen derfor at politikerne skulle kutte 4,6 millioner i inneværende år og 11,6 millioner i 2012 for å komme driftsmessig balanse. Kommunestyret klarte for 2011 å kutte 639.000 i drift + tappe 782.000 fra et driftsfond, og kutte 2,1 million i 2012. Resten av overforbruket ble skjøvet foran seg til etter valget. 11,6 millioner tilsvarer ca 25 årsverk. Det er ca 500 årsverk i Enebakk kommune. Lønn utgjør størstedelen av budsjettet, og et kutt for å komme ned på et nivå til det vi har inntekter til vil gi færre lærere, sykepleiere og annet personell som gir innbyggerne konkrete tjenester.

Kommunen er nå i denne situasjonen til tross for:

  • at vi de siste årene har hatt rekordlave renter på våre lån
  •  at vi i perioden 2005-2010 har lånt opp store summer til investeringer. Når vi har fått tilbake 39 millioner i momsrefusjon har disse blitt ført inn i driftsregnskapet som en inntekt, og ikke brukt til nedbetaling av lånene.
  • at kommunen har tæret på forskjellige fond.
  • at kommunene fikk et solid inntektsløft etter at den rød-grønne regjeringen tok over.

I en situasjon med “dopede” driftsbudsjetter har en allikevel problemer med å få årsbudsjetter og økonomiplaner til å gå i balanse. Selv om en regnskapsteknisk har kommet ut med små overskudd, har det driftsmessig gått mye dårligere.

Kommunen har i følge årsmeldingen for 2010 en gjeld på ca 375 millioner. Dette utgjør en gjeldsandel på 71,8 % av kommunens driftsinntekter, mens Fylkesmannens anbefalte maksimale gjeldsgrad er på 50 %. Gjeld utover dette går utover tjenestetilbudet. Ved en normalisering av rentenivået vil økte rentekostnader gjøre store innhogg i kommunens driftsbudsjetter – dvs mindre tjenester til innbyggerne.