Som sykepleier plukker man opp litt på sin vei. Er det en ting man i alle fall har lært gjennom studie og virke, så er det at teori og praksis sjelden sammenfaller hos hver pasient. Vi er alle ulike personer med forskjellig utgangspunkt og muligheter for å takle sykdom. En tilstand som hos en pasient kan være uproblematisk og lett håndterbar, kan være dråpen på begeret hos en annen. Det bør det tas hensyn til i sykelønnsordningene. Disse forslåtte kuttene vil i praksis si at det vil bli vanskeligere å være syk i Norge. Sikkerhetsnettet som fins i dag vil smuldre opp. Klasseforskjellene vil automatisk øke og man vil skape en ytterligere belastning for den som er syk. Når man er syk så har man nok med å konsentrere seg om å komme seg på bena. Å føye på en økonomisk bekymring vil fra mitt ståsted være helt uholdbart og uaktuelt. Jeg vil gjerne være med å diskutere om det kan tilrettelegges bedre for den syke i dag. Å få lov til å arbeide, skape og bidra er absolutt noe vi må legge til rette for hos dem som kan det. Men vi må heller ikke frata dem som ikke kan klare dette, rettighetene sine. Det er viktig med klare visjoner om raskt tilbake i arbeid. Dette forslaget fra opposisjonen er ikke et av dem. Dette er et forslag som rammer nettopp deg når du trenger det minst.
En bekjent av meg mistet sitt ufødte barn for en stund siden. Det førte til at hun ikke klarte å jobbe på en god stund av ulike, og helt fullt forståelige, grunner. Da hun for litt siden søkte om en forsikring fikk hun avslag. Det ble begrunnet med at hennes sorgreaksjon etter tap av et barn var unormalt lang. Unormalt lang! Hvem skal fortelle oss hvor lang sorgreaksjon vi skal ha? At et forsikringsselskap driver denne absurde praksis kan jeg gjøre lite med. Men vi kan unngå at dette også blir praksis i vårt offentlige helsevesen.
Mari Mykland
Gruppeleder, Froland Senterparti