Senterpartiet har fremmet forslag om å frita selskap med under 30.000 kunder fra kravet om det funksjonelle skillet. - Det ser ut til at det er gode muligheter for at fornuften seirer og at det blir flertall for forslaget, skriver Ole André Myhrvold.
- av Ole André Myhrvold, medlem i energi- og miljøkomiteen for Senterpartiet
Endringer i energiloven
I mars 2016 vedtok Stortinget endringer i energiloven, med nye bestemmelser om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og all annen virksomhet. Endringene skal tre i kraft 1. januar 2021, og vil gjelde alle nettselskap, uavhengig av størrelse. Kravet om funksjonelt skille har vært sterkt kritisert – både for å være byråkratiserende og fordyrende, men også fordi endringene ville slå særlig uheldig ut for mindre nettselskaper.
Sp foreslo endringer i det funksjonelle skillet
Senterpartiet satte i desember 2017 frem forslag om endringer i det funksjonelle skillet for nettselskapene. Forslaget innebærer krav om en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak. Videre foreslår Senterpartiet endring slik at nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, gis unntak fra kravet om funksjonelt skille. Saken behandles i Stortinget nå i mars – altså knapt ett år etter forrige vedtak.
Et godt strømnett
Senterpartiets utgangspunkt har vært at vi har et godt strømnett her i landet, og at bransjen har fungert godt. Vi mener det heller ikke er dokumentert at det skulle være betydelige, systematiske forskjeller på selskapenes evne til å drive energiforsyning og strømnett, og vi er ikke enige med Regjeringen i at det er en uoversiktlig situasjon i regional- og distribusjonsnettet i Norge.
Uten økonomiske eller samfunnsmessige utredninger
Senterpartiet har også vært kritiske til at lovendringen ble behandlet uten at det lå verken økonomiske eller samfunnsmessige utredninger til grunn. Det som tilsynelatende lå til grunn var en ideologisk fundert mulighet for å gjennomføre betydelige strukturendringer i nettbransjen, og sørge for at det var de store nettselskapene som fikk en fordel av dette. Senterpartiet mener at Regjeringen gjennom dette bidrar til å påskynde unødvendige strukturendringer i nettselskap over hele landet. I dag har vi om lag 145nettselskap i Norge, hvorav mange er små, lokale og kommunalt eide selskap.
Nettselskap er samfunnsaktører
Dette er en modell som har lagt grunnlaget for bygging og drift av viktig infrastruktur i hele landet, og små og mellomstore nettselskap er ofte lokale samfunnsaktører. KS Bedrift har vært tydelige i sin argumentasjon og påpekt flere forhold som taler mot innføring av det funksjonelle skillet, blant annet har det helt riktig vært påpekt blant annet i leserinnlegg i flere lokale aviser at «Det samfunnsmessige regnskapet til de mindre kraftselskapene er solid. Selskapene bidrar med positive ringvirkninger i lokalsamfunnene, blant annet ved å anskaffe lokale varer og tjenester og bygging av fiber til innbyggere og næringsliv.»
Kundene som må betale
Senterpartiet mener dette er et viktig poeng, og vil understreke at det er nettopp disse selskapene som nå kan få betydelige merkostnader og krav til økt byråkrati som følge av et helt unødvendig krav. Dette er det i sin tur kundene som må betale for, og det mener Senterpartiet gir urimelige og lite rettferdige utslag.
Flertall for Senterpartiets forslag
Saken ligger nå til behandling i Stortingets energi- og miljøkomite, og det ser ut til at det er gode muligheter for at fornuften seirer og at det blir flertall for Senterpartiets forslag.