EØS-avtalen svekker folkevalgtes muligheter til å holde valgløfter dermed folks tillit til folkevalgte. Årsaken er sjølsagt at EUs fire friheter overstyrer folkevalgtes valgløfter, som krever styring og korrigering av de frie markedskreftene. Dette faktum er viktig i debatten om EØS-avtalens framtid i Norge, skriver Per Olaf Lundteigen.
Av Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Buskerud
Stortingsflertallet kan nok prøve å overse den økende utrygghet for arbeid og trygg inntekt hos arbeidsfolk. Denne taktikken vil imidlertid ikke lykkes. Dette fordi folk i flere yrker erfarer de negative sidene ved fri og ikke-regulert arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden. Det er ikke mulig å oppnå full sysselsetting og et velorganisert arbeidsmarked i Norge med EØS-avtalen.
Ny debatt presser seg fram fra golvet i norsk arbeidsliv, representert ved fagforeningsledere, som har arbeidsskoa på. Senterpartiet står sammen med disse. Regjeringen har åpent erkjent at EØS-avtalen overstyrer avtaler i norsk arbeidsliv, f.eks. Verkstedoverenskomsten. LO har kongressvedtak på at dette ikke kan aksepteres innenfor EØS-avtalen.
Når Storbritannia går ut av EU og samtidig sier at det ikke er aktuelt med noen EØS-avtale, må det bli en grundig debatt om EØS-avtalens framtid også i Norge. Da Stortingsflertallet vedtok EØS-avtalen i 1992, var det ingen – verken Gro Harlem Brundtland eller Europabevegelsens tilhengere i Stortinget – som mente at dette skulle være en varig avtale. Nå har den vart i 23 år.
Jacques Delors, som var president i Europakommisjonen fra 1985 til 1995, var sentral i utformingen av EU-grunnloven, Maastricht-traktaten med de fire frihetene. Han har senere erkjent at dette innebar store svakheter. Maastricht-traktaten svekker folkevalgte sin mulighet til å korrigere kapitalkreftene på alle samfunnsområder. I arbeidslivet skapes derved utrygghet som gir grobunn for sosial uro og politikerforakt.
Tidligere leder av Europabevegelsen, Svein Roald Hansen (Ap), uttalte torsdag 30. november under EU/EØS-debatt i Stortinget at man ikke kan lulle seg inn i en illusjon om «at all makt er i denne sal». Slik snakker en unionstilhenger som ønsker at norske velgere gjennom sine folkevalgte skal få innsnevret sin politiske makt i Stortinget.